Verdidebatt

O JUL MED DIN GLEDE

På min pilgrimstur mellom Nazareth til Betlehem sang vi julesanger og sov under stjernehimmelen. Palestina var noe preget av fattigdom, men vi fikk mange og gode opplevelser på vår vandring på Vestbredden. Gustava Kielland ville ikke bare glede barna med et juletre, hun ville også gi dem en ny julesang i marsjakt. Hennes hensikt var at barna og de voksne skulle glede seg sammen på juletrefester og i hjemmene i jula.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I begynnelsen av november gikk jeg sammen med 30 andre turgåere fra Norge en vandretur fra Nazareth til Betlehem. Vi sang julesanger og overnattet under stjernehimmelen i Judeaørkenen, like utenfor Betlehem. Julesangene, juletreet og juletrefestene har vært og er en sentral del av vår julefeiring. Hvor finner vi noe opphavet til disse juletradisjonene? Gustava Kielland, prestekone på Finnøy og i Lyngdal i første halvdel av 1800-tallet, er en av de første i Norge som beskriver sitt juletre i sine egne erindringer. Gustava ville overraske sine barn med juletre i prestegården i Lyngdal. Hun fikk idéen fra sin bror som bodde i Danmark. Hun beskriver juletreet sitt på følgende måte:

Juletreet var tett besatt med hjemmestøpte lys, bestrødd med store gule og hvite evighetsblomster fra hagen, pyntet med silkebånd og perler for mine pikedager og med søster Saras fine, lange og brede silkebånd, behengt med epler, guirlander av rosiner som var tredd på en tråd og mandler i papirnett, og forsynt med simple hjemmelagede gaver- det fantes sjelden andre (Kielland, 1996, s. 214).

Gustava ville ikke bare glede barna med et juletre pyntet med småting som hun hadde for hånden, hun ville også gi dem en ny julesang. I den anledning skrev hun sangen: «O jul med din glede» og melodien var i marsjfart slik at barna og de voksne virkelig får svingt seg til sangen. Bruaset (2009) sier at sangen stod første gang på trykk i 1880 årene og at den først kom inn i sangbøkene tidlig på 1900-tallet. Gustava døde i 1887, og fikk aldri oppleve at denne sangen ble et kjært folkeeie. Bruaset (2009) understreker at mange opplevde at denne sangen brøt med de mer høytidelige julesalmene og at den ble sunget på juletrefestene når barna og de konservative voksne hadde blitt varme i trøya. Gustava organiserte og inviterte til juletrefest i Lyngdal der denne sangen ble et kjært innslag.

Hvem var så denne Gustava Kielland? Hun var først og fremst kjent som pioneren som startet opp den første misjonsforeningen i Norge i 1844, og antallet misjonsforeninger tidoblet seg gjennom 30 år i Norge. I boken: «Erindringer fra mitt liv» forteller hun at hun ble født på Kongsberg i temmelig trange kår. Da hun var 6 år flyttet familien til Stavanger som var et lite «Sibir» på den tiden. Faren avanserte til tollkasserer og han var musikalsk. Gustava lærte seg raskt å spille piano og det var mye musikk og glede i huset deres.  Faren hennes kom han hjem i pausene på jobben for å spise og spille lystig pianomusikk. Moren og Gustava danset til musikken. De deltok også i et musikalsk selskap for de kondisjonerte, lokalisert på Kongsgård, med levende musikk og dans. Kanskje det var dette som inspirerte Gustava til å skrive sin lystige julesang for barn med bevegelser til?

Hun giftet seg med prestestudenten Gabriel Kirsebom Kielland fra Stavanger og han var i studietiden blitt med i en brødremenighet inspirert av herrnhuterne i Oslo. Herrnhuterne fra Tyskland var etterfølgerne etter Jan Hus og de var en gren av husittene. Noen betraktet herrnhuterne som pietister og hengehoder. Denne menigheten hadde et brennende misjonsengasjement. Det endte med at Gustava ble med i dette fellesskapet. Gabriel startet opp som prest på Finnøy i Ryfylke og Gustava brukte lang tid å tilpasse seg livet på prestegården. Finnøybuene var staute og selvsikre av natur og dette førte til flere feider mellom presten og allmuen. Gabriel startet opp med husmøtet på søndagskvelden for folket på gården og etter hvert kom det flere til fra bygda. På disse samlingene var det også mulighet å gi penger til misjonsformål. Disse samlingene var i strid med konventikkelplakaten fordi presten samlet bygdefolket utenom sitt daglige virke. Han mottok brev fra biskopen om at disse samlingene måtte avsluttes umiddelbart. Likevel så fortsatte han, og Gustava fikk ansvaret for å ha samtaler med kvinnene på bygda som trengte en veileder og samtalepartner. Opplysningstiden la en sterkere vektlegging på individets selvstendige rolle uten hensyn til klassetilhørighet. Gustava hadde særskilte personlige evner og anlegg og hadde syn for å bruke de skjulte strømninger i tiden til å skape bærekraftige og godt organiserte samværsformer.

I år blir det feiret både Lutherjubileum og at det er 175 år siden Det Norske Misjonsselskapet (NMS) ble opprettet i Stavanger. Det fortelles at de svermeriske brødrevennene og de praktiske haugianerne var sentrale ved etableringen av NMS. Gabriel Kielland var med på å stifte dette misjonsselskapet og Gustava var med på å stifte misjonsforeningsbevegelsen, den første og største folkelige kvinnebevegelser i Norge. NMS gav kvinnene stemmerett i 1904, og det var 9 år før kvinnene fikk stemmerett i Norge.

På min vandring inn mot Betlehem møtte vi på noen gjetere med sin geiteflokk i det skrinne landskapet. Den ene gjeteren spilte på ei lita fløyte for å samle flokken sin. Mon tro om det var slik også da gjeterne fikk møte englene på Betlehemsmarkene. De fikk høre englesangen under stjernehimmelen og gikk inn mot Betlehem for å finne Jesubarnet englene hadde sunget om.

Det ble en stor overgang for meg å komme hjem fra Palestina til julepyntede kjøpesentre med mennesker som haster av sted med mange handleposer og med støyende julemusikk i bakgrunnen. På TV-en og nettet blir vi bombardert med mange og ulike julegavetips. Palestina var noe preget av fattigdom, likevel traff vi mange hyggelige og gjestfrie palestinere på vår vandring gjennom Vestbredden.  Gustava oppfordret menneskene til å komme sammen i hjemmene og til juletrefest i jula. Kanskje det å endre fokuset fra alle de materielle godene vi kan anskaffe oss, til å skape de gode opplevelsene sammen med andre, kan føre til: «O jul med din glede og barnlige lyst»?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt