Trond Skaftnesmo

naturviter, filosof, skribent og antroposof
2    0

De vise menn og stjernen

Både astronomi og arkeologi har bidratt til å gi en plausibel forklaring på Matteus' eksotiske beretning om de vise menn og stjernen.

Publisert: 20. des 2017 / 1854 visninger.

‘Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen’, heter det i Grundtvigs julesalme «Deilig er den himmel blå».

Litt kinkig med disse astrologene, vil noen mene. Men ellers er vel fortellingen om stjernen og de vise menn fra Østerland bare en from legende? Skjønt teologer flest synes å gå ut fra det, finnes det faktisk mye forskning som støtter opp om en historisk tolkning.

I den greske grunnteksten blir vismennene kalt magoi, en term brukt om babylonske stjerne­tydere. Det er dermed rimelig å anta at magernes ledestjerne var et astronomisk fenomen.

Skjønt hvilket? Alt fra kometer til supernovaer er foreslått. Men ingen kjente kometer eller supernovaer synes å passe. Og skjønt slike sjeldne hendelser nok kunne bli tillagt en stor
betydning, hørte de ikke til de regulære himmelfenomener som den babylonske astrologien var grunnlagt på. Dette var bevegelser og innbyrdes posisjoner til stjerner og planeter, som kunne beregnes for mange år fremover.

En trefoldig konjunksjon. Mange astronomer har forsøkt å løse gåten. Johannes Kepler var en av dem. I sitt verk Men Bibelen hadde rett (1977) forteller Werner Keller slik om dette:

«Like før jul, den 17. desember 1603, sitter den kongelige
matematiker og hoffastronom
Johannes Kepler en natt og iakttar gjennom sin skrøpelige kikkert to planeter som nærmer seg til hverandre – Jupiter og Saturn. De har satt hverandre stevne denne natt i stjernebildet fiskene. Konjunksjon kaller de lærde det, når to himmellegemer passerer hverandre på samme lengdegrad. Det hender at to planeter kommer så nær hverandre at de fremtrer som én eneste stjerne, hvis størrelse og lyskraft da kan bli meget betydelig.

Som nå Kepler sitter fordypet i sine beregninger, kommer han plutselig i tanker om en tradisjon som rabbineren og forfatteren Abarbanel nevner et sted – nemlig at jødiske astrologer tilla
denne konstellasjon en ganske særlig innflytelse og betydning: Under konjunksjonene mellom Saturn og Jupiter i Fiskenes stjernebilde skulle Messias fødes.

Kunne det tenkes at det ved tiden for Kristi fødsel hadde funnet sted en tilsvarende konjunksjon?»

Kepler gav seg til å regne! Og han regnet om igjen og om igjen. Han var vitenskapsmann, en av menneskehetens største matematikere, astronom og dertil astrolog. Resultatet av Keplers utregninger var en trefoldig konjunksjon mellom Saturn og Jupiter innenfor ett og samme år, nemlig år 7 før Kristus.

De eksakte datoene. Keplers beregninger var korrekte. De er i nyere tid blitt grundig gjennomgått av Wien-astronomen, Konradin Ferrari d’Occhieppo (1907–2007), som angir de
eksakte datoene for konjunksjonene i år 7 f.Kr. til 28. mai, 15. september og 12. november.

Men hva har så alt dette med Jesu fødsel å gjøre? Ble da ikke
Jesus født i år null? Vår tidsregning ble først fastsatt på 500-tallet, av munken Dionysius Exiguus (ca. 470-540). For det første regnet han ikke med noe år null, slik at Jesu fødsel etter hans inndeling er plassert i år 1 f.Kr. Dernest regnet han ifølge gjengs oppfatning feil på flere punkter. Blant annet er det alminnelig antatt at Herodes den Store døde i år 4 f.Kr. Det er nå en utbredt oppfatning at Jesus må ha blitt født en gang mellom 8 f.Kr. og 4 f.Kr.

Men var oldtidens astrologer i stand til å utføre de avanserte beregninger som en Kepler kunne prestere? Ja, det var de. I dag vet vi at tilsvarende beregninger var gjort hele 60 år før begivenheten inntraff. Det er nemlig funnet leirtavler fra astrologskolen i Sippar i Mesopotamia, 60 km nord for Babylon, som angir denne trippelkonjunksjonen.
Disse leirtavlene ble tolket av den tyske orientalist, Paul Schnabel (1887–1947), allerede i 1925.
Siden da har det vært kjent at det på Jesu tid faktisk fantes «vise menn fra Østerland», som ville være i stand til å forutsi en slik astronomisk begivenhet.

Marduks stjerne. Men hvorfor skulle de så tolke dette fenomenet dit hen at «en konge er født i Judea»? Den norske astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard forklarer: «Planetene Jupiter og Saturn hadde i samtiden en religiøs betydning. Jupiter var
guden Marduks stjerne. Magerne (Babylons astronomer) hadde opptil 60 år i forveien regnet ut at Jupiter i 3 måneder av året 7 f.Kr. søkte sammen med Israels stjerne Saturn på himmelen midt i stjernebildet Fiskene som representerte landområdet Judea. Av dette tolket de at en stor konge skulle bli født i Israel.»

En slik trippelkonjunksjon i stjernebildet fiskene skjer kun en gang på 854 år. Det er altså all grunn til å tro at denne svært sjeldne begivenheten ble tillagt en stor betydning av de babylonske stjernekyndige, noe deres nøyaktige opptegnelser da også bekrefter. Ja, ifølge den amerikanske astronomen Karlis Kaufmanis (1910-2003) er frasen «Jupiter og Saturn i fiskene» gjentatt og gjentatt på leirtavlene fra Sippar, som om intet annet skulle være av betydning på denne tiden.

Hos Matteus angis det for
øvrig flere opplysninger om «stjernen». Vismennene (antallet er ikke nevnt!) sier de har sett hans stjerne «i Østen». Konradin F. d’Occhieppo tolker dette som et astronomisk uttrykk, som betyr at de har sett «stjernen» i dens heliakiske oppgang (morgenoppgang), det vil si mot øst rett før soloppgang.

Der hvor barnet var. Videre forteller Matteus at stjernen «gikk foran dem» og «ble stående stille over huset der hvor barnet var». Røed Ødegaard kommenterer: «Mange mener at vismennenes besøk hos Jesus fant sted 12. november år 7 f.Kr. Da sto planetene stille på himmelen og det kan av samtidens astronomer og lærde ha blitt betraktet som høydepunktet blant de tre samstillingene.»

Slik har både astronomi og
arkeologi bidratt til å gi en mulig og sannsynlig forklaring på Matteus eksotiske beretning om de vise menn og stjernen. Greit å vite når vi går rundt juletreet og stemmer i strofen: «Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen.»


--

Referanser er å finne i T. Skaftnesmo (2015): «Prins Immanuel av Betlehem og Yeshua av Nasaret»

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjellrun Marie Sonefeldt

214 innlegg  1488 kommentarer

Publisert 10 måneder siden

Takk for fyldig redegjørelse. Det var sikkert ikke så bekvemt å reise på kamelryggen,så de måtte være sikre I sin sak om at det handlet om en verdensbegivenhet.

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Geir Wigdel

16 innlegg  2060 kommentarer

Men her overser

Publisert 10 måneder siden

en det faktum at et kosmisk fenomen ikke kan knyttes til et bestemt sted på jorden. Dette fordi avstandene er så store atlyset kommer som parallelle stråler.  I bibelsk tid hadde en ingen forestilling om verdensrommets uendelige avstander, derfor forekom ikke denne beskrivelsen selvmotsigende for datidens mennesker. Dersom lysfenomenet skulle kunne peke ut selve stedet for fødselen, måtte det vært et atmosfærisk,  og ikke et kosmisk, fenomen. Det er også en merkelig anomali i Matteus tekst når han på den ene side sier at stjernen ledet til fødestedet, samtidig som vismennene søkte råd hos Herodes og hans beste skriftlærde for å finne ut hvor Messias skulle fødes. Dette peker i retning av at en bør søke helt andre steder enn til konkrete hendelser for å finne bakgrunnen for beretningene både hos Matteus og Lukas.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Rolf Kenneth Myhre

13 innlegg  173 kommentarer

Et BEVEGELIG lysobjekt viste veien?

Publisert 10 måneder siden

Jeg skal ikke her diskutere hvorvidt en stjernekonstellasjon visuelt kan peke spesifikt ned mot en enkelt liten by, bare vise til en alternativ forklaring der himmellyset virkelig "ledet an".

ZetaTalk-kommentaren Star of Betlehem (2002):

"The birth of Jesus was, as was his birth, a guided occasion. It was not by accident that what is commonly called the 3 Wise Men arrived at the humble stable where his mother was recovering from birth, the only accommodation they could secure. How likely would it be that such humble parents would come to the attention of Kings, coming to what they sensed from afar was an occasion? Did Joseph and Mary issue Birth Announcements? Did Joseph and Mary carry social weight, such that not delivering a gift would be a social slight? If the kings were simply following tradition in their society, they would arrive at tens of thousands of houses, with newly delivered babies, and never find the child Jesus.

Was it a star that guided them? In that stars can be seen from all directions, with slight variation in direction in a given small country just as Jerusalem, this would not be a clear guide. The star was brighter than the rest, and allowed the Kings to move with the road ways, and not lose their direction. They were, thus, not looking up, but forward. The same influences that clued the Kings into the birth of someone special, someone meant to influence the world, guided them to the spot of his birth. This was, as suspected, not a star, but a bright object in the sky under alien visitor control, which was positioned to act as a leading light to the stable. Thus, it moved, to appear at the same level in the sky, always pulling them in the right direction. And when they had found the city, the star remained stationary! Not moving during the night! Not at all what one expects from a star. The 3 Wise Men, kings, were the right stuff as far as orientation, and were in the habit of giving the Call to visitors in the Service-to-Other. Thus, they had all learned, independently, of the pending birth, and begged to be in attendance and assistance in some way."

Svar
Kommentar #4

Kjell Haugen

6 innlegg  1523 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Trond Skaftnesmo. Gå til den siterte teksten.
Magerne (Babylons astronomer) hadde opptil 60 år i forveien regnet ut at Jupiter i 3 måneder av året 7 f.Kr. søkte sammen med Israels stjerne Saturn på himmelen midt i stjernebildet Fiskene som representerte landområdet Judea. Av dette tolket de at en stor konge skulle bli født i Israel.»

Innholdet av denne artikkelen har vært kjent lenge og finnes også som eget program hos "National Geographic").  Den blir understøttet av at Herodes de store som Magerne besøkte døde i år 5 før Kristus. ( Derfor blir den kinesisk-registrerte supernova i år 4 før Kristus avvist som Julestjernekandidat. )  

Innen Astrologi kan denne betydningen utvides litt med hendelser i  "Det store år".   Det vil si at den armen på melkeveien vårt solsystem er i roterer rundt sin egen akse i løpet av 26000 år.  Dette opplever vi som at "Stjernetegnene" endres litt og roterer rundt horisonten i løpet av 26000 år.  Vårgjevndøgn står solen opp i et og samme "Stjernetegn" i ca 2150 år.  Derfor defineres forskjellige "tider" ( 2150 periode) fremover og bakover i tid avhengig av hvilket stjernetegn solen står opp i. vårgjevndøgn.   Når Jesus ble født stod solen opp i "fiskenes" stjernetegn.   Denne hendelsen som vi finner i NT om Magerne og den trefoldige konjunksjon  var første gangen dette skjedde i Fiskenes "tider".   Den oppstår  hvert ca 350-400 år.   Jeg har sett en tilsvarende tolkning som beskriver Abrahams offring av sin sønn - med en vær . som inngangen til "Værens" tider  - litt mer spekulativ på grunn av tidsnøyaktighet.  Nøyaktig år var ikke mulig før matematikkeren Kepler  fant ut hvordan man  beregner  de eliptiske banene til planetene i 1609.

Derfor ble Kristus ble kalt "Fisken" og hadde en "Fisk"  de første århundrene som symbol  (  Icthus symbolet - innen hellig geometri )  - før de forskjellige korsene  overtok som symbol på Kristus.

3 liker  
Svar
Kommentar #5

Kjell G. Kristensen

65 innlegg  13763 kommentarer

Stjernenavigasjon

Publisert 10 måneder siden
Trond Skaftnesmo. Gå til den siterte teksten.
‘Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen’, heter det i Grundtvigs julesalme «Deilig er den himmel blå».

"Det er nå en utbredt oppfatning at Jesus må ha blitt født en gang mellom 8 f.Kr. og 4 f.Kr."

_____________________

I følge leksikalske opplysninger er solen den mest brukte til å navigere etter, men om natten blir det verre, da kan man bruke hjelpeverktøy (sekstant) og måle vinkler mellom flere forskjellige "kjente" stjerner. Ukjente nye stjerner er nok lite egnet som lederstjerne, så her må barnet selv utgjøre stjernen som viste seg? Verdens lys?

Det står vel et sted at ansiktet hans skinte som solen? (Matt.17.2) Og at han selv ble kalt for morgenstjernen? (Åp.22.16) 

En fødsel mellom år 4 og 8 evt. skaper problemer med Matt.1.17: fjorten ledd fra bortføringen til Babylon og fram til Kristus. Det stemmer heller ikke med Johannes som vitner om Jesus? (Joh.1.6-8 og Joh.3.19).

Svar
Kommentar #6

Kjell Haugen

6 innlegg  1523 kommentarer

Det keltiske kors...

Publisert 10 måneder siden
Kjell G. Kristensen. Gå til den siterte teksten.
solen den mest brukte til å navigere etter, men om natten blir det verre, da kan man bruke hjelpeverktøy (sekstant) og måle vinkler mellom flere forskjellige "kjente" stjerner.

Allerede i Faraos pyramider finner vi det keltiske kors. ( Det korset med en ring og fire hull rundt midten.)  Du nevner sekstant - den ble oppfunnet i middelalderen - men før det brukte de Stjernene.  Spesielt det vi kaller "karlsvogna".  - da ble den kalt Dragen.   "Vogna var litt annerledes da - mer kvadratisk.  Og de 4 stjernene skulle passe inn i de fire hullene i det keltiske kors.  Ringen rundt anga da lengdegrad på kloden . På denne måten seilte faraos folk , de gamle phønikerne og vikingene reise  jorden rundt uten problemer med hvilken lengdegrad de var på. Draget folket ( navigatørene ) satte opp veimerker langs kysten vår  på korshaug, korsvik , korshavn , korsnes og 58 slike steder - med navigasjonskors - på begge sider av nordsjøen. Mange av disse navigasjonsmerkene ble produsert i Nordfjordeid.  De bygde seg båter og kirker med dragesymboler. Navigasjonskorset var symbolet hele veien - for disse navigatørene.  Korset ble vanskeligere å bruke etterhvert som Karlsvogna gikk fra å være et kvadrat til et paralellogram - som idag. 

Svar
Kommentar #7

Geir Wigdel

16 innlegg  2060 kommentarer

Kommentaren fra

Publisert 10 måneder siden

Star of Betlehem er jo det rene eventyr. Hva slags bevegelig objekt skulle kunne lyse slik over lang tid? Kineserne hadde visst fyrverkeri allerede da, men slikt er jo nokså kortvarig. Og hvorfor måtte vismennene da spørre de skriftlærde til råds? Dessuten står det ingen ting om at vismennene besøkte fattigfolk i en stall. Det står at de gikk inn i huset og bar fram gaver. En må da gå ut fra at dette huset sto nogenlunde i forhold til at de kom for å hylle en kommende hersker, og de kom sikkert med stort følge. Det framgår også klart hos Matteus at (hans) Josef og Maria hadde fast tilhold i Betlehem og først slo seg ned i Nasaret etter hjemkomsten fra Egypt (for at profetien: Han skal kalles nasareer, skulle oppfylles.

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Kjell Haugen

6 innlegg  1523 kommentarer

Trippel konjunksjon

Publisert 10 måneder siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Hva slags bevegelig objekt skulle kunne lyse slik over lang tid?

De to planetene møtes tre ganger i løpet av et år hvert 375. år +- 50 år.  I år 7 f.kr møttes disse to planeten 28. mai, 15. september og 12. november.   De reise hjemmefra 28. mai  - kom til Herodes  15. september og "så stjernen igjen" 12. november  ( Matt 2.9) .   Sett fra Jerusalem står stjernen opp over horisonten i retning av Betlehem.  Som de skriftlærde kunne forutse fra gamle testamentet og den jødiske tilleggslitnaturer.  

Datoen til den julen vi feirer kommer fra mytologiene - hvor de fleste mannlige guddommer er født vintersolverv  og gudinnene er født sommersolverv ( som vannguden IO  / IOhannes  ) som vi feirer St.Hans. 

Svar
Kommentar #9

Geir Wigdel

16 innlegg  2060 kommentarer

Men Haugen omgår

Publisert 10 måneder siden

hovedpoenget: Hvordan kan et uendelig fjernt himmelfenomen peke mot et bestemt sted. At denne planet konjunksjonen pekte mot Betlehem, var jo unødvendig veiledning, fordi de gamle profetiene allerede utpekte Betlehem som fødested. Men Haugen peker ganske riktig mot mytologiene, men unnlater o trekke den naturlige slutning at historiene om Jesu fødsel i sin helhet hører til mytologiene. (det står ikke i motsetning til den historiske Jesus). Dermed behøver en ikke spekulere i hvilket himmelfenomen "stjernen" hos Matteus refererer til. Det blir heller ikke så farlig at tidsangivelsene er forvirrende og selvmotsigende eller at Lukas og Matteus forteller så ulike historier at den ene slår den andre ihel. Dette er ikke mer enn en kan vente av mytologiske fortellinger.

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Kjell Haugen

6 innlegg  1523 kommentarer

Hva finner man i bibelen - om ikke noe å tro på ?

Publisert 10 måneder siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.
Hvordan kan et uendelig fjernt himmelfenomen peke mot et bestemt sted.

Gud svarer Job i  Job 30 : 31-33

"Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker? Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger - kan du styre deres gang?  Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden? "

Hva  er forskjellen på astrologi og religion? Lite. Begge handler om tro. Tro  på noe som er større en seg selv. Noe fornuften ikke forstår . Hva menes her med himmelens loven og herredømme over jorden her - om ikke en astrologisk tro.

I  kristen religiøse sammenhenger begrenser vi vår allmektige Gud i læresetninger og  vi deler oss opp i meningheter med ulike utrykksformer for tro. Både GT  og NT starter med Astrologi, som i denne historien der magerne besøkte Jesus.  Hvorfor er den med i NT- om ikke vi skulle se knytningen tilbake  til troen på  Astrologien?  Dermed kan vi  legge et astrologisk  roterende kart  over bibel historiene og se enda en dimensjon av alle bibelens  fortellinger. Troen på den allmektige Gud bør ikke begrenses av  dagens utgave av akademisk vitenskapelige bevis - i morgen er noe nytt som er bevist.

Tro  er en sterk faktor. Vi snakker kanskje  om troll i ord mange ganger- det du tror  skjer fordi du tro at det skjer.    Astologene deler det store år inn i  12 Tider av 2150 år. Er Fisken (Jesus) dermed en gjenfødelse av Væren ( Abram) som kom fra  øst i en tidligere historie. Logikken kan være den samme som hos den budistiske Daila Lama som gjenfødes av en ny  så snart en dør.  Blir Guds tusenårsriker  styrt  av julestjernen på denne måten?  Idag er det Fisken (Jesus) som fører Guds folk videre  til neste kommer.  Vi vet når neste tilsvarende hendelse kommer  -astonomisk - om et par hundre år. Så vi kan gå å vente på at Vannmannen som skal bli født og et nytt tusenårsrike kan starte. Kan vi tilsvarende rulle bakover i tid å hilse på Oksen ( Noah) og Tvilligene ( Kain og Abel) ?

Svar
Kommentar #11

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4932 kommentarer

Publisert 10 måneder siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.

Datoen til den julen vi feirer kommer fra mytologiene - hvor de fleste mannlige guddommer er født vintersolverv  og gudinnene er født sommersolverv ( som vannguden IO  / IOhannes  ) som vi feirer St.Hans. 

Bra!  - Når det er som mørkest, da kommer lyset, heter det. Slik sett er det vel sterk symbolikk i at store profeter og gudsmanifestasjoner "blir født" når det er som mørkest? -   At dette også gjelder kulturelt mørke, hvor nye visdomsord bringer "lys" til mange slitne sjeler og blir en sterk fornyer av kulturen i sitt nedslagsfelt i tiden fremover.

Svar
Kommentar #12

Geir Wigdel

16 innlegg  2060 kommentarer

Når en ikke kan

Publisert 10 måneder siden

redegjøre for noe, kan en alltid ty til okkultisme, astrologi, krystallkrefter og lignende visvas, men det er til liten hjelp for den situasjon verden befinner seg i nå. Nå hjelper ikke fjerne tiders mystikk. Nå må vi bruke tankens klare lys for å finne svar.

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 5 timer siden / 1112 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 4393 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 4393 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 5 timer siden / 4393 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Et liberalt dilemma
rundt 5 timer siden / 1040 visninger
Marianne Solli kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 4393 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 4393 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Prestekrisen krever tiltak
rundt 6 timer siden / 279 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 4393 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Ordet fanger, ikke
rundt 7 timer siden / 1112 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 4393 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 4393 visninger
Les flere