Spaltist Ida Marie Haugen Gilbert

Skribent og filosof

Litt mindre seg selv

Det finnes en 11-åring som sier han ønsker seg stillongs til jul. Er det ennå håp?

Publisert: 20. des 2017

Da jeg gikk inn på Wikipedia og søkte på advent og trykket på linken til begrepet «adventfaste», så var siden helt tom.

Fordi begrepet likevel ikke hadde noen betydning lenger?

               

Mammon i kulissene

Samtidig presses småbarnsforeldre til å kjøpe «konkurransedyktige gaver». Min venninne tobarnsmoren er ikke den eneste som er oppgitt:

«Når ble det egentlig en norm at man kjøper fireogtjue gaver til ungen sin før julaften? Hvorfor ikke ta livet med ro og nyte en kopp kaffe foran noen levende lys mens du er sammen med ungene dine, i stedet for å pese rundt for å kjøpe førtiåtte små gaver, slik at to forventningsfulle unger skal få en minijulaften hver dag i desember? Ungene blir jo helt flate når julaften endelig kommer.»

Hvem kan nekte for at den godeste Mammon har en finger med i spillet her?

 

Stillongs til jul

Er det ungene som har fjernet «adventfaste» fra Wikipedia?

En annen venn, med fire unger, tror ikke det: «11-åringen kom her om dagen og sa at han ønsket seg en stillongs til jul.»

Er det ennå håp?

Forebarnsmoren mener det er foreldrenes oppgave å gjøre noe med forventningene til barna. Rett og slett for ikke å ødelegge hele julen deres.

Så vil noen innvende at «vel, det er jo jul». Men nei, det er ikke jul! Det er advent. Fastetid. Ventetid.

 

"Ormeyngel"

I bibelteksten denne helgen er det døperen Johannes som irettesetter oss. Han gir oss én uke på oss til å rydde et venterom før julaften. Det er som om stemmen hans forsøker å trenge inn gjennom veggene på kjøpesentrene: «Ormeyngel!»

Det er tredje søndag i advent som har det tydeligste botspreget. Vi blir oppfordret til å rydde vei for den som skal komme. Fortsetter kjøpefesten, er venterommet så fullt av ting at det sperrer døra. Men folk har nok ikke tid til å høre på Johannes. Kanskje de engang ikke vil høre.

Bare det å gå på fest blir et ork etter hvert. For nå begynner jo fråtsingen og fylla og dyrkingen av dårskap og dovenskap allerede i november. Frem til det topper seg siste kveld i desember. «Bare én fest til å krysse ut nå», tenker vi, «… så kommer januar og gir meg en pause».

 

Litt mindre seg selv

Sokneprest i Sentrum og St. Hanshaugen, Tor Even Fougner, minner om at lillafargen i advent henger igjen fra da advent faktisk var fastetid. «Faste er jo å ’tømme seg’», sier han. «Bli litt mindre seg selv».

Nå tømmer vi oss ikke for så mye annet enn penger, og det var neppe det som lå i oppfordringen.

Så da er det ikke annet enn å kjøpe en haug med geiter via fasteaksjonen i år også, og gjenta oppskriften neste år?

Nei, alt er ikke tapt. Som Fougner minner om: «Å erkjenne at du er fanget kan jo være et utgangspunkt for å kjenne etter hva frihet er.»

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 5409 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
18 dager siden / 3733 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
19 dager siden / 1304 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1190 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
5 dager siden / 1094 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1028 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
3 dager siden / 965 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere