Sårene til barn i krig

Millioner av barn kjemper med de psykiske og fysiske traumene av å leve i krig. Og barn utnyttes stadig mer kynisk i konflikt. Som lokkemat, skjold og informanter, skrev Vårt Land i går. Barn utsettes for ekstreme overgrep, for å sette frykt i befolkningen, sier Redd Barna.

Å hjelpe handler ofte om det vi kan se, noe konkret: Utdeling av medisiner, materialer til å bygge boliger. Mat for å mette underernærte. De mentale sårene hos barn som har opplevd krig er vanske-ligere å se, men like viktige å lege.

Voksne krigsveteraner kan fortelle om bilder, lyder og lukter som ikke gir slipp, men fortsetter å jage i år etter år. Mareritt, flashbacks og ­lammende angst. Tanker om at de klandrer seg selv for hendelser, hukommelsestap og tilbaketrekking fra venner og familie. Dette, og mer til, opplever barn som har vært i krig også.

Etter folkemordet i Rwanda i 1994, oppga 60 prosent av barna at de ikke brydde seg om de vokste opp eller ikke. Denne håpløsheten er en av de grusomme konsekvensene for barna. For krig river vekk selve fundamentet i et barns liv. Krigen ødelegger hjemmet, river fra hverandre samfunnet og ødelegger barns tillit til voksne. Barn i krig lever i voldelige og terroriserende omgivelser. Noen har sett foreldrene bli drept. Andre kan ha blitt tvunget til å drepe selv. Mange har vært utsatt for seksuelle overgrep.

For oss som lever i en trygg del av verden, er det nærmest umulig å forestille seg alle de barna som vokser opp i kjølvannet av traumatiske opplevelser med svært liten, eller ingen støtte til å håndtere det. Undersøkelser viser at barn mellom 12 og 18 år, som da har levd flere år i voldelig konflikt, strever med å med å komme seg videre. Det tar år med depresjoner, angst, håpløshet, sorg, sinne og frykt.

Når en krig eller konflikt er over, er det selvsagt ­avgjørende å sikre befolkningens rettigheter, ­sikkerhet og trygghet. Men også det psykososiale aspektet er svært viktig for krigsrammede barn. Hvis ikke krigsskadde barn får tilstrekkelig hjelp fra det internasjonale samfunnet, vil de fleste av dem bære med seg disse tunge, følelsesmessige byrdene langt inn i voksenlivet.