David C. Vogt

Stipendiat i filosofi, UiB
4    0

Hvorfor straffer vi?

I Norge er det særlig allmennprevensjonen som fremheves som primærbegrunnelsen for straff. Dette er problematisk.

Publisert: 19. des 2017 / 428 visninger.

I Vårt Land 18. desember går avisens kommentator Håvard Nyhus i rette med det norske straffesystemets «noe uavklarte forhold til gjengjeldelse». Han hevder prevensjonsteorier ikke makter å gjøre rede for hvorfor vi straffer, og legger til – ved å påkalle Hegel – at de «ikke tar individets autonomi på alvor».

Jeg er i det store og det hele enig med Nyhus, men vil gjerne legge til noen ord om hvorfor det er slik at prevensjonsteorier ikke egner seg som overordnete begrunnelser for strafferetten.
Prevensjonsteorier, som hevder allmennprevensjon og behandling av kriminelle som formålet med straff, har i ulike perioder vært, og er fortsatt, innflytelsesrike ideologier i strafferettspleien.

Må suppleres. I Norge er det særlig allmennprevensjonen som fremheves som primærbegrunnelsen for straff. Det er imidlertid mange problemer forbundet med disse teoriene, som gjør dem uegnete som frittstående, helhetlige teorier om strafferetten – de må suppleres av en teori som begrunner hvordan straffen kan være en form for soning som har til hensikt å gjenopprette rettferdigheten.

Det empiriske belegget for straffens effektivitet med hensyn til både allmennprevensjon og behandling er svakt. Vel så viktig er imidlertid de filo­sofiske innvendingene mot teoriene. For det første er teoriene dårlig egnete til å forklare den eksisterende strafferettspleien. Kort sagt, dersom kriminalitetsbekjempelse eller behandling virkelig var straffens formål, ville straffesystemet vært innrettet vesentlig annerledes.

En rent utilitaristisk tilnærming ville potensielt kunne
legitimert drakoniske straffer for relativt bagatellmessige, men utbredte, forbrytelser, eller tilsvarende lave straffer for alvorlige forbrytelser begått i affekt. Dette viser at vi må forutsette et element av rettferdig gjengjeldelse for å begrunne dagens straffeskala.

Prevensjon. For det andre finnes det sterke prinsipielle innvendinger mot å straffe av hensyn til prevensjon og behandling. Allmennprevensjon innebærer at forbryteren straffes i den hensikt å forhindre andre fra å begå lovbrudd. Forbryteren brukes da som et middel i samfunnets kriminalitetsbekjempelse, og ikke også som et formål, slik Kant formaner i Det kategoriske imperativ. «Å begrunne straffen på denne måten likner å løfte stokken mot en hund», skriver Hegel.

Et ufritt dyr. Man forsøker å manipulere atferd ved trusler, som om mennesket var et ufritt dyr. Den samme ufriheten tillegges lovbryteren dersom behandling er straffens formål. Implisitt i ideen om behandling ligger en forestilling om at ens kriminelle tendenser er uttrykk for sykdom: noe man selv ikke kan hjelpe for, slik man heller ikke kan hjelpe for om man har gulsott. Med en slik umyndiggjøring følger også et stort potensial for et inngripende reaksjonssystem.

«Rett til å bli straffet». For utilregnelige lovbrytere som dømmes til tvungen psykisk helsevern eller tvungen omsorg etter Strl. § 62 og § 63 er vanligvis alternativet til fengselsstraff opphold på en annen, lignende institusjon, men med et tilhørende behandlingsregime. Står man overfor muligheten til å bli kjent utilregnelig, kan det i så måte gi mening å snakke om en «rett til å bli straffet», slik Hegel formulerte det. Ulempene ved en særreaksjon kan under visse omstendigheter være større enn ved straffereaksjon.

Og enda viktigere enn de eventuelle ulempene som følger av behandlingen, er interessen man har av å bli tatt for å være en myndig person. Oppfatningen av at det har en egenverdi for et menneske å kunne holdes ansvarlig ble også nylig lagt til grunn av Tilregnelighetsutvalget: «Det kan med en viss rett anføres at ved å bli erklært utilregnelig blir man fratatt en grunnleggende side av verdigheten ved det å være menneske. Samfunnet anerkjenner ikke ens evne til å treffe veloverveide valg, og man ansvarliggjøres heller ikke for egen adferd.»

Alles gjensidige frihet. Disse betraktningene harmonerer godt med Kant og Hegels straffe­teorier. Om prevensjon og behandling var hovedformålet med straff, ville det innebære en form for manipulasjon som i liten grad er forenelig med ansvar. Det betyr imidlertid ikke at prevensjon og behandling ikke kan være underordnete formål med straffen, noe Kant og
Hegel ville akseptere, så lenge de tjener hovedformålet: respekt for frihet.

For Kant og Hegel er formålet med rettssystemet generelt, og strafferetten spesielt, å
sikre respekt for alles gjensidige rett til frihet. Straffen skal være
et uttrykk for respekt for forbryterens fornuft og frihet; man
tar ham på alvor ved å holde ham ansvarlig for hans fritt valgte lovbrudd. Samtidig er
det slik at staten må sikre at alles gjensidige frihet faktisk gjelder.

Vår frihet er kun reell dersom vi er trygge mot vold og annen kriminalitet som innskrenker vår frihet. Av den grunn inngår kriminalitetsprevensjon i formålet med å sikre gjensidig frihet – men i motsetning til i de utilitaristiske teoriene vil aldri kriminalitetsprevensjon kunne legitimere straff utover det forbryteren fortjener ut fra sitt lovbrudd.

(En lengre versjon av denne kronikken finnes under tittelen «Med rett til å bli straffet: om Kant og Hegels teorier om straff som respekt for forbryteren» i Norsk Filosofisk Tidsskrift, #04 2016)

David C. Vogt, Stipendiat i filosofi, Universitetet i Bergen

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ragnar Kristoffersen

1 innlegg  27 kommentarer

Gjengjeldelse gjelder fortsatt, men snakkes ikke om

Publisert 4 måneder siden

Forfatteren har helt rett i at hensynet til rettferdig gjengjeldelse fortsatt er viktig, selv om man offisielt ikke snakker om dette eller er uenig i straffenivået i enkelte typer lovbrudd. Selv syns jeg for eksempel at drap straffes overraskende lavt (10 - 11 år) sammenlignet med for eksempel normalstraffen for voldtekt (4 - 5 år), der selv Riksadvokaten nå gir uttrykk for at straffenivået antakelig er blitt for høyt i de mindre alvorlige sakene. Det er ingen tvil om at det er den økende oppmerksomheten om og den tiltakende moralske fordømmelsen av seksuallovbrudd som er bakgrunnen for de mange straffeskjerpelser i denne type saker de siste årene. Det var ironisk nok den rød-grønne regjeringen - en generelt behandlingsorientert og lite straffeorientert gruppe politikere - som gjennomførte mange av disse straffeskjerpelsene i 2010. De syntes at seksuallovbrytere ikke har vært straffet hardt nok i forhold til lovbruddets alvor. Dette proporsjonalitetshensynet er også, som forfatteren peker på, generelt mer eller mindre tilstede i de ulike straffeskalaene som brukes innenfor de ulike lovbruddene, der graden av krenkelse forbundet med den kriminelle handlingen får betydning for straffenivået. Drapssaker illustrerer dette hensynet godt. Det er ikke av hensyn til allmennprevensjon eller individualprevensjon at straffenivået er - og bør være - høyere i disse sakene enn i andre. Drapsmenn har veldig sjelden tilbakefall, svært få dreper igjen. Og svært få drap er overlagte handlinger, der straffenivået selvsagt kunne hatt betydning for sannsynligheten for slike handlinger. Men ingen vil dermed akseptere at denne lovbrytergruppen da burde få svært lave straffer fordi prevensjonshensynet ikke synes å kunne begrunne dagens straffenivå. Det er ingen grunn til å tro at straffenivået i drapssaker har noen nevneverdig preventiv betydning. Drapsmenn straffes fordi de fortjener straff. Så enkelt. 

Svar

Siste innlegg

KOM TIL DEN HVITMALTE KIRKE
av
Marit Rike
rundt 4 timer siden / 64 visninger
0 kommentarer
Veien innover
av
Erlend Waade
rundt 4 timer siden / 47 visninger
0 kommentarer
Norge, en fredsnasjon?
av
Greta Aune Jotun
rundt 10 timer siden / 110 visninger
1 kommentarer
En tapt gudstro
av
Thor Ivar Hornnes
rundt 10 timer siden / 455 visninger
3 kommentarer
En kronglete vei videre?
av
Odvar Omland
rundt 12 timer siden / 79 visninger
0 kommentarer
Ope brev til Kari Veiteberg
av
Sofie Braut
rundt 14 timer siden / 296 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
26 minutter siden / 7086 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Mindre Venstre-smerter enn kritikerne trodde
35 minutter siden / 56 visninger
Fredrik Evjen kommenterte på
Hviledagen
37 minutter siden / 146 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
41 minutter siden / 7086 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7086 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 1 time siden / 7086 visninger
Rune Holt kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7086 visninger
Tore Olsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 2 timer siden / 7086 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7086 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Ser du ulven?
rundt 3 timer siden / 7086 visninger
Tore Danielsen kommenterte på
9. April vil aldri skje igjen!
rundt 3 timer siden / 430 visninger
Les flere