Spaltist Hilde Frafjord Johnson

Tidligere spesialutsending for FN

Sviket mot rohingyane

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har overrasket verden. Det at den anerkjente demokratiforkjemperen har vist så liten vilje til å stille opp for en undertrykt minoritet i eget land har sjokkert mange.

Publisert: 19. des 2017

Kompromisset Suu Kyi inngikk med militærjuntaen i Myanmar etter valget i 2015 har kostet henne dyrt. Hun ble den reelle sivile politiske lederen av Myanmar. Militæret, politiet og sikkerhetstjenestene er imidlertid fortsatt under kontroll av den tidligere militærjuntaen. Hun har minimal innflytelse over deres disposisjoner.

Rhakine i august

Partnerskapet gikk bra en stund. Situasjonen i Myanmar ble forbedret, noe som også fremgikk av internasjonale rangeringer og et viktig møte mellom regjeringen og etniske minoriteter i 2016. Men så gikk opprørsgrupper fra rohingyaene til angrep på sikkerhetsstyrkene i Rhakine i august, og drepte blant annet tolv politimenn.

Hæren svarte med en brutal, militær offensiv. Fremfor bare å gå etter opprørerne, gjennomførte de «clearance operations» som omfattet sivilbefolkningen. Over­grepene er ufattelige. Omlag 600.000 mennesker har måttet flykte. Bare i september og oktober er 6.700 drept, ifølge Leger Uten Grenser.

Kirkens Nødhjelp og FN har lenge rapportert om de burmesiske militæres forfølgelse av rohingyane. Overgrep og flukt har foregått i skyggen av andre kriser i lang tid. Men hvorfor denne brutale offensiven nå?

«Smittefaren»

Det er 100 etniske minoriteter i Myanmar. De utgjør samlet 40 prosent av befolkningen. Og nederst på rangstigen finner vi den muslimske minoriteten rohingyane. En stigmatisert gruppe uten rettigheter, en diskriminering som er allment akseptert. Selv navnet er ikke akseptabelt å bruke, noe Pave Frans fikk erfare under sitt besøk nylig. Burmesere flest kaller minoriteten «bengali», noe som indikerer at de egentlig hører hjemme i nabolandet Bangladesh. Det i seg selv er foruroligende.

Det er spenninger mange steder i landet og den militære ledelsen er dypt bekymret for mer opprør også blant andre etniske minoriteter. For å unngå «smittefare» statueres rohingyane som et eksempel. Advarselen til etniske minoriteter med opprørstrang er ikke til å misforstå. Selv med fredsprisvinneren som regjeringssjef er det makta som rår. Paradoksalt nok er det kanskje nettopp derfor de går så hardt til verks. Og fredsprisvinneren testes nå på sin vilje til kompromiss.

Suu Kyi vil stå overfor et meget vanskelig valg: Når blir prisen for partnerskapet med de militære for høy?

Vi har et ansvar

Det internasjonale samfunn har også noe å svare for. Vi har vært altfor passive overfor rohingyane i lang tid.

For det første må vi øke nødhjelpen til rohingyane som lever i flyktningleirer langs grensen til Bangladesh. En stor del av budsjettmidlene som frigis til humanitær bistand mot slutten av året bør gå dit. FN ba nylig om 3,5 milliarder kroner. Fortsatt mangler over 600 millioner. Norge bør være en pådriver for å nå målet.

For det andre må det politiske presset mot regjeringen og militæret i Myanmar økes betraktelig. Overgrepene må stanses og anbefalingene til den rådgivende kommisjonen for delstaten Rakhine, ledet av Kofi Annan, må gjennomføres, slik regjeringen har lovet. Norge er inne med milliardinvesteringer i Myanmar, blant annet gjennom Telenor. Vi kan utøve press, sammen med EU og USA.

Målrettede sanksjoner

Norge var i sin tid med på EUs fellesholdning til Myanmar med målrettede og begrensende sanksjoner som våpenembargo, visumnekt og frys av midler. Det meste opphørte i 2013 etter den positive utviklingen. Dersom den nye, negative utviklingen fortsetter, bør slike virkemidler igjen vurderes, noe USA nå signaliserer.

For det tredje bør Norge bidra til et internasjonalt press mot Myanmar for tilbakeføring av flyktningene til sine hjemsteder i Myanmar. Ingen andre løsninger er holdbare på lang sikt.

Uansett hva Aung San Suu Kyi gjør, kan sviket fra det internasjonale samfunn ikke fortsette. En norsk pådriverrolle kan bidra til å endre det.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tor Egil Hansen

11 innlegg  566 kommentarer

Sannheten er vel ikke så ensidig?

Publisert over 2 år siden

Tusenvis av Rohingyaer er selvfølgelig uskyldige ofre. Men et åpenbart spørsmål er, hva er årsaken til at denne krisen har oppstått?
Her er et par sider som utdyper en del av forhistorien:
https://swarajyamag.com/world/whats-the-truth-about-the-rohingya-crisis
https://swarajyamag.com/world/ohio-attacker-was-wrong-rohingyas-too-have-a-bloody-history-to-answer-for

Under den første linken kan man f.eks lese(oversatt til norsk): En voldelig islamistisk gruppe som heter Arakan Rohingya Salvation Army (ARSA) tvinger alle Rohingya-menn - til og med veldig små gutter - til å angripe rakhanske buddhister og andre sivile og provosere Myanmar-hæren til vold. Denne gruppen har fått finansiering og våpen fra islamske land som Pakistan og Malaysia, og trening fra al-Qaida og Taliban i Afghanistan .

4 liker  
Kommentar #2

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Ja, jeg har også hørt at rohingane hadde gått hardt imot buddhister. For oss nordmenn som har levet i fred og fordragelighet her i Norden - er jo disse forferdelige hendelser vanskelige å forstå. Men man må da ta i betraktning også De hr Frafjord Johnson at det er vanskelig for oss å se fra flere vinkler i denne saken. Det jeg skjønner er at buddhistene vil verge seg mot muslimene når de har opplevet så forferdelige ting. Det unnskylder likevel ikke at rohingaene nå lider forferdelig. Selv er jeg må jeg innrømme forskrekket over de dramaer som har skjedd via muslimske terrorister i Europa de senere år. Ja, jeg må innrømme at jeg frykter hver gang jeg ser dem. Det ER ikke lett og ikke for enkeltmennesker som ikke ser de dypere sider av disse sakene. 

Jeg håper bare ikke vi får slike dramatiske hendelser over oss her i Europa eller Norge. For idag kan vi ikke stole på noe eller noen. For oss som er kristne ser og hører vi jo hvilke lidelser disse må gjennomgå og har måttet gjennomgå -  men har ikke merket meg samme sterke reaksjon fra off ledere el politikere el mediene på samme måte - og det er jo litt betenkelig. Prøv å forstå at det er flere sider av en sak og vi trenger å få frem alt i lyset, da kan vi også bedømme tingene bedre.

2 liker  
Kommentar #3

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Fake News

Publisert over 2 år siden

Er du så sikker på dette? Synes alt lukter av Fake News. 

Dette er i scenesatt akkurat lik Kosovo krisen, hvor alle rømte samtidig. 

https://www.aftenposten.no/verden/i/zaBJ4/Suu-Kyi-talte-i-morges-Fordommer-volden-i-Rakhine_-men-retter-ingen-pekefinger-mot-landets-egne-soldater

Utdrag: Landets buddhistiske befolkning er også sterkt fiendtlige til den muslimske befolkning, og dette raseriet har økt de siste ukene etter at en rohingya-militsgruppe kjent som ARSA gikk til angrep på rundt 30 politiposter 25. august og drepte et ukjent antall politifolk. 

Da er dette organisert krig.

Dessverre uforståelig at du kan komme med slikt!


2 liker  
Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Ille!

Publisert over 2 år siden
Georg Bye-Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Er du så sikker på dette? Synes alt lukter av Fake News

Det er rett og slett ille at du benekter Myanmars brutale forfølgelse av rohingyaene!  Er det din sterke motvilje mot islam som får deg til å komme med slikt?

4 liker  
Kommentar #5

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Hilde Frafjord Johnson. Gå til den siterte teksten.
Det er spenninger mange steder i landet og den militære ledelsen er dypt bekymret for mer opprør også blant andre etniske minoriteter. For å unngå «smittefare» statueres rohingyane som et eksempel. Advarselen til etniske minoriteter med opprørstrang er ikke til å misforstå. Selv med fredsprisvinneren som regjeringssjef er det makta som rår. Paradoksalt nok er det kanskje nettopp derfor de går så hardt til verks. Og fredsprisvinneren testes nå på sin vilje til kompromiss.

Spørsmålet er hvor langt militærstyret vil tvinge Aung San til å gå før hun må gå. Dette går på hennes troverdighet løs men gir også et godt bilde på hvor overfladisk prosessen mot demokrati har vært. I dag ser det ikke ut til å være noen annen utvei enn at militæret trekker seg helt ut av styre og stell. Det virker ikke umiddelbart sannsynlig når det er uro i landet. 

Karénfolket er den mest kjente gruppen som har vært i strid med myndighetene, og grenseområdene mot bl.a. Thailand er som et eget leirområde. Samtidig har de ellers fredelige buddhistene vist oss at også de kan være militante. De har både provosert rohingaene i flere år, og de har svart når de har fått respons. Munkenes opptøyer for noen år siden var også rettet mot rohingaene, eller militante muslimske grupper som de har vært kalt. 

En kommandant i Forsvaret presterte å fortelle at flukten til Bangla Desh er nøye planlagt. Han kunne til og med fortelle at først hadde de jaget seg selv ut på gatene, rasert sine hus, satt fyr på dem og skutt etter seg selv og sitt eget folk på veien ut av landsbyene. Med slike historier er det rart at regimet slipper unna i internasjonal politikk. 

Det er mulig at sanksjonene fra tidligere skal innføres igjen. Slik som dette kan det ikke være i Burma om man ønsker et sivilisert samfunn skal vokse frem. I dag er mange internasjonale selskaper involvert i å bygge landet. Det blir vanskeligere denne gangen, men maktens folk forstår bare maktens språk. Slik som de selv ikke leker med sine fiender er det ingen grunn til at verden omkring skal leke med dem. Kina vil igjen vise sin svakhet og være redd for innblanding i et annet lands indre anliggender, men argumentet kan like gjerne være at Kina må bli med på laget på samme måte som de initierte kuppet i Zimbabwe. Det er rett og slett bare å putte bitene sammen. 

1 liker  
Kommentar #6

Kåre Kvangarsnes

20 innlegg  932 kommentarer

Publisert over 2 år siden
Hilde Frafjord Johnson. Gå til den siterte teksten.
Det at den anerkjente demokratiforkjemperen har vist så liten vilje til å stille opp for en undertrykt minoritet i eget land har sjokkert mange.

Jeg kjenner ikke denne konflikten mye, men også jeg har lest artikler som tegner et noe annet bilde enn den innleggsforfatter fastslår uten en eneste motforestilling. Og selfølgelig er det vi her oppe i nord som skal pålegges ansvar for å rette opp i uføret. KrF fornekter seg  ikke når det gjelde å ville  løse alle verdens problemer på norske skattebetalers vegne. Hvordan  og fra hvem  vi har fått dette ansvaret fra sier hun lite om . Det er bare dette ubestemmelige " Norge må gå foran.." . En slags  lov Krf.-ere har lagt på seg selv og vil at vi alle skal betale prisen for. En lov som egentlig  begynner å  minne om en  religiøs pliktøvelse som fariseerne var spesialister i å overholde. 

Slutt å fordømme så lettvint Aung San Suu Kyi. 

3 liker  
Kommentar #7

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

For meg er dette krig

Publisert over 2 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Er det din sterke motvilje mot islam som får deg til å komme med slikt?

Nei absolutt ikke. Vi må være våkne å se på den fulle situasjon. Hvis noen begynner å skyte mot 30 politistasjoner og dreper politi, da er det krig! Hvis du ikke opplever dette som en krigførende handling så må du gjerne det. For meg er dette krig.

3 liker  
Kommentar #8

Roger Christensen

7 innlegg  708 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Jeg mente selv at dekningen av Kosovo-krigen var litt for ensidig i sin tid. Da det nærmet seg krig vel og merke, før det var de færreste interessert i innbyggerne i Kosovo selv om problemene var kjent nok. Det var mange aktører med i det spillet. Men fake news er allikevel å ta i, det ble vitterlig begått alvorlige overgrep mot befolkningen i Kosovo og Slobodan Milosevic hadde ranet til seg mer makt enn han skulle ha i Jugoslavia (han hadde fått presidentposten på lovlig vis, men den var ikke ment å skulle være så mektig som han gjorde den) og kjørte en uhemmet nasjonalistisk linje. Et av de kritiske spørsmålene er om han i 98-99 ble  stilt overfor betingelser som også mer moderate politikere ville avslått. Men det fritar ham ikke fra ansvar for mange ugjerninger. 

Når det gjelder Burma har jeg ikke sett noe som rettferdiggjør påstander om fake news. Der er rapportene ganske entydige. Hvis det skal fremsettes påstander om fake news bør det være godt belegg for det.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere