Roger Christensen

6

Har Den Norske Kirke krav på økonomisk støtte?

Regjeringen har laget utkast til ny livssynslov der de foreslår at Den Norske Kirke skal få en mer privilegert stilling. Samtidig oppfyller ikke kirken noen elementære krav som stilles til andre tros- og livssynssamfunn.

Publisert: 18. des 2017

Regjeringen har sendt ut på høring forslag til ny livssynslov og drøftinger rundt ulike temaer knyttet til tro og livssyn:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horingsnotat/id2573051/

Formålet med loven er å samle tre nåværende lover i én: Kirkeloven, Lov om trudomssamfunn og ymist anna og Lov om tilskott til livssynssamfunn. Det er også et mål å lage en helhetlig politikk på området og å følge opp forslagene fra utredningen Det livssynsåpne samfunn, NOU 2013:1, også kjent som Stålsett-utvalget. Stikkord her er aktivt støttende livssynspolitikk, likebehandling og andre fyndord som ikke alltid er så lette å konkretisere.

Det rare er at det ikke foreslås noen endringer i Grunnloven når regjeringen først skal lage en helhetlig politikk. Dermed blir Den Norske Kirke (DNK) stående som «folkekirke» og den skal understøttes av staten. Samtidig foreslås det å særbehandle Den Norske Kirke på nye måter, noe som truer med å underminere formuleringen i Grunnloven om at andre tros- og livssynssamfunn skal understøttes «på samme måte» Det stilles også visse krav til andre tros- og livssynssamfunn som ikke DNK nødvendigvis selv oppfyller. Dette ser ut til å bli en umulig spagat.

Riktig diagnose, feil medisin

Det er bred enighet om at ordningen vi har nå er uakseptabel. Den Norske Kirke får et rammetilskudd, dette deles på antall medlemmer og vi får en sum per medlem som blir grunnlaget for støtten til andre orgnisasjoner. Det får den merkelig følgen at når noen melder seg ut av Den Norske Kirke får DNK like mye i støtte som før samtidig som andre organisasjoner får mer fordi DNK i praksis får mer i støtte per medlem. Grunnen til at det er slik er at støtten til de andre tros-og livssynssamfunnene ikke er tradisjonell statstøtte, det er en kompensasjonsordning for at alle innbyggere må bidra til å finansiere DNK enten de er medlemmer der eller ikke.

Dette kunne vært ryddet opp i på flere måter. Det går an å avskaffe alle særskilte støtteordninger til tros- og livssynssamfunn slik mindretallet i Stålsett-utvalget foreslo. Fremskrittspartiet har foreslått noe lignende, også for Den Norske Kirke. En mindre radikal måte å gjøre det på er å sette et fast kronebeløp per medlem som gjelder alle, inklusive DNK. Da blir det slutt på at utmeldinger fra DNK gir mer støtte til andre tros- og livssynssamfunn.

Regjeringen foreslår ingen av delene. I stedet foreslår de at medlemstallet i Den Norske Kirke ikke lenger skal være utslagsgivende for støtte til andre organisasjoner. Problemet er at det blir en form for særbehandling der Den Norske Kirke i praksis får mer støtte pr medlem og egentlig ikke må rettferdiggjøre støtten med noe som helst. Også på andre områder trekkes det frem at kirkens «særskilte stilling» gjør det naturlig å gi den en viss særbehandling. Samtidig er det bestemte krav til andre tros- og livssynsorganisasjoner og da begynner dette å bli meget tvilsomt. Det ser også ut til å være helt glemt at dagens ordning er en kompensasjonsordning for støtten til Den Norske Kirke.

Hva Den Norske Kirkes virkelige særtrekk består i

I utkastet til ny lov står det en grei definisjon på hva et tros- eller livssynssamfunn er:

«Med tros- og livssynssamfunn menes i denne loven sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn.»

Samtidig står det hva det ikke er, blant annet organisasjoner som
«har politisk, humanitær, kulturell eller forretningsmessig virksomhet som hovedformål» Denne typen føringer har allerede vært virksomme i noen kjente saker der ulike originale organisasjoner har forsøkt å få status som livssynssamfunn. En lignende problemstilling dukket opp da Humanistforbundet (ikke å forveksle med Human-Etisk Forbund) søkte om medlemskap i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, men ble avvist fordi de ble sett på mer som et dialogforum enn et livssynssamfunn.

Hva skal vi da si om Den Norske Kirke? Er ikke det en organisasjon som primært har en kulturell virksomhet som hovedformål? Det er det vi blir fortalt hver gang noen ønsker å fjerne noen av dens privilegier og påpeker at stadig færre er medlemmer. De forvalter en viktig del av historien og norsk kultur er alltid svaret. Og hvor stor andel av Den Norske Kirke deler egentlig kirkens trosgrunnlag? Det må være 10-20 ganger flere ateister i Den Norske Kirke enn i Human-Etisk Forbund.

Det er selvsagt umulig å granske hjerte og nyrer hos medlemmene i en organisasjon, det vil alltid være noen som ikke lenger er så enige med organisasjonen og ikke har somlet seg til å melde seg ut. Forskjellen er at i Den Norske Kirke er det en målsetning at det skal være slik. Det står i Grunnloven at det skal være en folkekirke. DNK har altså en målsetning om å være en samfunnsaktør som går ut over det religiøse. Nettopp den typen målsetninger som ikke godtas for andre livssynssamfunn. Hvor mange medlemmer deler ikke kirkens trosgrunnlag, men liker å gifte seg der fordi det er tradisjon? Det var også en målsetning i kirkeforliket i 2008 at flest mulig skulle delta i kirkevalgene. Om de som stemte brydde seg om kirkelige spørsmål var tydeligvis underordnet. Da valgdeltagelsen ble lav sådde Senterpartiet tvil om reformen. Sekulære politiske vurderinger er så til de grader til stede i styringen av Den Norske Kirke.

Den Norske Kirke har en 500 år lang tradisjon for å være statens religionsforlvalter. Helt siden reformasjonen har den vært underlagt den verdslige staten. Nå er den eget rettssubjekt, men forutsettes å være folkekirke og deres «særskilte stilling» og rolle som kulturbærere understrekes til det kjedsommelige. Det er denne kirken som skal ha en privilegert stilling, den kirken som på mange måter er mindre kirke enn andre på grunn av sin «særskilte stilling», sin dvaske medlemsmasse og alle sine angivelig viktige kulturelle gjøremål. Ingen andre tros- eller livssynssamfunn kunne søkt støtte på dette grunnlaget. Ikke som livssynsorganisasjon. Det er det store paradokset når regjeringen legger føringer for støtten til tros- og livssynssamfunn. Enhetlig blir det i hvert fall ikke.

 

 

 

 

 

 

 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Det er bred enighet om at ordningen vi har nå er uakseptabel. Den Norske Kirke får et rammetilskudd, dette deles på antall medlemmer og vi får en sum per medlem som blir grunnlaget for støtten til andre orgnisasjoner. Det får den merkelig følgen at når noen melder seg ut av Den Norske Kirke får DNK like mye i støtte som før samtidig som andre organisasjoner får mer fordi DNK i praksis får mer i støtte per medlem. Grunnen til at det er slik er at støtten til de andre tros-og livssynssamfunnene ikke er tradisjonell statstøtte, det er en kompensasjonsordning for at alle innbyggere må bidra til å finansiere DNK enten de er medlemmer der eller ikke.

Jeg vender tilbake med mitt gamle forslag om at staten må utvide Opplysningsvesenets fond til å være en kapitalkilde til å generere en avkastning kirkesamfunnene kan leve av. Ingen samfunn skal ha noen forrang mht fordelingen av avkastningen, men det skal være tildeling til alle etter bekreftede medlemstall. 

Dette skal være en del av felleskulturen som støttes av felles penger, slik fellesskapet støtter en rekke sider av det frivillige samfunnslivet. Man kan forsåvidt gjerne liberalisere overføringene til kirkesamfunn, men da må man gjøre det samme med alle andre organisasjoner som nærer seg på kultur- og frivillighetssektoren. Større grad av privatisering kan være bra, men hvis dette medfører at mange stiller seg utenfor og opptrer som gratispassasjerer, er en fellesskapsløsning å foretrekke. All organisert aktivitet koster og for å skape den rette ramme, for å sette det ideelle formål i sentrum, bør pengeaffærene løses på en slik måte at å skaffe penger ikke blir en sak på bekostning av det ideelle. 

Kommentar #2

Kjetil Mæhle

68 innlegg  769 kommentarer

Et godt innlegg

Publisert nesten 2 år siden
Roger Christensen. Gå til den siterte teksten.
Det er denne kirken som skal ha en privilegert stilling, den kirken som på mange måter er mindre kirke enn andre på grunn av sin «særskilte stilling», sin dvaske medlemsmasse og alle sine angivelig viktige kulturelle gjøremål. Ingen andre tros- eller livssynssamfunn kunne søkt støtte på dette grunnlaget.

Hvorfor skal DnK ha en privilegert stilling i det norske samfunnet? For å snakke et språk kirken forstår så gir det grunn til undring. Stor undring over kirken sin pompøsitet og de politiske krumspring som nå gjøres på stortinget. Hva er årsaken?

Er det historisk begrunnet og er det legitimt i henhold til grunnloven?

Er det et ønske om å ha en dominerende, libaral religion? Muligens i den tro at det demper religiøs utfoldelse som ikke er politisk ønskelig? Er det legitimt med tanke på diskriminering og trosfrihet?

Er kirken en "kulturbærer" og derfor verdig privilegier? Hvorfor det? Hver eneste kommune har, eller har planer om eget kulturhus...

Er kirken en "folkekirke"? Et begrep som kun kan forstås ut fra en sosialistisk tankegang og da er det politikk og ikke religion som er sentralt. Alle skal med. Er det legitimt?

Det er vanskelig å ta debatten seriøst for her står ikke likebehandling i sentrum. Det gis skinn av å være viktig. Er det egentlig en underminering av grunnloven for å favorisere den sterke på bekostning av mange små og forholdsvis svake?

1 liker  
Kommentar #3

Daniel Krussand

20 innlegg  2002 kommentarer

Gi Gud det Guds er.

Publisert nesten 2 år siden

Stortinget (Staten) bør overta alle nødvendige oppgaver som kirken i dag gjør for alle borgere.  Nemlig kirkegårdsforvaltning og begravelser og andre nødvendige oppgaver som Staten kan gjøre bedre enn kirken.

 Så kan alle Kirkens sogn bli selvstendige menigheter, uten felles ledelse.  Nå er jo Luthersk lære langt unna bibelsk lære.  Derfor kan de av kirkens menigheter som vil lyde Jesus samtidig endre sin lære til sannheten.

Når en lokal menighet tror på Gud har den nok penger.  Statsstøtte er ugudelig!

2 liker  
Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20654 kommentarer

Publisert nesten 2 år siden
Daniel Krussand. Gå til den siterte teksten.

Når en lokal menighet tror på Gud har den nok penger.  Statsstøtte er ugudelig!

Arrogant sagt av en som står utenfor all organisert religion. Statens bidrag til troslivet sikrer at det er rikt og variert, og at nøden ikke banker for hardt på døren. Selve trosfriheten sikres gjennom at menighetene gies like muligheter ved å motta statsstøtte. 

Når det gjelder oppgavene du nevner tror jeg de fleste av dem allerede er overtatt av offentlige etater, eller i ferd med å bli det. Mangfoldet av trosretninger har gjort dette naturlig, sett opp imot at det tidligere var en ren kristen sak. 

2 liker  
Kommentar #5

Torvid Høiland

13 innlegg  636 kommentarer

Staten bør gi et fast beløp

Publisert nesten 2 år siden

pr medlem til alle tros- og livssynssamfunn. Dette kan brukes til drift av tros- eller livssynssamfunnet. Staten skal ikke yte noe ekstra økonomisk bidrag. Skal for eksempel teologiske fakulteter opprettholdes, må kirken selv bekoste dette,

2 liker  

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
26 dager siden / 1889 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1626 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
26 dager siden / 1585 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 1583 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
17 dager siden / 1439 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1360 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
15 dager siden / 1343 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
30 dager siden / 1179 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere