Verdidebatt

Mørket har ikke overvunnet det

For mange jøder er det viktig å påpeke at hanukka ikke er den jødiske «jule-ekvivalenten».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mens de aller fleste i Norge forbereder seg til jul, er jøder i full gang med hanukka-feiringen. hanukka er en jødisk helligdag som stammer fra det makkabeiske opprøret mot grekerne (cirka år 165 f. Kr).

Innsatte hedensk idol

Ifølge den jødiske tradisjonen skyldtes opprøret at jødene ble presset til å adoptere den hellenistiske kulturen og religionen. Antiokos IV Epifanes stoppet gudstjenestene i tempelet og innsatte i stedet et hedensk idol på alteret.

Videre påla han greske skikker og forbød studier av jødiske skrifter og tradisjoner, herunder sabbaten og omskjæring av guttebarn. Opprøret endte med seier som førte til at jødene kunne rense tempelet i Jerusalem, gjenopprette gudstjenesten og opprette en selvstendig stat der jødisk religion igjen var tillatt.

Gjeninnvielsen av tempelet blir feiret i åtte dager med lystenning i hjemmene. Feiringen er ikke nevnt i den jødiske bibelen fordi hendelsen fant sted etter den jødiske bibeltiden, men den beskrives i den Det nye testamentet: «Nå kom tiden for tempelinnvielsesfesten i Jerusalem. Det var vinter.» (Joh 10,22).

Ikke like sentral

Julefeiringen skiller seg på mange måter fra hanukka. For det første feirer vi selvfølgelig ikke Jesu fødsel, som ikke har noen stor betydning i den jødiske tradisjonen. Tradisjonelt er da heller ikke hanukka like sentral blant de jødiske helligdagene som julen er for kristne.

For mange jøder er det derfor viktig å påpeke at hanukka ikke er den jødiske «jule-ekvivalenten», men at det handler om to helt forskjellige feiringer. Det er imidlertid ikke helt riktig. For det er også fellesnevnere. Både hanukka og jul er lysfester på den mørkeste tiden i året. Og begge er en fortsettelse av feiringer knyttet til solvervet ‧– som midtvinterdagen i Norden eller den romerske Saturnalia.

Så at dagene ble kortere

I den jødiske tekstsamlingen Talmud beskrives opprinnelsen til disse lysfeiringene: «Når Adam så at dagene ble gradvis kortere sa han: ’O meg, kanskje er mine synder årsaken til at verden rundt meg mørknes og vender tilbake til sin tilstand av kaos og forvirring. Dette er en slags død som jeg har blitt straffet fra Himmelen!’ Da begynte han å avholde åtte dager med faste og bønn. Da han så vinterintervallet og bemerket at dagene ble lengre, sa han: ’Dette er verdens kurs’ og han holdt en åtte dagers fest. I de følgende år fastsatte han disse dagene som festdager.»

Talmud ender med beskrivelse av daværende situasjon: «Nå feirer vi dem for himmelens skyld (for Gud J.M.), men [hedningene] feirer dem for deres avguder» (Tamud, Avoda Zara 8a).

Talmud beskriver den menneskelige frykten for mørket. Mørket representerer uklarhet og usikkerhet, mens lys gir sikkerhet og håp. Det er interessant å se hvordan forskjellige kulturer og religioner har tatt denne feiringen i forskjellige retninger og gitt den forskjellige teologiske implikasjoner.

Lyset skinner i mørket

Jeg synes vi også kan se på det som er likt og det som forener oss. Både jul og hanukka markerer at lyset seirer over mørket. Det handler om håp, trygghet og åpenhet. Om fortellinger vi får overlevert fra våre forfedre og om håpet som knytter seg til at vi tenner lys som tar bort mørket.

Når vi analyserer verden omkring oss, er det nok av utfordringer som kan gjøre oss mismodige og få oss til å frykte fremtiden. Disse utfordringene skal vi ikke ignorere. Men vi må også fokusere på det positive, det som gir håp og styrke. Da forenes vi i håpet om felles lys og en gledelig fremtid.

Gledelig hanukka og god jul!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt