Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Fra jorden roper blodet

Det er av respekt for lovovertrederen at vi straffer ham. Det greier ikke moderne straffeteorier å ta høyde for.

Publisert: 17. des 2017 / 907 visninger.

LØRDAG SKREV VI om det norske straffesystemets noe uavklarte forhold til gjengjeldelse, der hyppige henvisninger til «den allmenne rettsfølelsen» innebærer en slags anerkjennelse av hevnlysten, men der det politiske dokumentet som ligger til grunn for straffeloven ikke desto mindre slår fast at «gjengjeldelse (…) står oss mer fremmed i dag» og «kan ikke være straffens formål».

Det er denne uoverensstemmelsen Espen Schaanning, idéhistoriker ved Universitetet i Oslo, oppsummer slik: «Hevnen er fremdeles tydelig til stede, selv om den offisielt sett er skjult.»


Tilsløringen. I et forsøk på å tale sannere om straffens begrunnelse, tok han i 2010 til orde for å gjeninnføre pisken. Hvorfor? Fordi offentlig pisking er «mer åpent, ærlig, humant og konstruktivt» enn den systematiske tilsløringen som norsk kriminalomsorg hver dag bedriver: «Fengsel er ikke et alternativ til smerte. Det er bare en måte å gjemme bort smerten på.»

Bestyrtelsen han ble møtt med er verdt et studium i seg selv. For på politisk nivå er viljen til å se straffen i hvitøyet mindre påtagelig. I stedet ledes vi ned i et kaninhull av besvergelser og ønsketenkning: Vi har gått fra gjengjeldelse til individual- og allmennpreventive hensyn. Fra påføring av smerte til kriminal-omsorg. Den innsatte (NB, aldri si «fangen») skal rehabiliteres, og skal derfra komme igjen for å bli en vanlig skattebetaler.

Slik har moderne straffeteori et ikke ubetydelig innslag av selvsmiger: Hevnen og gjengjeldelsen har ikke lenger bolig iblant oss, men er nå for en «fremmed» å regne.


Tilbakeskuende. Men er det sant? Lett arkaiske vendinger som «botsfengsel» og «gjøre opp for seg» røper at straffens formål ikke kun er framoverskuende. Det handler ikke bare om hvilke goder den kan tenkes å realisere, men også om hva som skjedde.

Og det er konfrontert med dette at de offisielle straffebegrunnelsene kommer til kort, som hele tiden har blikket festet fremover. For hvorfor skal straffen stå til forbrytelsen om det er straffens kriterier for måloppnåelse (rehabilitering og prevensjon) som gir den legitimitet?

Om «den innsatte» er ferdig «rehabilitert» etter tre måneder, det ikke foreligger noen fare for gjentagelse, og vedkommende dessuten har en jobb å gå til – hvorfor ikke slippe ham ut med en gang?

«Løsningen» på dette er å snike en vagt definert størrelse kalt «den allmenne rettsoppfatningen» inn bakveien. Men hva bunner denne i – om ikke nettopp de følelsene vi angivelig har lagt bak oss?


Et sort hull. Dette paradokset har fått jurist Morten Kinander til snakke om «et normativt sort hull i vår brutalitetshåndtering». «Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen», skriver han i artikkelen Vi har glemt hvorfor vi straffer (Minerva, 2012). Han legger til: «Det er omvendt.»

Ikke bare fordi prevensjonsbegrunnelsen ikke makter å gjøre rede for våre mest basale forestillinger om rettferdighet. Det er nå det ene. Men fordi prevensjonstanken «ikke har noe rom for å håndtere straffens egentlige liberale begrunnelse, nemlig ansvaret.»

For dette er hevnens paradoks. Det er kun gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. I hevnen ligger en myndiggjøring, en plassering av det moralske ansvaret for blodet som roper.

Eller som Hegel formulerer det: «Det er av respekt for lovovertrederen selv at vi straffer ham. Vi tar ham på alvor ved å si at han fortjener en straff.»


Datakurs. Dette straffeaspektet er kvittert vekk i moderne norsk kriminalomsorg. At lovbryteren skal erkjenne sin brøde, stiller systemet seg helt likegyldig til. Derfor går det lovbrytere omkring i norske fengsler i seks, åtte, tolv og atten år uten å snakke om den virkelige grunnen til at de er der én eneste gang.

Til gjengjeld finnes det datakurs fra morgen til kveld, som om vedkommende befinner seg i fengsel fordi han skal bli flink til å programmere.

Dette er det store, sorte hullet i vår brutalitetshåndtering. Straffens mange motstridende motiver unndrar seg et enkelt ideologisk formular der alt går opp; det er alltid en rest. Det skylder vi å snakke ærlig og åpent om. Ikke bare av hensyn til de innsatte. Begrunnelsene vi bruker for å sende folk i fengsel, smitter tilbake på oss alle.

4 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Ole Petter Erlandsen

18 innlegg  72 kommentarer

Publisert 6 måneder siden

Bra innlegg - takk.  Og som så mye annet ser også dette ut til å være noe vi har fått fra marxismen, og Rosseau før dét - selve tanken om at mennesket gjør ondt fordi det har fått dårlig påvirkning, ikke fordi vi er onde. I historieverket "Gulag" forteller Anne Applebaum at bolsjevikenes første straffelov inneholdt en erklæring om at det ikke fantes noe som het individuell skyld, og at "straff ikke skulle bli sett på som hevn". 

På den annen side hadde man klassefiender, og de måtte selvsagt utryddes......

Les mer; http://www.nytimes.com/2003/05/11/books/chapters/gulag.html

1 liker  
Svar

Siste innlegg

MDGs skjebnevalg
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 140 visninger
0 kommentarer
Riv kirkens pyramider
av
Gunnar A Nordby
rundt 9 timer siden / 173 visninger
2 kommentarer
Skilles og møtes er håpets sang
av
Per Arne Dahl
rundt 9 timer siden / 180 visninger
0 kommentarer
Talenten
av
Trygve Skogrand
rundt 9 timer siden / 141 visninger
0 kommentarer
Jo, Listhaug er politiker
av
Arne D. Danielsen
rundt 9 timer siden / 308 visninger
8 kommentarer
Ute av verden
av
Andreas Ribe
rundt 11 timer siden / 1209 visninger
1 kommentarer
Ikke frykt
av
Joel Halldorf
rundt 12 timer siden / 335 visninger
3 kommentarer
HVEM HAR SKYLDA?
av
Levi Fragell
rundt 12 timer siden / 450 visninger
7 kommentarer
Smart kirketrim
av
Vårt Land
rundt 12 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

MDGs skjebnevalg
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 140 visninger
0 kommentarer
Riv kirkens pyramider
av
Gunnar A Nordby
rundt 9 timer siden / 173 visninger
2 kommentarer
Skilles og møtes er håpets sang
av
Per Arne Dahl
rundt 9 timer siden / 180 visninger
0 kommentarer
Talenten
av
Trygve Skogrand
rundt 9 timer siden / 141 visninger
0 kommentarer
Jo, Listhaug er politiker
av
Arne D. Danielsen
rundt 9 timer siden / 308 visninger
8 kommentarer
Ute av verden
av
Andreas Ribe
rundt 11 timer siden / 1209 visninger
1 kommentarer
Ikke frykt
av
Joel Halldorf
rundt 12 timer siden / 335 visninger
3 kommentarer
HVEM HAR SKYLDA?
av
Levi Fragell
rundt 12 timer siden / 450 visninger
7 kommentarer
Smart kirketrim
av
Vårt Land
rundt 12 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Anders Ekström kommenterte på
Endens tid
8 minutter siden / 1708 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
17 minutter siden / 1708 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
19 minutter siden / 421 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
Endens tid
36 minutter siden / 1708 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Er dåpen nødvendig til frelse?
38 minutter siden / 421 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Jo, Listhaug er politiker
39 minutter siden / 308 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 1708 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 1708 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 1 time siden / 1708 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Jonas håper fortsatt på sentrum
rundt 1 time siden / 1095 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Endens tid
rundt 2 timer siden / 1708 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Endens tid
rundt 2 timer siden / 1708 visninger
Les flere