Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator i Vårt Land

Fra jorden roper blodet

Det er av respekt for lovovertrederen at vi straffer ham. Det greier ikke moderne straffeteorier å ta høyde for.

Publisert: 17. des 2017  /  545 visninger.

LØRDAG SKREV VI om det norske straffesystemets noe uavklarte forhold til gjengjeldelse, der hyppige henvisninger til «den allmenne rettsfølelsen» innebærer en slags anerkjennelse av hevnlysten, men der det politiske dokumentet som ligger til grunn for straffeloven ikke desto mindre slår fast at «gjengjeldelse (…) står oss mer fremmed i dag» og «kan ikke være straffens formål».

Det er denne uoverensstemmelsen Espen Schaanning, idéhistoriker ved Universitetet i Oslo, oppsummer slik: «Hevnen er fremdeles tydelig til stede, selv om den offisielt sett er skjult.»


Tilsløringen. I et forsøk på å tale sannere om straffens begrunnelse, tok han i 2010 til orde for å gjeninnføre pisken. Hvorfor? Fordi offentlig pisking er «mer åpent, ærlig, humant og konstruktivt» enn den systematiske tilsløringen som norsk kriminalomsorg hver dag bedriver: «Fengsel er ikke et alternativ til smerte. Det er bare en måte å gjemme bort smerten på.»

Bestyrtelsen han ble møtt med er verdt et studium i seg selv. For på politisk nivå er viljen til å se straffen i hvitøyet mindre påtagelig. I stedet ledes vi ned i et kaninhull av besvergelser og ønsketenkning: Vi har gått fra gjengjeldelse til individual- og allmennpreventive hensyn. Fra påføring av smerte til kriminal-omsorg. Den innsatte (NB, aldri si «fangen») skal rehabiliteres, og skal derfra komme igjen for å bli en vanlig skattebetaler.

Slik har moderne straffeteori et ikke ubetydelig innslag av selvsmiger: Hevnen og gjengjeldelsen har ikke lenger bolig iblant oss, men er nå for en «fremmed» å regne.


Tilbakeskuende. Men er det sant? Lett arkaiske vendinger som «botsfengsel» og «gjøre opp for seg» røper at straffens formål ikke kun er framoverskuende. Det handler ikke bare om hvilke goder den kan tenkes å realisere, men også om hva som skjedde.

Og det er konfrontert med dette at de offisielle straffebegrunnelsene kommer til kort, som hele tiden har blikket festet fremover. For hvorfor skal straffen stå til forbrytelsen om det er straffens kriterier for måloppnåelse (rehabilitering og prevensjon) som gir den legitimitet?

Om «den innsatte» er ferdig «rehabilitert» etter tre måneder, det ikke foreligger noen fare for gjentagelse, og vedkommende dessuten har en jobb å gå til – hvorfor ikke slippe ham ut med en gang?

«Løsningen» på dette er å snike en vagt definert størrelse kalt «den allmenne rettsoppfatningen» inn bakveien. Men hva bunner denne i – om ikke nettopp de følelsene vi angivelig har lagt bak oss?


Et sort hull. Dette paradokset har fått jurist Morten Kinander til snakke om «et normativt sort hull i vår brutalitetshåndtering». «Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen», skriver han i artikkelen Vi har glemt hvorfor vi straffer (Minerva, 2012). Han legger til: «Det er omvendt.»

Ikke bare fordi prevensjonsbegrunnelsen ikke makter å gjøre rede for våre mest basale forestillinger om rettferdighet. Det er nå det ene. Men fordi prevensjonstanken «ikke har noe rom for å håndtere straffens egentlige liberale begrunnelse, nemlig ansvaret.»

For dette er hevnens paradoks. Det er kun gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. I hevnen ligger en myndiggjøring, en plassering av det moralske ansvaret for blodet som roper.

Eller som Hegel formulerer det: «Det er av respekt for lovovertrederen selv at vi straffer ham. Vi tar ham på alvor ved å si at han fortjener en straff.»


Datakurs. Dette straffeaspektet er kvittert vekk i moderne norsk kriminalomsorg. At lovbryteren skal erkjenne sin brøde, stiller systemet seg helt likegyldig til. Derfor går det lovbrytere omkring i norske fengsler i seks, åtte, tolv og atten år uten å snakke om den virkelige grunnen til at de er der én eneste gang.

Til gjengjeld finnes det datakurs fra morgen til kveld, som om vedkommende befinner seg i fengsel fordi han skal bli flink til å programmere.

Dette er det store, sorte hullet i vår brutalitetshåndtering. Straffens mange motstridende motiver unndrar seg et enkelt ideologisk formular der alt går opp; det er alltid en rest. Det skylder vi å snakke ærlig og åpent om. Ikke bare av hensyn til de innsatte. Begrunnelsene vi bruker for å sende folk i fengsel, smitter tilbake på oss alle.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ole Petter Erlandsen

20 innlegg  73 kommentarer

Publisert over 1 år siden

Bra innlegg - takk.  Og som så mye annet ser også dette ut til å være noe vi har fått fra marxismen, og Rosseau før dét - selve tanken om at mennesket gjør ondt fordi det har fått dårlig påvirkning, ikke fordi vi er onde. I historieverket "Gulag" forteller Anne Applebaum at bolsjevikenes første straffelov inneholdt en erklæring om at det ikke fantes noe som het individuell skyld, og at "straff ikke skulle bli sett på som hevn". 

På den annen side hadde man klassefiender, og de måtte selvsagt utryddes......

Les mer; http://www.nytimes.com/2003/05/11/books/chapters/gulag.html

1 liker  

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
6 dager siden / 4917 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
17 dager siden / 4740 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 2538 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
22 dager siden / 2301 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
20 dager siden / 1783 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
7 dager siden / 1734 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
19 dager siden / 1504 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
12 dager siden / 1344 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
11 dager siden / 1291 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
7 dager siden / 1141 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere