Kommentator Håvard Nyhus

Kommentator og debattutvikler i Vårt Land.

Fra jorden roper blodet

Det er av respekt for lovovertrederen at vi straffer ham. Det greier ikke moderne straffeteorier å ta høyde for.

Publisert: 17. des 2017 / 982 visninger.

LØRDAG SKREV VI om det norske straffesystemets noe uavklarte forhold til gjengjeldelse, der hyppige henvisninger til «den allmenne rettsfølelsen» innebærer en slags anerkjennelse av hevnlysten, men der det politiske dokumentet som ligger til grunn for straffeloven ikke desto mindre slår fast at «gjengjeldelse (…) står oss mer fremmed i dag» og «kan ikke være straffens formål».

Det er denne uoverensstemmelsen Espen Schaanning, idéhistoriker ved Universitetet i Oslo, oppsummer slik: «Hevnen er fremdeles tydelig til stede, selv om den offisielt sett er skjult.»


Tilsløringen. I et forsøk på å tale sannere om straffens begrunnelse, tok han i 2010 til orde for å gjeninnføre pisken. Hvorfor? Fordi offentlig pisking er «mer åpent, ærlig, humant og konstruktivt» enn den systematiske tilsløringen som norsk kriminalomsorg hver dag bedriver: «Fengsel er ikke et alternativ til smerte. Det er bare en måte å gjemme bort smerten på.»

Bestyrtelsen han ble møtt med er verdt et studium i seg selv. For på politisk nivå er viljen til å se straffen i hvitøyet mindre påtagelig. I stedet ledes vi ned i et kaninhull av besvergelser og ønsketenkning: Vi har gått fra gjengjeldelse til individual- og allmennpreventive hensyn. Fra påføring av smerte til kriminal-omsorg. Den innsatte (NB, aldri si «fangen») skal rehabiliteres, og skal derfra komme igjen for å bli en vanlig skattebetaler.

Slik har moderne straffeteori et ikke ubetydelig innslag av selvsmiger: Hevnen og gjengjeldelsen har ikke lenger bolig iblant oss, men er nå for en «fremmed» å regne.


Tilbakeskuende. Men er det sant? Lett arkaiske vendinger som «botsfengsel» og «gjøre opp for seg» røper at straffens formål ikke kun er framoverskuende. Det handler ikke bare om hvilke goder den kan tenkes å realisere, men også om hva som skjedde.

Og det er konfrontert med dette at de offisielle straffebegrunnelsene kommer til kort, som hele tiden har blikket festet fremover. For hvorfor skal straffen stå til forbrytelsen om det er straffens kriterier for måloppnåelse (rehabilitering og prevensjon) som gir den legitimitet?

Om «den innsatte» er ferdig «rehabilitert» etter tre måneder, det ikke foreligger noen fare for gjentagelse, og vedkommende dessuten har en jobb å gå til – hvorfor ikke slippe ham ut med en gang?

«Løsningen» på dette er å snike en vagt definert størrelse kalt «den allmenne rettsoppfatningen» inn bakveien. Men hva bunner denne i – om ikke nettopp de følelsene vi angivelig har lagt bak oss?


Et sort hull. Dette paradokset har fått jurist Morten Kinander til snakke om «et normativt sort hull i vår brutalitetshåndtering». «Det er feil å tro at prevensjonstanken er mer sivilisert enn gjengjeldelsen», skriver han i artikkelen Vi har glemt hvorfor vi straffer (Minerva, 2012). Han legger til: «Det er omvendt.»

Ikke bare fordi prevensjonsbegrunnelsen ikke makter å gjøre rede for våre mest basale forestillinger om rettferdighet. Det er nå det ene. Men fordi prevensjonstanken «ikke har noe rom for å håndtere straffens egentlige liberale begrunnelse, nemlig ansvaret.»

For dette er hevnens paradoks. Det er kun gjengjeldelsesteorien som tar individets autonomi på alvor. I hevnen ligger en myndiggjøring, en plassering av det moralske ansvaret for blodet som roper.

Eller som Hegel formulerer det: «Det er av respekt for lovovertrederen selv at vi straffer ham. Vi tar ham på alvor ved å si at han fortjener en straff.»


Datakurs. Dette straffeaspektet er kvittert vekk i moderne norsk kriminalomsorg. At lovbryteren skal erkjenne sin brøde, stiller systemet seg helt likegyldig til. Derfor går det lovbrytere omkring i norske fengsler i seks, åtte, tolv og atten år uten å snakke om den virkelige grunnen til at de er der én eneste gang.

Til gjengjeld finnes det datakurs fra morgen til kveld, som om vedkommende befinner seg i fengsel fordi han skal bli flink til å programmere.

Dette er det store, sorte hullet i vår brutalitetshåndtering. Straffens mange motstridende motiver unndrar seg et enkelt ideologisk formular der alt går opp; det er alltid en rest. Det skylder vi å snakke ærlig og åpent om. Ikke bare av hensyn til de innsatte. Begrunnelsene vi bruker for å sende folk i fengsel, smitter tilbake på oss alle.

4 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ole Petter Erlandsen

18 innlegg  73 kommentarer

Publisert 12 måneder siden

Bra innlegg - takk.  Og som så mye annet ser også dette ut til å være noe vi har fått fra marxismen, og Rosseau før dét - selve tanken om at mennesket gjør ondt fordi det har fått dårlig påvirkning, ikke fordi vi er onde. I historieverket "Gulag" forteller Anne Applebaum at bolsjevikenes første straffelov inneholdt en erklæring om at det ikke fantes noe som het individuell skyld, og at "straff ikke skulle bli sett på som hevn". 

På den annen side hadde man klassefiender, og de måtte selvsagt utryddes......

Les mer; http://www.nytimes.com/2003/05/11/books/chapters/gulag.html

1 liker  

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 83 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 223 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 5 timer siden / 80 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 5 timer siden / 59 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 90 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 140 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 245 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 15 timer siden / 85 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 15 timer siden / 371 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 15 timer siden / 136 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77092 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43343 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22120 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 90 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 140 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 233 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 128 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 125 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 192 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 176 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 83 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 223 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 5 timer siden / 80 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 5 timer siden / 59 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 90 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 140 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 245 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 15 timer siden / 85 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 15 timer siden / 371 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 15 timer siden / 136 visninger
Les flere