Verdidebatt

Hoyt spill i FN

Israel og USA kjemper mot en liste over selskaper som opererer i bosetningene

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

FNs Menneskerettighetskomite vedtok i 2016 at det skulle lages en liste over alle selskaper som var involvert i ulike aktiviteter knyttet til okkupasjonen av Palestina som innebærer særlig store menneskerettighetskonsekvenser. Denne listen er nå klar. Planen var å lansere den i 2017, men to stater arbeider nå intenst i FN for å hindre offentliggjøringen av denne: USA og Israel.

Samtidig arbeider disse statene aktivt for å begrense aktiviteter som omtales som BDS (boikott, deinvestering og sanksjoner). Kongressen vedtok en lov i juni 2015 (H. R. 1907, Sec. 608) for å styrke handels- og forretningsforbindelser mellom USA og Israel, inkludert «israelsk-kontrollerte territorier». Under loven pålegges presidenten i USA å rapportere til Kongressen årlig om «utenlandske personer, herunder bedrifter og statlig tilknyttede finansinstitusjoner … som begrenser eller forbyr økonomiske forbindelser med … israelsk-kontrollerte territorier.»

Lovforslaget Israel Anti-Boycott Act er et tilsvar til FN-vedtaket fra 2016. Alle menneskerettighetsorganisasjoner i USA advarer mot Lovforslaget, som pålegger USAs myndigheter å motarbeide «enhver boikott som fremmes eller pålegges av en hvilken som helst internasjonal organisasjon mot Israel.» Antakelig omfatter Israel også israelsk-kontrollerte territorier.

Israel vedtok i mars 2017 en lov som hindrer innreise til Israel av enhver som har tatt til orde for boikott av Israel eller israelsk-kontrollerte territorier. Israel har etablert et eget Departement for strategiske spørsmål, hvis hovedformål er å motarbeide BDS-virksomhet.

Når budsjettproposisjonen til Utenriksdepartementet for 2018 skriver at det er «ikke i tråd med norsk politikk å støtte organisasjoner som har uttrykt hovedformål å fremme BDS-kampanjen…» er dette bekymringsfullt, av tre grunner:

BDS-virksomhet er utøvelse av grunnleggende menneskerettigheter som ytrings- og organisasjonsfrihet. I tillegg burde UD i det minste benyttet anledningen til å markere et klart skille mellom Israel og israelsk-kontrollert. Til slutt er formuleringen «hovedformål å fremme BDS-kampanjen…» uten noen øvrig avgrensning uheldig – men også upresis, og gjengis upresist. På Med Israel For Fred (MIFF) sin hjemmeside er ordlyden «organisasjoner som kjemper for BDS…»

Upresis gjengivelse preger også andre norske aktører. Eksempel uttalte tidligere leder av Finanskomiteen på Stortinget, Hans Olav Syversen, i en MIFF-debatt i Oslo i august 2017 at Trondheim og Tromsø kommunestyrer har vedtatt å boikotte Israel. Vedtakene handlet om å boikotte varer og tjenester fra de israelske bosettingene i okkupert Palestina.

Jeg er blant dem som mener at okkupasjon utgjør en alvorlig menneskerettighetskrenkelse og jeg arbeider mot at bosettingsprodukter – uavhengig av bedriftenes nasjonalitet – skal selges under frihandelsavtaler som Israel har inngått.

En FN-liste kan bistå oss i å ikke bli medskyldige i menneskerettighetskrenkelser. Det er å håpe at FN til tross for enormt press velger å offentliggjøre listen.

Kronikken ble trykket i Aftenposten 14. desember 2017

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt