Per Arne Dahl

25

Ikke flukt, men tilflukt

Kirkens legende gjerning i verden må ikke forsømmes. I så fall kan vi risikere å havne i en knusktørr ordets kirke, rik på bedreviten, men fattig på erfaringer.

Publisert: 15. des 2017

I den siste tiden har jeg mottatt bekymringsmeldinger relatert til den helbredende tjenesten som lederskapet i Visjon Norge utøver. Mennesker har kontaktet meg og bedt meg om å veilede og utfordre. De er blitt både forarget og fortvilet over sammenkoblingen av løfter om helbredelse, og oppfordring til pengegaver.

Jeg er meg bevisst at jeg ikke har et formelt tilsyn overfor ­lederskapet i Visjon Norge. Men siden virksomheten er lokalisert til Buskerud og berører mange i dette området, kjenner jeg likevel på et ansvar for å reflektere både selvkritisk og kritisk rundt bønn for syke.

Forsiktige med bruken. Når Jesus helbredet sønnen til en av kongens embetsmenn i Galilea, og en mengde kvinner og menn, hvorfor kan ikke vi folkekirkeprester litt oftere be for syke? Det er ganske stille på den fronten. Vi forretter gudstjenester og døper og begraver, men det er ikke ofte vi hører om prester som har med seg oljeflaske og ber for syke. Vi vil gjerne være nøkterne og sunne, med bena trygt plantet på moder jord. Som prester ­møter vi jo også ofte ofre etter uteblitte helbredelser og løfter som ikke ble innfridd. Kanskje er vi forsiktige med bruken av denne tjenesten fordi vi har sett mange eksempler på misbruk?

Det er mange av oss som sliter med ulike sykdommer. Vi ­føler oss redde og kanskje maktes-­løse. Vi er takknemlige for helsevesenet­, men gruer oss til operasjon, kanskje livredde for å overgi oss til en situasjon med usikker prognose. Som prest har jeg undervist om bønn og salving for syke, og jeg har i møte med menneskers sykdom og plager bedt for syke, bedt for pleie­personalet, bedt for leger og ­terapeuter. Med andre ord: På en synlig måte overgitt pasienter til Gud, og til dyktige fagfolk.

På samme måte som vi i ­dåpen ledsager Ordet med tre ­håndfuller vann, og i nattverden gir vin og brød, viser vi ved salving og bønn at Guds nærvær er noe vi kan sanse og merke.

Skje din vilje. Det tilhører de hellige stunder i diakonens eller prestens liv når han eller hun på Guds vegne, i tillit til Guds løfter og den kirkelige tradisjon, dypper fingeren i olje, tegner korsets tegn på den sykes panne og ber om helbredelse i rammen av Jesu egen bønn: «Skje din vilje!» Salving og bønn blir dermed ikke en flukt fra skolemedisin og helsevesen, men en tilflukt i en krevende livsfase.

Det handler ikke om å overvinne livets grenser til krampa tar oss, men om å overgi vårt livs belastninger og lidelser i Guds naglemerkede skaperhender. Når jeg ser tilbake, vet jeg ikke om mange som ble helbredet fra sykdommer, men jeg vet at ­mange fikk styrke i troen, en opplevelse av fellesskap og en hjelp til å overgi livet sitt til Ham som er herre over liv og død. ­Etter mitt skjønn har vi mye godt til gode om vi kunne bli litt mer åpne for å bringe det vonde og det vanskelige til Gud.

Usynlige nærvær. Vi som er diakoner, prester, kateketer og kirkelige medarbeidere, kan med fordel bli mer bevisst på å tilby de synlige uttrykk for Guds usynlige nærvær. Jesus ba for syke, de første kristne satset på at ingenting er umulig for Gud, og Jakob ­anbefaler oss rett ut i sitt brev: «Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg folk fra menigheten, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.»

Hvis vi ikke tar denne oppfordringen på alvor på en verdig og rett måte, gir vi åpning for mer eller mindre usunne helbredelsespredikanter, fordi de ser en kjempenisje som også handler om våre forsømmelser. Det er tragisk om vi i kirken er så redd for misbruket av forbønn for syke, at vi forsømmer bruken. Kirkens legende gjerning i verden må ikke forsømmes. I så fall kan vi risikere å havne i en knusktørr ordets kirke, rik på bedreviten, men fattig på ­erfaringer.

Skråsikre løfter. Når jeg skriver selvkritisk om vår kirkes praksis på dette punktet, kan jeg heller ikke annet enn å utfordre en virksomhet i vårt bispedømme som ikke formelt ligger under Tunsberg biskops tilsyn. Det angår meg som åndelig leder fordi mange er berørt på en anfektende måte av Visjon Norges virksomhet.

Sammenblandingen av skråsikre løfter om helbredelse og i overkant frimodig pengeinnsamling, står i fare for å krenke sårbare kvinner og menn som mer enn noe lengter etter helbredelse og fred. Å knytte helbredelse til penger – selv om det er gaver – bidrar til å gjøre mindre synlig på hvilke måte helse også er noe vi mottar av Guds nåde.

Derfor ber jeg Visjon Norge å vise selvkritikk og ta et redelig oppgjør med den praksis som er blitt synlig i deres fjernsyns-sendinger. Jeg ber om å vise en ny ydmykhet og varhet i helbredelsens landskap som må ha som sin avgjørende testbønn: «Skje ikke min vilje, men din, Herre». Den vanskeligste og viktigste bønnen for alle som tror.

Per Arne Dahl

Biskop i Tunsberg

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Levende tro kontra åndelig død kirke

Publisert over 2 år siden

Jo, det er sikkert mange meninger om både Jan Hanvold og Visjon Norge som flyr forbi ditt øret.  Jo, det er mange meninger som og flyr forbi mitt øre knyttet til den åndelige standard i DNK og den norske prestestand.  Jeg er av den oppfatning at hvis et menneske finner mening ved å sitte trofast i DNK på sin faste plass på rad 14, så ser Herren at dette er en person som ut fra sitt ståsted har kommet dit han er nå - på rad 14 i DNK.  Det som imidlertid er sannheten for mange som har funnet levende tro er at den har de funnet utenfor DNK.  Det å ta imot personlig frelse - bli født på ny - ikledd Hellig Ånd og kraft og søke Ordet slik at det blir levende og virksomt uavhengig av prestekapper - troen er personlig og veien vi går som troende er det kun jeg som går sammen med min følgesvenn - Den Hellige Ånd.  Det er mange som finner mening sammen med andre troende ved å ta inn Visjonskanalen - denne er selvsagt innforstått med at det ikke er gratis å drifte denne - slik som det ikke er gratisk å drifte deg og DNK.  Også Jesus dro rundt med ei kasse og en kasserer.  Penger er dessverre ikke til å komme fra er en nødvendighet - også for troende uavhengig av hverdag og virksomhet.  Lykke til videre, Dahl.  Tror du har nok med å holde troen levende i eget virkefelt.  Her er link til Visjonsdalen for de som selv vil ta en titt.
http://www.visjonnorge.com/se/live 
Både nåde og helbredelse er gratis - drifting av DNK og en kristen tv-kanal ikke.

1 liker  

Mest leste siste måned

Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 1419 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
22 dager siden / 1234 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
28 dager siden / 1216 visninger
To strekar
av
Arne Mulen
3 dager siden / 1184 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
14 dager siden / 856 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 557 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 553 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere