Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Gudløs multikultur

Ble det umulig å snakke om norske verdier fordi det ble umulig å snakke om Gud?

Publisert: 14. des 2017 / 2062 visninger.


«En elite har tvunget på det norske folket en liberal innvandringspolitikk fordi de ønsker å erstatte vår kristne enhetskultur med multikulturalismen.» Historieprofessor Terje Tvedt har skrevet en bok som noen - både motstandere og tilhenger - mener støtter en slik påstand.
Men hevder han det? Jeg har riktig nok ikke lest boka, men jeg har lest en rekke intervjuer og kronikker av og om Tvedt, og også lyttet til Civitadebatten der han deltok. Og jeg kan ikke se at han hevder at det er en slik årsakssammenheng mellom innvandring og multikulturalisme. Det bildet han tegner er snarere at den politiske eliten grep nærmest ukritisk til multikulturalismen for å håndtere en innvandring de ikke hadde planlagt.

Flerkultur. Multikulturalisme kan forstås på mange måter. Egentlig er det en ideologi som går ut på at alle kulturer i et samfunn er likeverdige og har krav på å beskyttes mot krav om endring utenfra. Ofte brukes imidlertid ordet bare for å betegne et samfunn preget av flere kulturer. Det kan være rent beskrivende, men det kan også være enten et ideal eller et skremmebilde.
Den norske multikulturalismen slik Tvedt beskriver den, er kjennetegnet av at den ikke vil framheve noen kultur som bedre eller mer «norsk» enn andre kulturer. Man vil ikke snakke om norske verdier, bare om universelle verdier, sier Tvedt etter å ha lest alle stortingsmeldinger om innvandring og integrering.
Det påfallende er at Stortinget samtidig i andre sammenhenger har erklært at Norge bygger på «kristne og humanistiske verdier». Har vi ikke dermed sagt at det er noen verdier som er mer norske enn andre - og at vi også mener de er bedre?

Universelle verdier. Forklaringen på denne motsetningen finnes kanskje i den universalismen som Tvedt har funnet i stortingsdokumentene: Menneskerettighetene framstilles som universelle, noe som alle mennesker og religioner er enige i.
Men når de amerikanske grunnlovsfedrene skrev «Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like, at de alle har fått visse umistelige rettigheter av sin skaper», så mente de ikke at alle mennesker er enige i dette. De visste tvert om at det var kontroversielt i store deler av verden.
Når de likevel var overbevist om at disse verdiene var universelle, var det fordi de trodde de var gitt oss av en skaper. Verdiene er ikke universelle fordi alle mennesker tror på dem, men fordi det er slik vi er skapt.

Gudstro. Men gudstro ble forkastet som grunnlag for det norske samfunnet nettopp i de årene Tvedt beskriver som vårt internasjonale gjennombrudd. Samfunnets grunnleggende ideologi skulle formuleres uavhengig av tro og livssyn. Det var ikke av først og fremst av hensyn til de som hadde en annen gudstro enn den kristne, men av hensyn til de som ikke tror.
Dermed ble «humanistiske verdier» lansert som betegnelse på det som alle mennesker står sammen om. Kristne kunne si seg enige, for vi er også humanister - samtidig som human-etikerne bruker det som betegnelse på sitt livssyn.
Vi kunne jo kalt disse verdiene for «vestlige verdier» - for historisk sett er de det. Men det ville virket ekskluderende på de som kommer fra andre deler av verden, og smake av kolonialistisk tankegang om at vi er bedre enn andre.
Vi kunne sagt at menneskerettighetene er norske verdier, som vi legger til grunn i vårt samfunn - selv om de deles med andre. Vi kunne sagt at dette er verdier som hos oss springer ut av vår kristne kultur.

Innvandring. Når myndighetene valgte å ikke si det slik, henger det nok sammen med innvandringen. Det var ikke slik at myndighetene ønsket mest mulig innvandring. Tvert om: Fra innvandringsstoppen i 1974 innføres stadig nye restriksjoner som skal begrense tilstrømmingen. Men innstrammingene kom ofte i etterkant av nye typer innvandring - og dessuten setter Norges politiske idealer grenser for hva slags restriksjoner vi kan innføre. Dermed ble det flerkulturelle samfunn et faktum.
Det var for å håndtere denne situasjonen at myndighetene tok i bruk en multikulturalistisk retorikk som skulle begrunne fellesskap på tvers av kulturforskjeller. Men det løste ikke spørsmålet om hva som konstituerer et nasjonalt fellesskap.
«Til tross for integrasjonsretorikken siden 1970-tallet om gjensidighet og likeverd, har forestillingen om nasjonen som noe udelt og bevaringsverdig fått leve videre», skriver Grete Brochmann i Norsk innvandringshistorie.
Denne problemstillingen har den offisielle retorikken gjort det umulig å diskutere - og derfor tyter den fram mange steder - og nå altså i debatten om Terje Tvedt og hans bok.
Mange er redde for å åpne for fremmedfrykt og nasjonal sjåvinisme om vi snakker om nasjonen. Men blir vi ikke nødt til finne ut av dette?

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Geir Solli

3 innlegg  1105 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Men det løste ikke spørsmålet om hva som konstituerer et nasjonalt fellesskap.

Takk for nok en interessant innlegg.

Det er i dag tvilsomt om nasjonale fellesskap kan eller bør eksistere. I liberalt tradisjon er nok det rådende synet at det bør det ikke. Jeg siterer fra Rawls bok Rettferdighet som rimelighet : en reformulering :
Mener jeg at et demokratisk samfunn ikke  er, og heller ikke kan være, det jeg heretter vil kalle et fellesskap.  Med fellesskap mener jeg en gruppe personer forent ved at de slutter opp  om den samme omfattende, eller delvis omfattende, doktrinen.
Det faktum at et samfunn med frie  institusjoner kjennetegnes av en fornuftig pluralisme , gjør dette umulig. Med fornuftig pluralisme mener vi at det finnes dype og  uforenlige motsetninger mellom samfunnsborgernes fornuftige omfattende  religiøse og politiske verdensanskuelser, og mellom deres ulike syn på  hvilke moralske og etiske verdier man bør strebe etter i et menneskeliv.


Ellers er jeg muligens noe uenig i definisjonen av multikulturalisme. Iallfall hvis den forstås slik at alle kulturer har rett til å bevares slik de er i ethvert samfunn og få utvikle seg uavhengig av samfunnet ellers. Der synes jeg den kanskje fremste filosofen på området, Charles Taylor, har mye å si oss:


Svar
Kommentar #2

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4900 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

Du stiller akkurat de spørsmålene som har medført at jeg holder meg med en troslære som formidler at alle de store religionene  kommer fra samme kilde (Gud), og er å oppfatte som ulike kapitler i den ene og samme boka.!  -De er alle Sanne og likeverdige, men menneskeheten trenger å tre inn i en modenhetsalder og innse sin "Enhet" (i Gud)  - Vi har bare en jord på deling. Dette handler ikke om å sloss for sin egen troslære, men lære respektfullt samtale med de andre. - Enhver tid har sine egne problemer som må løses, og de er forskjellige fra de utfordringer tidligere generasjoner har stått overfor. Det trengs  nye virkemidler, - forskjellig fra tidligere.  -  Og ja,; vår kultur har sitt opphav i kristendommen - det må vi ikke fornekte i de nye møtene.

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Robert Rygge

14 innlegg  661 kommentarer

Tvedt:"så formulerte regjeringene en politikk som hadde det multikulturelle samfunnet som mål."

Publisert 7 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
jeg kan ikke se at han hevder at det er en slik årsakssammenheng mellom innvandring og multikulturalisme. Det bildet han tegner er snarere at den politiske eliten grep nærmest ukritisk til multikulturalismen for å håndtere en innvandring de ikke hadde planlagt.

Livestream fra Litteraturhuset i Oslo der Tvedt blant annet sier følgende.


"Det som skjedde, og jeg ble veldig, veldig overrasket da jeg da begynte å studere de ulike regjeringenes stortingsmeldinger fra 60-tallet og helt opp til i dag. Jeg ble veldig overrasket da jeg oppdaget at helt fra 1970-tallet, så formulerte regjeringene en politikk som hadde det multikulturelle samfunnet som mål.

Dette er rett og slett et eksperiment i sosial ingeniørkunst.

Å bygge opp en stat som består av stadig flere etniske grupper, eller kulturelle grupper eller religiøse samfunn uten noen klare fellesverdier bortsett fra de universelle rettighetene eller de universelle verdiene."


http://www.dreyersforlag.no/det-internasjonale-gjennomashybruddet.6026531-401548.html

6 liker  
Svar
Kommentar #4

Erling Rimehaug

571 innlegg  616 kommentarer

Publisert 7 måneder siden

OK. Men sier han at innvandringspolotikken hadde det som mål? Det stemmer i alle fall ikke med det Grete Brochmann skriver i Norsk innvandringshistorie bind 3.

Svar
Kommentar #5

Robert Rygge

14 innlegg  661 kommentarer

Kan virkelig målsetningene mistolkes? Neppe!

Publisert 7 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
sier han at innvandringspolotikken hadde det som mål? Det stemmer i alle fall ikke med det Grete Brochmann skriver i Norsk innvandringshistorie bind 3.

Hvordan kan en utifra min kommentar #3 tolke Tvedt annerledes når han ut ifra offentlige stortingsmeldinger forteller  at "helt fra 1970-tallet, så formulerte regjeringene en politikk som hadde det multikulturelle samfunnet som mål."

Hva annet enn innvandringspolitikk kan det bety når stortingsmeldingene snakker om "det multikulturelle samfunnet som mål."- i Norge?


Foredraget av Tvedt på Litteraturhuset har potensial til å være en "øyeåpner" av de sjeldne. Foredraget er på ca 1 time, og bør være et must for alle som skal kommentere boka fra Tvedt, eller andre som ønsker å forstå hva Tvedt sier i sin bok "Det internasjonale gjennombruddet" (Dreyers Forlag).

Når det gjelder journalistiske anmeldelser av en slik tankevekkende bok, så må jeg vel også si at det ikke er godt nok å referere til debatter på Civita eller andre kilder.

I en debatt så blir det bare fragmenter av "sannheten" med masse støy, når det gjelder å forstå budskapet fra Tvedt. 

Det er bare å håpe på at ærlige og sannhetssøkende mennesker gjør det basale som er å gå til "kilden" for budskapet.

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Erling Rimehaug

571 innlegg  616 kommentarer

Innvandring eller integrering

Publisert 7 måneder siden

Det er mulig Tvedt mener det slik. Det skal jeg ikke konkludere om før jeg vet mer.  Poenget mitt var heller ikke å anmelde eller mene noe om Tvedt i og for seg, men å si noe om et par av problemstillingene han tar opp i kronikker jeg har lest. 

Her må det etter min mening skjelnes mellom integrering og innvandring, og mellom mål og ideal. Og da forholder jeg meg til den grundige og nøkterne beskrivelsen fra Grete Brochmann.

Der framstår det for det første at multikulturalismen var et svar på integreringsutfordringene som kom etter en innvandring som man ikke hadde planlagt. 

For det andre at det flerkulturelle framstilles som et ideal for et samfunn med flere kulturer - men at det ikke er et mål i seg selv at samfunnet skal bli mest mulig flerkulturelt.

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Robert Rygge

14 innlegg  661 kommentarer

Når sannhet skal finnes bør alle perspektiv undersøkes.

Publisert 7 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Men her må det etter min mening skjelnes mellom integrering og innvandring, og mellom mål og ideal. Og da forholder jeg meg til den grundige og nøkterne beskrivelsen fra Grete Brochmann.

Inntil Tvedt kom med sin bok med potensielle motforestillinger til Brochmann sitt virkelighetsperspektiv, så kan jeg forstå din tillatt til Brochmann, men hennes perspektiv bør vel være verdig en liten "kontroll"? 

Eller, stoler du så fullt og fast på hennes "grundighet" at hun fant sannheten med stor S, og at Tvedt derfor kan parkeres på sidelinjen - uten at du verken trenger å lese hans siste bok eller hva han sier i foredraget på Litteraturhuset?

Er det ikke journalister sin oppgave og teste alle teser i jakten på hva som er sant, - i motsetning til å fastholde gamle "sannheter"?

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Ben Økland

13 innlegg  4067 kommentarer

Publisert 7 måneder siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.
Her må det etter min mening skjelnes mellom integrering og innvandring, og mellom mål og ideal.

"...flerkulturelle framstilles som et ideal for et samfunn med flere kulturer - men at det ikke er et mål i seg selv at samfunnet skal bli mest mulig flerkulturelt."

God presiseringsretning, Erling Rimehaug. 

Verken Terje Tvedt eller Grete Brochmann har skrevet Grunnloven. Paragraf 1 definerer landet som selvstendig rike, og paragraf 2 angir landets verdigrunnlag. Disse to paragrafene står først og for seg selv, og de definerer Norges statsform. Alle følgende/øvrige grunnlovsparagrafer (samt hele det øvrige lovverket) må tolkes og forstås uten å komme i konflikt med meningsinnholdet i disse to paragrafene.

Sånn er virkeligheten, og den er det greit å forholde seg til.

Grl. §2: "Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane"

Her nevnes ingen ting om innvandring, og slett ikke noe som kan forstås som at innvandring skal være en målsetting. 

Når det gjelder problemstillinger omkring integrering, så setter likestillings- og diskrimineringsloven klare grenser for hva som er tillatt. Paragraf 6 angir forbud mot diskriminering "på grunn av...etnisitet, religion, livssyn,...Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk."

Paragrafen anvender ikke det mer omfattende og upresise uttrykket "kultur", men enhver rimelig tolkning av begrepet "kultur" som inneholder angivelse av eller referanse til "nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn" rammes av forbudet. 

Loven setter altså forbud mot forskjellsbehandling på grunn av slike forhold. Derfor er det klinkende klart at integrering ikke lovlig kan foregå på noen måte som medfører forskjellsbehandling på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn.

Med andre ord skal ikke innvandrere fratas sin nasjonale, opprinnelsesmessige, avstamningsmessige, "rase"-messige, språklige, religiøse eller livsynsmessige identitet i forbindelse med integreringsarbeidet - og de skal heller ikke oppleve krenkelser på slikt grunnlag.

Følgelig blir det nødvendigvis en konsekvens av integreringsprosessen at samfunnet ender opp med å bli mer "flerkulturellt" i takt med innvandringen - og det er altså en rettighet som innvandrerne har ifølge loven.

Grensene for såkalt "multikulturalisme" er imidlertid klare. Grunnloven slår fast at statens (ikke enkeltmenneskenes) verdigrunnlag skal være vår kristne og humanistiske arv, samtidig som det er statens oppgave å trygge demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Svar

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 65 visninger
0 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 5 timer siden / 68 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 13 timer siden / 1011 visninger
10 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
1 dag siden / 459 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
1 dag siden / 121 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 427 visninger
1 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
Et jødisk hamskifte i USA.
16 minutter siden / 627 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
28 minutter siden / 11559 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
40 minutter siden / 11559 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 12960 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 1 time siden / 2363 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 1 time siden / 2363 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 2 timer siden / 2363 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 2363 visninger
Les flere