Frihet eller enhet?

Ved Nylund skole i Stavanger har man et skjema for fritak fra aktiviteter på grunn av overbevisning. Det skjemaet består av et åpent ark. Her kan foreldre selv fylle inn det de ikke ønsker at barna skal være med på. Blant annet har man reservert dem mot tenning av adventslys – også uten kristne sanger – og FN-dagen.

Kunnskapsdepartementet reagerer på den liberale fritakspraksisen. De mener adventslystenning må være innenfor, det samme gjelder grøtfest, nisseklær og juletregang. Hva FN-dagen angår, så er den «åpenbart ikke religionsutøvelse og dermed gir det heller ikke rett til fritak,» uttaler politisk rådgiver i departementet, Hannah Atic til Vårt Land.

Et stadig mer livssynsfragmentert samfunn betyr også et stadig økende antall aktiviteter elever vil ha problemer med å delta i. Det er en utfordring for ethvert samfunn som vil bygge en felles nasjonal identitet med grunnleggende verdier i bunnen. Som kjent fester verdier seg dårlige hvis de utelukkende er teoretiske. Nettopp derfor kan mulighetene til seremoni- og rituallignende fellesaktiviteter, som lystenning og FN-feiringer, være viktige.

På den andre siden forutsetter denne tankegangen at vi fortsatt har en fellesskole som dekker innbyggernes behov for opplæring og dannelse. Dessuten er religionsfrihet en viktig del av det verdigrunnlaget skolen skal innprente i elevene. Det er ikke uten videre flertallets oppgave å definere hva dette innbærer for et mindretall. Det som kan være areligiøst for noen, kan være en handling med dype religiøse implikasjoner for andre. For eksempel reagerer Jehovas vitner og noen protestantiske kristne sterkt på nissekostymer. Det førstnevnte trossamfunnet har også problemer med å feire FN, som de frykter vil utvikle seg til å bli en overnasjonal maktfaktor med utryddelse av religion på agendaen.

Vi kan mene aldri så sterkt at slike forestillinger ikke er kunnskapsbaserte, og derfor ingen gyldig fritaksgrunn. På den andre siden må man spørre seg om hvor viktig nisser og FN-markeringer er for å gjøre barn til respektable norske borgere. Blir holdningen til fritak for steil, risikerer vi at flere religiøse grupper etablerer sine egne utdanningsalternativer, og da er vi like langt. Vi anbefaler derfor klokskap og raushet i møte med minoriteters behov for religiøs frihet.