Lederartikkel Vårt Land

Frihet eller enhet?

Blir holdningen til fritak for steil, risikerer vi at flere religiøse grupper etablerer sine egne utdanningsalternativer, og da er vi like langt.

Publisert: 14. des 2017 / 135 visninger.

Ved Nylund skole i Stavanger har man et skjema for fritak fra aktiviteter på grunn av overbevisning. Det skjemaet består av et åpent ark. Her kan foreldre selv fylle inn det de ikke ønsker at barna skal være med på. Blant annet har man reservert dem mot tenning av adventslys – også uten kristne sanger – og FN-dagen.

Kunnskapsdepartementet reagerer på den liberale fritakspraksisen. De mener adventslystenning må være innenfor, det samme gjelder grøtfest, nisseklær og juletregang. Hva FN-dagen angår, så er den «åpenbart ikke religionsutøvelse og dermed gir det heller ikke rett til fritak,» uttaler politisk rådgiver i departementet, Hannah Atic til Vårt Land.

Et stadig mer livssynsfragmentert samfunn betyr også et stadig økende antall aktiviteter elever vil ha problemer med å delta i. Det er en utfordring for ethvert samfunn som vil bygge en felles nasjonal identitet med grunnleggende verdier i bunnen. Som kjent fester verdier seg dårlige hvis de utelukkende er teoretiske. Nettopp derfor kan mulighetene til seremoni- og rituallignende fellesaktiviteter, som lystenning og FN-feiringer, være viktige.

På den andre siden forutsetter denne tankegangen at vi fortsatt har en fellesskole som dekker innbyggernes behov for opplæring og dannelse. Dessuten er religionsfrihet en viktig del av det verdigrunnlaget skolen skal innprente i elevene. Det er ikke uten videre flertallets oppgave å definere hva dette innbærer for et mindretall. Det som kan være areligiøst for noen, kan være en handling med dype religiøse implikasjoner for andre. For eksempel reagerer Jehovas vitner og noen protestantiske kristne sterkt på nissekostymer. Det førstnevnte trossamfunnet har også problemer med å feire FN, som de frykter vil utvikle seg til å bli en overnasjonal maktfaktor med utryddelse av religion på agendaen.

Vi kan mene aldri så sterkt at slike forestillinger ikke er kunnskapsbaserte, og derfor ingen gyldig fritaksgrunn. På den andre siden må man spørre seg om hvor viktig nisser og FN-markeringer er for å gjøre barn til respektable norske borgere. Blir holdningen til fritak for steil, risikerer vi at flere religiøse grupper etablerer sine egne utdanningsalternativer, og da er vi like langt. Vi anbefaler derfor klokskap og raushet i møte med minoriteters behov for religiøs frihet.

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Leif Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Religiøse lover og tvang

Publisert rundt 1 måned siden

Takk for innlegget, dette er viktig å være klar over.

Hvor går grensen for en stat å bestemme hva en skal tro på og tillate individer å stå for? Før den personlige " brodd" i individene blir borte?

I Guds ord kan vi se at juletreet er absolutt betenkelig å ta inn i hus, gå rundt treet om man da ønsker å være Gud tro. Diverse lystenninger. Vi kan også se at alver, da nisser er i forestillingen rundt det egentlig engler og at den onde er en engel som ønsker å etterligne Gud/ Jesus. I så måte farer alvene over himmelen og gir sine gode gaver. Sammen med selve jolefeiringen, dens bakgrunn er ren hedensk men har adoptert kristne navn for at man kan fortsette hedensk tradisjon i ett kristent samfunn. 

Det er igrunnen nokså skremmende å oppleve manglende respekt for mennesket og mangelen på både visdom og kunnskap blant politiske avgjørelser/ råd. Jesus kom for å fri oss fra trelldom, eller "dyrets", til tider misbrukende og kraftfulle makt som sidestilles med maktapparater over individene/ mennesket. USA ble jo forresten opprettet som frihetens land på bakgrunn av Luthers/ protestanters avsløring av religiøse lover over mennesket.   

Om vi tror Gud, hvilken karakter, holdning og tro er det staten skal ha lov til å påtvinge mennesket? Liksom, "Hør etter, vi har og skal uansett ha overordnet rett og full kontroll over menneskets personlige skritt. Slutt å tenk og tro selv, for hvis ikke tar vi barna fra deg og putter deg i skammekroken!" Dette er altså menneskerettighetene. Og siden kunnskapsdepartementet mener mennesket har det for liberalt skal departementet da konservere tro og meninger?

Det er ingen tvil om at man mangler både kunnskap og visdom i kunnskapsdepartementet om dette lettsindig innføres, mon tro om at dette er overordnede føringer fra FNs menneskerettighetsdomstol. Skal man samle verden inn i en tro, alle som ikke vil sakes økumenisk bort over tid?

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Morten Christiansen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
9 minutter siden / 2525 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Å filme eit nasjonalt traume
21 minutter siden / 24 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristenkonservativ og politisk radikal – 1968 in memoriam
40 minutter siden / 216 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 2525 visninger
Anne Jensen kommenterte på
"Evighet"
rundt 7 timer siden / 292 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
"Evighet"
rundt 8 timer siden / 292 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
"Evighet"
rundt 8 timer siden / 292 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 8 timer siden / 2525 visninger
Anne Jensen kommenterte på
"Evighet"
rundt 9 timer siden / 292 visninger
Jeanine Horntvedt kommenterte på
Ernas lukkede kultur
rundt 9 timer siden / 5204 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Avisdødaren som elsker mediene
rundt 9 timer siden / 321 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 10 timer siden / 2100 visninger
Les flere