Spaltist Ann Kristin van Zijp Nilsen

Hei igjen, Hitler!

Kanskje trengst det meir hitling framover.

Publisert: 14. des 2017 / 1485 visninger.

Det er mulig Dagbladet har gjort det før. Men dette er første gang jeg ser deres hitling av Trump’, skreiv Jøran Ødegaard, israelsvenn og lokalpolitikar for Partiet De Kristne på Twitter tidlegare i år. Det Dagbladet hadde gjort, var å skriva om ein amerikansk jøde, Russel Neiss, som protesterte mot at Trump stengte syriske flyktningar ute frå landet. Han minna om at USA stengte grensene for eit skip fullasta med jødiske flyktningar frå Europa i 1939. 

Avledningsmanøver

Wikipedia definerer hitling som «en avledningsmanøver» og «en vanlig tankefeil hvor man trekker paralleller mellom Adolf Hitler eller nasjonalsosialismen og motparten i en diskusjon». Det har blitt ei sanning at «den første som nemner Hitler i ein debatt, har tapt». Kanskje er årsaka at Hitler og nazistane – forståeleg nok – er blitt synonymt med personifisert vondskap. Dei var ikkje menneske, men monster. 

Men det er ingen grunn til å umenneskeleggjera alle dei tyskarane som i 1933 hylla den nyvalde kanslaren Hitler. Det er ettertida sitt privilegium å vita kva følgjer det valet skulle få.

Verda vil aldri få ein ny Adolf Hitler, verdshistoria vil aldri få ein identisk reprise på noko som helst. Men menneskesinnet og samfunnet har tilbøyelegheiter og mekanismar som ikkje forandrar seg på 80 år. Særleg når det røyner på. Var tyskarane som hadde stemmerett det året verkeleg så annleis enn oss? Betyr det noko at folk i dag brukar same ord og utrykk som nazisympatisørar gjorde i 1930-åra? 

Historia viser gong på gong at urolege tider og usikker framtid gjer at folk jaktar på tryggleik. Sterke leiarar med enkle løysingar og tydelege fiendebilde har langt betre kår då, enn når alt er «fina vêret og beine vegen». Derfor er det legitimt å halda opp ein spegel frå 1933 på samtida.  

Stilnar debattar

Det er ein svært verknadsfull hersketeknikk å kalla alle samanlikningar mellom samtida og nazitida for hitling. Redsla for å påkalla slik indignasjon stilnar mange debattar. 

Då redaktøren for document.no lanserte ein ny kunstskribent, som skulle løfta fram det som verkeleg er «skjønt» (i motsetnad til samtidskunsten, som er eit teikn på «forfallet i samfunnet»), gjorde han det i ein artikkel som også hadde sterke utfall mot norske muslimar. Artikkelarkivet deira har ein påfallande kombinasjon av hylling av den overlegne europeiske kulturarven og den tradisjonelle europeiske kunsten på den eine sida og hatefulle karakteristikkar av minoritetar og konspirasjonsteoriar på den andre sida. Kunstkritikaren deira trur til dømes at Munchmuseet «bedriver en fordekt homoerotisk propaganda» og at valet av «Lambda» som nytt museumsbygg ikkje er tilfeldig, når Lambda også er namnet på ein amerikansk organisasjon som kjemper for homofile sine rettar. Då eg viste fellesstrekk mellom document.no sitt ideologiske kunstengasjement og Hitler sin kamp for tradisjonell europeisk kunst, blei det raskt avvist som «svinsk» og «nedrig» hitling.

Kanskje trengst det meir hitling framover. Holocaustsenteret sin nye rapport viser at ein av to nordmenn meiner at muslimar sjølv har mykje av skulda for aukande muslimhets. 30 % trur at muslimane vil ta over Europa. 13 prosent av oss trur at verdas jødar arbeider i det skjulte for å fremja jødiske interesser. 

På alvor

«Heil Hitler», fnyste ei åttiårig kvinne på gata i Wien, då ho avviste dei unge kampanjefolka til Sebastian Kurz som ville gi henne ei brosjyre like før valet i oktober. Ifølge VG hadde ho til og med småblomstrete kjole. «Keisar Kurz» vann valet med hard retorikk mot innvandring og islam, og nå er det han i ferd med å danna koalisjonsregjering med det høgrepopulistiske Fridomspartiet. Det blei grunnlagt etter krigen av eit tidlegare SS- og nazipartimedlem, og dagens leiar er tidlegare nynazist. 

Kvinna i Wien har opplevd krigen. Ho kjende igjen noko ho hadde sett og høyrt før. Åttiåringar som hitlar skal ein kanskje ta på alvor. Særleg dei i blomstrete kjole.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Eirik A. Steenhoff

19 innlegg  319 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Problemet er ikke at Zijp Nilsen sammenligner før og nå. Problemet er at sammenligningen bommer fullstendig.

"Kanskje trengst det meir hitling framover," skriver hun, som for å understreke at hun ikke har lært et fnugg av kritikken som kom etter hennes første runde med nazistempling av meningsmotstandere. Hun velger i stedet å stemple kritikk av sin egen hersketeknikk som en hersketeknikk. Mon det.

Så skriver hun i neste setning om statistikk over muslim- og jødekonspirasjoner og -hets. Insinuasjonen er klar. Kunstkritikere som er opptatt av skjønnhet i kunsten, er en del av en fremadstormende brunfarvet bevegelse med røtter i nazismen. Og her er vi ved kjernen av Zijp Nilsens tankefeil. Hun tror det er en sammenheng mellom Paul Grødtvets og document.nos kritikk av samtidskunst og nazistiske holdninger til kunst, kultur og folkegrupper. Men det har hun ikke klart å bevise - det innstendig sentimentaliserende språket til tross ("Kvinna i Wien har opplevd krigen. Ho kjende igjen noko ho hadde sett og høyrt før").

Og så er det en annen grunn til at Zijp Nilsens analyse bommer så grovt her. Hun fremstiller Grødtvets og Odd Nerdrums klassiske kunstsyn som om det er dette synet som er hegemonisk. Det er helt motsatt. Likevel skriver hun: "Historia viser gong på gong at urolege tider og usikker framtid gjer at folk jaktar på tryggleik. Sterke leiarar med enkle løysingar og tydelege fiendebilde har langt betre kår då."

Så hvem er de sterke lederne i fortellingen om skjønnhetsestetikken) til Grødtvet, Rustad og Nerdrum? Hvem er det egentlig som jakter på "tryggleik" her? Det måtte være Kulturrådet, som hvert år bevilger penger over en lav sko til søplete samtidskunst uten estetiske meritter. Og det er de desperate samtidskunstnerne som nyter godt av tryggheten i den sosialdemokratiske kunstnertrygden. Odd Nerdrum klarer seg selv. Han hadde imidlertid fortjent bedre kritikere enn Zijp Nilsen.

8 liker  
Svar
Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

161 innlegg  13050 kommentarer

Arrogant svada

Publisert 5 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Så hvem er de sterke lederne i fortellingen om skjønnhetsestetikken) til Grødtvet, Rustad og Nerdrum? Hvem er det egentlig som jakter på "tryggleik" her? Det måtte være Kulturrådet, som hvert år bevilger penger over en lav sko til søplete samtidskunst uten estetiske meritter. Og det er de desperate samtidskunstnerne som nyter godt av tryggheten i den sosialdemokratiske kunstnertrygden.

Det siterte er intet annet enn arrogant svada - totalt blottet for ethvert forsøk på faglighet.  Om du vil bli tatt seriøst, kan du jo f.eks.  starte med å definere "estetiske meritter".

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  4865 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

På den  ene side er jeg helt enig i at Goodwins lov om at tabe debatter er latterlig. Selvsagt skal man seriøst kunne henvise til både nazisme og kommunisme i politiske debatter.

På den anden side mener jeg at det er en fundamental misforståelse at sammenligne nazisme med indvandringsmodstand - det er en mor karen logik.

Det karakteristiske ved nazisme er ikke indvandringsmodstand, men omvendt 'trang til at udvandre', den nok så bekendte 'drang nach ost', med det formål at gøre sig til gode med de områdes ressourcer, herunder humane og med tiden udfase de oprindelige for selv at overtage butikken.

Skal vi i vor tid søge analogier til nazismen, er det således indvandringsprojektet, der falder i øjnene og modstand imod det er altså nærmere antinazisme end nazisme.

Kanskje trengst det meir hitling framover. Holocaustsenteret sin nye rapport viser at ein av to nordmenn meiner at muslimar sjølv har mykje av skulda for aukande muslimhets. 30 % trur at muslimane vil ta over Europa. 13 prosent av oss trur at verdas jødar arbeider i det skjulte for å fremja jødiske interesser. 

Dette er indforstået venstrefløjstænkning. Læseren forudsættes at vide hvorfor og være enig i at dette betegner misforhold. For mig er det ikke indlysende.

Jeg mener, der er gode grunde at at nazismen i vor tid behandles som en sort skygge, hvis egenskaber aldrig kommer op til åben saglig debat og at det er at meget af hvad elite, EU osv. foretager sig og siger har ubehagelige ligheder med forne tiders begivenheder og det er de bange for vil komme frem.

Så jeg ser med fortrøstning frem til forøget 'hitling' - det vil gøre debatten mere saglig. Det vil også bidrage til at belyse det betydelige stalinistiske indhold i dagens eliters rationaler og moral.

De har aldrig taget læren af Sovjet og Mao-Kina til sig.

5 liker  
Svar
Kommentar #4

Christian Jebsen

2 innlegg  343 kommentarer

Men så er da ikke innvandringsmotstand

Publisert 5 måneder siden
Søren Ferling. Gå til den siterte teksten.
Det karakteristiske ved nazisme er ikke indvandringsmodstand, men omvendt 'trang til at udvandre', den nok så bekendte 'drang nach ost', med det formål at gøre sig til gode med de områdes ressourcer, herunder humane og med tiden udfase de oprindelige for selv at overtage butikken.

hovedpoenget i innlegget heller. Når hun beskriver den nye "kunstskribenten" i innlegget, er det refererte ikke langt unna det velkjente Entarterte Kunst som rådet Tyskland før og gjennom krigen. 

Fra SNL: Slagordet for forfølgelsen av ikke-naturalistisk kunst som det nazistiske regime i Tyskland satte  i gang i 1935, og betegnelse for all ikke-naturalistisk kunst fra  1900-tallet, som ut fra nazistisk syn ble oppfattet som en utglidning og  som skadelig for en sunn utvikling. Begrunnelsen var dels formen, som angivelig ikke var forståelig for  et bredt publikum, dels ånden og innholdet, især hvis det kunne  karakteriseres som «marxistisk», «jødisk» eller «kulturbolsjevistisk».

At du stadig karakteriserer dine meningsmotstandere med "venstrefløjstænkning" begynner å få et monomant preg, og gir lite tynge til dine argumetatoriske evner. Det er faktisk mulig å ha andre vurderinger enn dine uten å tilhøre en elitisk marxistkultur.

 

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Eirik A. Steenhoff

19 innlegg  319 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Det siterte er intet annet enn arrogant svada - totalt blottet for ethvert forsøk på faglighet.  Om du vil bli tatt seriøst, kan du jo f.eks.  starte med å definere "estetiske meritter".

Beklager, jeg  blingset - jeg trodde at dine karakteristikker var rettet mot Zijp Nilsens innlegg.

Det kunne ikke falle meg inn å forsøke å definere estetiske meritter, jeg er ingen fagperson. (For kunstnere og filosofer har nettopp forsøkt å gjøre dette siden sivilisasjonens morgen.) Men det er jo heller ikke Zijp Nilsen.

Dessuten tør jeg ikke, i fare for å bli stemplet som rasehygieniker og nazist. For det er det man visstnok er dersom man er interessert i at kunstneriske uttrykk skal være i kontakt med et skjønnhetsbegrep.

7 liker  
Svar
Kommentar #6

Hermod Herstad

0 innlegg  7145 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Dessuten tør jeg ikke, i fare for å bli stemplet som rasehygieniker og nazist. For det er det man visstnok er dersom man er interessert i at kunstneriske uttrykk skal være i kontakt med et skjønnhetsbegrep.

Kritikken din, Steenhoff, er åpenbart helt uten sammenheng med innlegget du kritiserer. Grødtvet og Nerdrum som du trekker frem, er ikke nevnt i artikkelen og det er ikke oss som synes godt om "elg i solnedgangen", som kritiseres.

Kritikken i innlegget er ikke at en særskilt kunstsmak er nazistisk, men at en artikkelforfatter på Document.no selv fremhever sin kunstsmak som forsvar for europeiske ideer og kobler sitt kunstsyn sammen med frykten for invaderende, muslimske horder.

Det kan være at innleggsforfatter sin kritikk er urettferdig, men for å tilbakevise innlegget, må du faktisk forholde deg til hva som står i innlegget?

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Eirik A. Steenhoff

19 innlegg  319 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Herstad mangler dessverre den nødvendige kontekst. Zijp Nilsen har skrevet to spaltetekster om dette tema - ett for noen uker siden og nå dette. Jeg tror ikke jeg bommer når jeg leser dem sammen.

6 liker  
Svar
Kommentar #8

Christian Jebsen

2 innlegg  343 kommentarer

Tenker du gjennom det du skriver?

Publisert 5 måneder siden

 Det måtte være Kulturrådet, som hvert år bevilger penger over en lav sko til søplete samtidskunst uten estetiske meritter? 

2 liker  
Svar
Kommentar #9

Hermod Herstad

0 innlegg  7145 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Herstad mangler dessverre den nødvendige kontekst. Zijp Nilsen har skrevet to spaltetekster om dette tema - ett for noen uker siden og nå dette. Jeg tror ikke jeg bommer når jeg leser dem sammen.

Vi kunne nok mistenke at det muligens fantes en forhistorie, men siden en slik forhistorie ikke kan forventes å være allment kjent, burde du kanskje bestrebe deg på å orientere oss? Slik din kritikk fremstår i denne tråden, er den vanskelig å koble til innlegget?

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Oddbjørn Johannessen

161 innlegg  13050 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.

Det kunne ikke falle meg inn å forsøke å definere estetiske meritter, jeg er ingen fagperson. (For kunstnere og filosofer har nettopp forsøkt å gjøre dette siden sivilisasjonens morgen.) Men det er jo heller ikke Zijp Nilsen.

Dessuten tør jeg ikke, i fare for å bli stemplet som rasehygieniker og nazist. For det er det man visstnok er dersom man er interessert i at kunstneriske uttrykk skal være i kontakt med et skjønnhetsbegrep.

Jeg får jo da gjøre oppmerksom på at det ikke var jeg som introduserte begrepet "estetiske meritter" i denne tråden.  Du brakte det inn som en målestokk for det du kalte "søplete samtidskunst". 

Men det lå altså ingen dypere refleksjon bak?  Vel, da er det desto mer relevant å karakterisere den (tilsynelatende) normative tilnærmingen din som arrogant svada.

Svar
Kommentar #11

Søren Ferling

0 innlegg  4865 kommentarer

Publisert 5 måneder siden

Det er rigtigt at der mest tales om kunst og æstetik, men også om 'urolige tider' som årsag til et påstået ubehageligt kunstsyn - og uroen i vor tid stammer frem for alt fra indvandring og den underliggende globalisme.

Kommunismen har et lige så snævert kunstsyn som nazismen og tillader også kun ideologisk korrekt, altså PK-kunst.

Jeg kan ikke ændre på at der tænkes i marxistiske baner langt ind i den angivelige borgerlighed. Hvis man er uenig må man argumentere med substans.

Et af kernepunkterne er kort sagt at nazismen påstår en biologisk determinisme og kommunismen på sin side en kulturel determinisme - og begge dele er delforklaringer, der anvendt alene bliver forkerte.  Ikke desto mindre henholder også borgerlige sig til kulturel determinisme.

Det er så udpræget at enhver henvisning til biologi i forbindelse med mennesker ofte kaldes 'biologisme' og forbindes med netop nazisme. Det er en helt igennem kommunistisk tilgang til emnet og selvsagt helt usaglig og ufaglig.

Man forholder sig til arvelighed som nogle ateister beskylder kristne for at gøre - ved at trække sig gradvist tilbage, som det bliver nødvendigt - en analogi til 'God of the gaps'.

Man kunne så spekulere over, hvad man eventuelt kunne udlede af at kulturelle determinister laver og ønsker nonfigurativ kunst, mens det ser ud til at de mere realistisk orienterede foretrækker figurativ kunst.

Det kan jeg ikke lige selv se.

4 liker  
Svar
Kommentar #12

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  754 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Dessuten tør jeg ikke, i fare for å bli stemplet som rasehygieniker og nazist. For det er det man visstnok er dersom man er interessert i at kunstneriske uttrykk skal være i kontakt med et skjønnhetsbegrep.

Vi som er tilhengere av lavest mulig innvandring fra visse områder bør vel kanskje begynne å vurdere om den  reproduserte kunsten vi har hatt hengende på våre stuevegger egentlig avslører et  heller rasistisk  menneskesyn. Jeg tenker da særlig på bilder fra vår norske nasjonalromantikk. Skumle greier hvis vi skal følge innleggsforfatter helt ut , mener jeg. Men vakre er de... :))

4 liker  
Svar
Kommentar #13

Søren Ferling

0 innlegg  4865 kommentarer

Publisert 5 måneder siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Skumle greier hvis vi skal følge innleggsforfatter helt ut , mener jeg. Men vakre er de... :))

Der var da nogle for en tid siden, måske svenskere, der 'fandt ud af' at det med at gå på ski, bo i hytte, hugge ved og fyre i brændeovn er noget fascistisk noget.

Det er der sådan set en kerne af sandhed i. Nazismen dyrkede den såkaldte 'vitalisme' - dyrkelse af 'livskraften' og sundheden - 'kraft durch freude'.

I analogi til i dag førte det til at det længe efter krigen var 'godt' på venstrefløjen at se så bleg og syg ud som muligt og sundhed var i lav kurs.

Interessant er det også at vi i dag næsten er blevet vitalister uden at kende forbindelsen til nazismen.

5 liker  
Svar
Kommentar #14

Gjermund Frøland

10 innlegg  5908 kommentarer

Her blander du.

Publisert 5 måneder siden
Eirik A. Steenhoff. Gå til den siterte teksten.
Dessuten tør jeg ikke, i fare for å bli stemplet som rasehygieniker og nazist. For det er det man visstnok er dersom man er interessert i at kunstneriske uttrykk skal være i kontakt med et skjønnhetsbegrep.

Du forveksler rasehygieniker og plastikkirurg.

Men ikke vær lei deg. Det er fort gjort. 

Begge yrkesgrupper er opptatt av å forbedre Guds skaperverk i de tilfellene hvor Gud ikke lever opp til standarden for objektiv skjønnhet.

Svar

Lesetips

Kristne i samfunnsdebatten
av
Nils-Petter Enstad
rundt 15 timer siden / 342 visninger
1 kommentarer
Mørke skyer i horisonten
av
Anders Breidlid
rundt 16 timer siden / 95 visninger
0 kommentarer
Når Bibelen blir dystopi
av
Ole Jakob Løland
rundt 16 timer siden / 145 visninger
1 kommentarer
Evna til å tenkje konkret
av
Oddbjørn Heinum
rundt 16 timer siden / 81 visninger
1 kommentarer
Bistand til å bygge en grunnmur
av
Bent Høie
rundt 19 timer siden / 196 visninger
0 kommentarer
Merket mysterier
av
Rolf K Eckhoff
4 dager siden / 85 visninger
0 kommentarer
Åndens mangfold
av
Erling Rimehaug
5 dager siden / 3115 visninger
36 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 4 timer siden / 4778 visninger
Robin Tande kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 5 timer siden / 4778 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Når Bibelen blir dystopi
rundt 5 timer siden / 145 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 5 timer siden / 2350 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 6 timer siden / 2350 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 7 timer siden / 873 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Evna til å tenkje konkret
rundt 7 timer siden / 81 visninger
Frode Meland kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 7 timer siden / 4778 visninger
Terje Gjovaag kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 7 timer siden / 4778 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 7 timer siden / 873 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 8 timer siden / 4778 visninger
Arja Larsen kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 8 timer siden / 873 visninger
Les flere