Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

Gammel vin, ferskt brød

Kanskje er vår tids skepsis mot tidsånden vår blindflekk?

Publisert: 14. des 2017 / 1320 visninger.

‘ Jeg lengter efter den gamle kirken paa klippen, som aldrig har sagt at en ting er god fordi den er ny eller god fordi den er gammel, men tværtimot har til sakramente vinen som er bedst naar den er gammel og brødet som er bedst naar det er nyt.’


Sitatet er hentet fra et brev Sigrid Undset skrev til Nini Roll Anker i 1920. Utsagnet gjelder fortsatt, og det gjelder alle kirkesamfunn. Kristendommen er en historisk religion. Det betyr at vi alltid vil se oss tilbake, til de hendelsene som en gang skapte kristendommen.


Like fullt er kristendommen også en samtidsreligion. Fortida har ingen verdi i seg selv. Det er når den slår rot i det som til enhver tid er nåtid at fortida får betydning og innflytelse. Derfor er fortidas funksjon en samtidsting. Samtida er også konstituerende for kristendommen, all kristendom er inkarnert i en tid.


Gammelt og nytt

Det er ingenting kristelig som er bra utelukkende fordi det er gammelt eller fordi det er nytt. Det er ingenting kristelig som er dårlig utelukkende fordi det er gammelt eller fordi det er nytt. Noe i kirka skal være gammelt, og noe skal være nytt.


Kirkas oppgave i dag er – som det har vært i århundrene før – å skjelne mellom de to. Hva skal man holde fast ved, spare på, slik at det modnes som vin? Og hva skal man lage nytt hver dag, slik at det er ferskt som brød? Og finnes det noe som en gang var god vin, men som nå er gjæra og må helles ut?


Valget mellom det gamle og det nye blir tatt mange ganger i hver eneste gudstjeneste. Om man nedtegner en gudstjeneste - alle ordene som sies, tonene som høres og bevegelsene som gjøres - vil man raskt se at den er et konglomerat av tekster og praksiser hentet fra ulike tider.


Gamle bibelord settes side om side med en dagfersk preken, liturgien er satt sammen av tekster fra Arons tid og det Kirkemøtet vedtok ved forrige reform. Musikken vi hører kommer fra et spenn på mange hundre år. Klærne presten bærer har dype røtter og helt nye betydninger.


Det oppleves helt naturlig. Og det er det også. For i livene våre er det jo slik mening oppstår: Jeg syr hele tida sammen mitt eget syn på verden utfra de samtalene jeg deltar i, de bøkene jeg leser, det jeg erfarer, det som treffer meg i noe jeg hører på radio. Mening oppstår fra en uoversiktlig strøm av ulike kilder. Noe springer oss i møte, andre ting glir umerkelig forbi.


Det er ikke annerledes for teologien. Den kan potensielt integrere alt, alle tekster, alle erfaringer, hele verden, hele historien. Den ser stadig vekk bort fra store deler av virkeligheten.


Hvordan velge?

Men hva er egentlig det styrende prinsippet? Hvordan velges det som skal få være med ogdet man tar avstand fra, eller bare ignorerer? Spørsmålet forholder seg til en tidsakse, men også til helt andre akser.


Det må være et mål å gjøre kriteriene for valgene man tar tydelige for seg selv og andre. Alltid å spørre: Er det sant? Er det godt? Er det kristent? Slike kriterier er ikke enkle å manøvrere, og de er hele tida gjenstand for tøyning og nyfortolkning i seg selv. Det er til syvende og sist kirkas dømmekraft som får avgjøre. Og siden dømmekraften er like ufullkomment som alt annet menneskelig, kan avgjørelsene bli feil. Derfor er også ethvert teologisk utsagn usikkert, en prøveballong sendt mot himmelen. Men det avgjørende teologiske spørsmålet kan aldri bli: Har noen gjort dette før? Eller: Hvordan finne på noe nytt her?


Tidsånden

Mange kristne frykter tidsånden. Det som kommer fra vår tid, vil man styre unna. Men i kristen tro finnes det ikke noe som står utenfor tida, noe vi har tilgang til uavhengig av tid. Tid står mot tid, ikke tidsånd mot evighet. Vi må ikke forveksle det gamle med det evige, og vi må ikke forveksle det nye med det beste. Alt er eller har en gang vært en del av sin tids ånd, om det er i opposisjon til den eller i samsvar med den. Den som ikke er av tidsånden, hvor er vedkommende egentlig fra?


Alle tider har sine blindflekker. Kanskje er skepsisen mot tidsånden vår tids blindflekk? I stedet for å avvise samtida og tidsånden kan vi kanskje lære noe av den. Stille de samme spørsmålene: Er det godt? Er det sant? Er det kristelig? Da blir ikke resultatet kategoriske avvisninger eller ureflekterte omfavnelser, men en kritisk samtale mellom to tider. Slik kan kirka sette sammen et måltid av ferskt brød og gammel vin.

 

Publisert i Vårt Land 14.12.17

3 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Jon Olav Meling Kvamsøe

0 innlegg  2 kommentarer

Gresset visner...

Publisert 4 måneder siden

"Men i kristen tro finnes det ikke noe som står utenfor tida, noe vi har tilgang til uavhengig av tid. Tid står mot tid, ikke tidsånd mot evighet."

Er det slik at det i kristen tro ikke finnes noe som er evig, noe som står utenom tiden og utenom forgjengeligheten?


Jeg tror at det vi behøver å skille mellom i dag er (1) hva som er av "tidsånden", (2) hva som er en reaksjon på denne tidsånden – som for øvrig også er underlagt tidsånden – og (3) hva som er evig og uforgjengelig—det som er av Ånden.

Det kommer frem en lignende tanke i avslutningen av dette innlegget. Men hvis bakgrunnen for konklusjonen er at den kristne tro, og Ånden selv, er underlagt forgjengeligheten like mye som alt annet i denne verden, så tror jeg dessverre ikke at denne konklusjonen vil vise seg å være særlig bærekraftig.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Leif Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.

Hvordan velge?

Men hva er egentlig det styrende prinsippet? Hvordan velges det som skal få være med ogdet man tar avstand fra, eller bare ignorerer? Spørsmålet forholder seg til en tidsakse, men også til helt andre akser.


Det må være et mål å gjøre kriteriene for valgene man tar tydelige for seg selv og andre. Alltid å spørre: Er det sant? Er det godt? Er det kristent? Slike kriterier er ikke enkle å manøvrere, og de er hele tida gjenstand for tøyning og nyfortolkning i seg selv. Det er til syvende og sist kirkas dømmekraft som får avgjøre. Og siden dømmekraften er like ufullkomment som alt annet menneskelig, kan avgjørelsene bli feil. Derfor er også ethvert teologisk utsagn usikkert, en prøveballong sendt mot himmelen.

Hei Åste. 


Som troende må vi alltid spørre Gud og Guds ord, aldri la ett menneske svare for oss. Sannheten deles ut av Gud til individene individuelt, og ikke til ett apparat som en slags mellommann/ stasjon. 

Om vi ser til Guds ord vet vi at den onde gjør synd, altså bryter loven ved hjelp av løgner for å lette samvittigheten mens den som gjør rett ferd lytter til Gud og følger Ham. I det gamle testamentet (GT) ser vi at man skal holde Guds bud (de som står i Guds ord), de ti moralske og om man ikke gjør etter de er man ikke fra Ham, ergo er man da fra den onde. Det står skrevet sa Jesus og det står skrevet i GT, til Israel at om det kommer en ny lære og den ikke er i henhold til budene, så er den ikke fra Ham. 

Det er ett kriterie som utvetydig, det kan ikke tøyes uten å lyve for seg selv. Jesus sa (fritt sitert): "Med vakre ord setter man Guds bud ut av sin kraft. 

Det er også verd å legge til historien opp igjennom tidene, da BAAL prestene og deres troende faktisk trodde de trodde den sanne Gud og de er ikke de eneste. Babylon og på faraos tid var likt. Hvordan er det i dag? I det profetiske ord kan vi se at religiøse er forvirret, at de kalles da symbolsk for Babylon (babbel) er ikke rart. 

Hva skiller den sanne Gud fra en falsk gudstro?

 Vi må la Guds ord, ikke kirkas dømmekraft være det styrende prinsipp og om ikke presteskapet er tro imot Guds ord og bud er ikke denne orden å stole på. Med andre ord ikke fra Gud. Bare tenk over det at om vi lar kirkas dømmekraft ta ansvar for vår tro gjør vi oss selv uansvarlige og legger alt på kirkas presteskap. Gjør vi ikke da som israelitttene på Sinais fjell? Sendte ikke de sine egne mellomenn istedefor personlig selv å ta imot Gud? Er gullkalvens dans kommet for lenge lenge siden? Har vi atter igjen faret totalt vill? Det favnes mye her nå men tenk over det.

  

Sitat Åste Dokka:

 "Den som ikke er av tidsånden, hvor er vedkommende egentlig fra?"

 

 Guds rike som ikke er av denne verden kanskje ;) ?

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Erlend Torp

1 innlegg  136 kommentarer

Publisert 4 måneder siden

Anbefaler å lese 1. korinterbrevet, kapittel 2. Her er to vers som jeg har tatt ut:

2:12

Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. 

2:14

Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. 

3 liker  
Svar
Kommentar #4

Daniel Krussand

5 innlegg  1187 kommentarer

«Er det kristent?». Nei!

Publisert 4 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Det må være et mål å gjøre kriteriene for valgene man tar tydelige for seg selv og andre. Alltid å spørre: Er det sant? Er det godt? Er det kristent? Slike kriterier er ikke enkle å manøvrere, og de er hele tida gjenstand for tøyning og nyfortolkning i seg selv. Det er til syvende og sist kirkas dømmekraft som får avgjøre. Og siden dømmekraften er like ufullkomment som alt annet menneskelig, kan avgjørelsene bli feil.

Dersom disse synspunktene er rådende blandt Kirkens prester,  gir denne artikkelen svar på hvorfor Kirken er på villspor.

Nytt og gammelt.  Ja takk begge deler, - dersom det stemmer med Guds Ord og Åndens lys!

«Da sa han til dem: Derfor er hver skriftlærd som er opplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer fram av sitt forråd, nytt og gammelt.»
‭‭Matteus‬ ‭13:52‬ ‭

Denne artikkelen til Åste Dokka er tvers igjennom ubibelsk.

«Er det sant, er det godt, er det kjærlig?», heter det.  «Er det kristent?» er uten innhold.  

Men som sagt, der er DnK!  Uten dømmekraft!

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad

25 innlegg  355 kommentarer

Publisert 4 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Men i kristen tro finnes det ikke noe som står utenfor tida, noe vi har tilgang til uavhengig av tid.

Dette utsagnet forstår jeg ikke; angående erklæring om hva kristen tro er.
Finnes det ikke noe som står utenfor tida? Noe vi har tilgnag på uavhengig av tid???
Finnes ikke Gud i vår samtid?  
En Gud som er fra Evighet til evighet, den evige Jeg ER - Jeg ER.  
Alef - Tav / Alfa og Omega.
Som har gitt sin evige Ånd som daglig livspust - inn/ut -til skaperverket sammen med sitt bankende hjerte og pulsslag?

Jeg har sans for nytenkning - basert på de evige sannheter - og i form av nye kombinasjoner, nye tankerekker, ny innpakning, ny anvendelse overfor nye utfordringer.  
Men som den Evige Gud er den samme til evig tid, er også Hans grunnleggende Vesen og livslover.  Så lenge himmel og jorden består skal ikke en tøddel tas bort. Iflg Bibelen.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
13 minutter siden / 477 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
16 minutter siden / 477 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 1 time siden / 376 visninger
Tore Olsen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 477 visninger
Rune Staven kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 1 time siden / 477 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 477 visninger
Ove K Lillemoen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 2 timer siden / 477 visninger
Roar Flacké kommenterte på
Tanker om kirketilhørighet
rundt 3 timer siden / 376 visninger
Tore Olsen kommenterte på
To sider av samme lov.
rundt 3 timer siden / 477 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
rundt 3 timer siden / 208 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Gud hade en man, hans namn var Josef
rundt 3 timer siden / 208 visninger
Les flere