Fra undergrunnsaktivisme til selvsagt engasjement

DET ER ALL grunn til å gratulere ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) med Nobels fredspris. Den er vel fortjent.

Det er også grunn til å være stolt over at kirken nå er en del av denne kampen.

Lørdagens økumeniske fredsgudstjeneste i Trefoldighetskirken i Oslo viser bredden og dybden i dette engasjementet.

Redde for å bli oppdaget. Men kampen mot atomvåpen har ikke alltid vært et stuerent engasjement i kirken. Jeg minnes min tid i Kirkerådet i begynnelsen av 80-årene, før 68-generasjonen hadde inntatt lederposisjonene.

Daværende konfirmasjonskonsulent Erling Pettersen og konsulent Frank Grimstad brukte nattetimer og Kirkerådets kopimaskiner til å masseprodusere materiell for «Nei til Atomvåpen». Vi var livredde for at Kirkerådets ledelse – både politisk (Ludvig Johan Bakkevig) og administrativt (Johannes Ulltveit-Moe) skulle oppdage det. Vi var imidlertid fylt av engasjement og moralsk indignasjon over at «kirken» ikke skjønte alvoret.

Sterke biskoppelige krefter fulgte­ også nøye med på hvordan de unge i kirkens sentraladministrasjon lot sine radikale holdninger prege ­arbeidet. Ikke minst Fredrik Grønningsæter i Sør-Hålogaland holdt et godt øye med utgivelser som Erling Pettersen hadde ansvar for – særlig «Før livet har tapt», et temahefte om fred og nedrustning, som han skrev for Kirkens U-landsinformasjon.

De som aldri gir opp. Kampen mot atomvåpen er en stor og på mange måter krevende politisk og etisk utfordring. Den er også på mange måter en av de utfordringene som gir grunnlag for å oppleve avmakt. Derfor er det grunn til å gratulere ICAN med fredsprisen, fordi den bidrar til å fokusere og gi drahjelp til dem som aldri gir opp kampen.

Opptattheten av denne verdens sosialetiske utfordringer er nå heldigvis en integrert del av det å være kirke. Å være kirkelig aktivist må ikke lenger skjules, men blir heiet fram.

Det kan til tider stilles spørsmål ved om kirken ikke i noen tilfelle «henger seg på» litt vel seint og om den ikke heller enn enkeltaksjoner burde bidra med grunnleggende teologisk refleksjon. Det er også grunnlag for å spørre om kirken i større grad heller burde se det som ingen andre ser.

Imidlertid er kampen mot atomvåpen, sammen med klimaengasjementet, grunnleggende utfordringer som ikke rammes av en slik kritikk. Å jobbe mot atomvåpen er en selvsagt del av kirkens engasjement.

Frank Grimstad, Administrerende ­direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter