Heidi Halvorsen

7

Bytterett på livet

Noen ganger er livet liksom litt uoverkommelig stort. Har du merka det? Som en jakke som er to nummer for diger eller et skirenn som er fem kilometer for langt. Man passer ikke lenger inn, tenker at det må ha skjedd en feil, at en eller annen misforståelse må ha oppstått.

Publisert: 11. des 2017 / 528 visninger.

Kanskje har noen sett feil på størrelsen? kanskje det er meg? Synd det ikke er bytterett på livets jakke, for den kommer aldri til å passe! Eller kanskje jeg blingsa da jeg meldte meg på det skirennet? Overså en null da jeg leste hvor langt jeg skulle gå? Er det lov å snu i livets skirenn? Eller sette seg ned midt i løypa? Hva gjør man egentlig når man plutselig befinner seg på et sted i livet som føles som en gedigen feil og man ikke finner angretasten?

Jeg har vært blind i snart ti år. Da jeg først fikk øyediagnosen som førte til blindhet opplevdes livet litt slik jeg skriver ovenfor. Til tider jobber jeg fremdeles hardt med å akseptere at det er slik, selv om det for det meste av tida ikke er noe jeg tenker mye på – jeg er jo vant til det.

Da jeg i høst opplevde å få enda en kronisk sykdom ble det rett inn i følelsen av at livet bare ikke passer meg. Plutselig satt jeg der igjen med en gavepakke av fagord og et diagnosenavn, «MS»,  jeg ikke helt forsto. Plutselig var jeg en del av enda en verden jeg ikke kjente til fra før. Med andre i samme situasjon, med leger som kunne mye om akkurat min diagnose, interesseorganisasjoner og folk som ville hjelpe og informere meg. Jeg hadde bare lyst å spole tilbake til livet mitt før dette, gjemme meg under dyna eller i alle fall slippe å forholde meg til denne nye tilværelsen.

Mine reaksjoner er nok ganske vanlige når man opplever sorg eller sjokk av noe slag, enten det handler om tap av helse eller andre vanskelige omveltninger i livet. Jeg vet ikke om det i seg selv er en trøst, men det gjør i alle fall sitt til at jeg tenker at jeg er temmelig normal. Jeg vet også fra forrige gang at jeg kommer til å komme meg videre, at det ikke alltid vil være slik det er nå.

Mitt dypeste savn midt i alt dette er Guds tilstedeværelse. Det finnes mange løfter i Bibelen om at Gud aldri slipper meg, at Han har gode tanker for meg, at Han aldri svikter. Men midt i mørket mitt får jeg ikke øye på ham, og det er det som er vanskeligst å leve med. Jeg vet ikke hvorfor jeg opplever det slik, men jeg vet at jeg er i selskap med en god del av menneskene i Bibelen. For eksempel kong David. Før har jeg blitt litt oppgitt over å lese hvordan han i salmenes bok roper til Gud «Hvorfor sover du?» «Hvorfor har du forlatt meg?» Jeg har tenkt: David, nå er du dum, Gud er der! Nå derimot gir Davids ord meg håp.

Håp og mot til å sette ord på min egen sorg.

 

FOR MYE

Er det lov?
Kan jeg få lov å si 
At nå er det for mye

At livet føles for stort 
At dagen virker for lang 
At motbakken synes for bratt

Kan jeg få livet i en mer passende størrelse
Eller kan jeg legge meg før dagen er over 
Kan jeg snu å gå tilbake den veien jeg kom?

Styrke som dagen er lang
En fred som overgår all forstand 
En Ånd som gir kraft, kjærlighet og visdom

Hvor ble det av alt sammen?
Alle de vakre og trygge ordene
De glir vekk som sand mellom fingrene

For hvor er du når jeg trenger deg som mest?
Har du ikke tenkt å la meg se deg?
Bryr du deg ikke om hvordan jeg har det?

Jeg er for sliten til å rope
For redd og bekymret til å hvile 
Motløsheten holder tårene innelåst

Dette… DETTE ER BARE FOR MYE!!!
Jeg roper det ut likevel 
En desperat bønn… om at DU ER den jeg håper på…

 

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

157 innlegg  20654 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Heidi Halvorsen. Gå til den siterte teksten.
Mitt dypeste savn midt i alt dette er Guds tilstedeværelse. Det finnes mange løfter i Bibelen om at Gud aldri slipper meg, at Han har gode tanker for meg, at Han aldri svikter. Men midt i mørket mitt får jeg ikke øye på ham, og det er det som er vanskeligst å leve med.

Når jeg har det slik som du beskriver her kan det hende at jeg ber ham pakke seg langt vekk med alle godordene for jeg ser dem ikke. Men når jeg besinner meg forsøker jeg jesuittenes ord om å legge alt i Guds hender, om å se Gud i alle ting. Og vil jeg si til jesuittenes forsvar; det har hjulpet meg. Det er ingen bryter å slå av eller på, men den roen dette gir meg ved at jeg har fått lastet av meg, gir meg muligheten til å finne Gud igjen. Jeg forstår ikke hans veier, men jeg føler nærværet og at jeg kan gå videre med ham. Jeg vet ikke om andre kan bruke metode, men for meg er den nyttig. 

1 liker  

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 260 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 7 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 12 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81344 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44432 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35421 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22818 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22448 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21347 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20346 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19393 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 20 timer siden / 120 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 81 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 147 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 352 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 304 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 93 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
2 dager siden / 219 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 260 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 7 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 12 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 12 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 12 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 12 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere