Karl Øyvind Jordell

118

Lærernorm på bekostning av elever i utkant-Norge

KrF synes nå å basere sin skolepolitikk på Matt 25.9: "Den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har." De færreste husker at en lærernorm ble fjernet under Bondevik. Høyre overbetoner kvalitet fremfor kvantitet.

Publisert: 11. des 2017 / 147 visninger.

Av et oppslag i Vårt Land 5. desember fremgår det at statsministeren i finansdebatten var «kjølig mot KrFs triumf» - triumfen er lærernormen. Hareide omtalte på sin side normen som «… den kanskje største utdanningspolitiske reformen i dette årtusen». Solberg kvitterte med å si at hun «… er alltid mest opptatt av kvalitet – og litt mindre av kvantitet».

Til dette er å si: Lærernormen er så langt siste akt i et drama som innebærer at elever i utkant-Norge mister kvalifiserte lærere.

Litt historie. Men først litt historie – fra tidlig i dette årtusen. Under Bondevik, med Clemet fra Høyre som kunnskapsminister, skjedde følgende: Man fjernet datidens lærernorm, de såkalte klassedelingsreglene; ‘årtusenets reform’ er altså bare en reversering av dette. Man strammet inn på opptaket til lærerutdanning, ved å kreve 3,5 i snitt fra videregående og 3 i norsk og matematikk for å bli lærer. Og man overførte forhandlinger om lærerlønn til kommunene.

Lærermangel. Som følge av innstramningen i opptaksregler har vi i dag lærermangel. Ca halvparten av små kommuner oppgir å ha vansker med å rekruttere. I Troms økte antall ufaglærte med 42 prosent sist år. Lærermangelen kunne vært sterkt dempet dersom statsråder fra SV hadde justert kravet til snittkarakteren ned til 3,3. Det har årlig vært et par hundre ledige plasser i lærerutdanningene; i sum utgjør det et par tusen lærere. Men man fornemmer hva Høyre da hadde sagt, nemlig som Solberg nå – kvalitet fremfor kvantitet, noe annet er nivåsenkning. Dette hovedsynet har så påvirket dagens politikk, fra Høyres kunnskapsminister: Nå kreves det 4 i matematikk for å bli lærer. De to siste årene har antall ledige plasser økt til ca 5-600. Men det slår ikke ut før etter 2020.

Lærernormen vil påvirke lærermangelen: Hadde vi hatt flust med lærere, hadde en norm vært bra. Men hvis den skal etterleves ved at det opprettes stillinger, vil de aller fleste bli opprettet i sentrale strøk. Da vil lærere i utkantene tendere mot å søke på disse stillingene, og lærermangelen i vil øke i distriktene. Man minnes Matteus 25.9: "Den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har." Er det dette som skal legges til grunn for KrFs skolepolitikk fremover?

Avskiltingen av lærere. Like før stortingsvalget hersket det stor optimisme blant politikere fra mange partier om at man skulle løse lærermangelen ved å få noen av de snaue 40.000 lærerne som ikke jobber i skolen, tilbake dit. Det er allerede i utgangspunktet en utfordrende oppgave. Og den er blitt sterkt komplisert ved den såkalte avskiltingen av lærere: Hvis lærere ikke tar etterutdanning innen 2025, har mange av dem ikke lenger full formell kompetanse som lærer; det var dette superlærer Tjora i sommer benevnte som en spytteklyse fra statsråden.

Til bladet Utdanning sier KrFs finanspolitiske talsperson Ropstad, med referanse til dette: "Vi ville ha igjennom lærertettheten. Vi er imot avskilting av lærere, men inngikk dette kompromisset for å få igjennom lærertettheten." Avskiltingen vil imidlertid medføre at det blir vanskeligere å få lærere som ikke jobber i skolen, tilbake dit.  Skoleeierne vil nemlig prioritere høyest de som tilfredsstiller kompetansekravene, med ny lærerutdanning eller med etterutdanning. Dernest vil man prioritere dem som allerede er i skolen og som dermed har erfaring av ny dato. Nederst kommer de som verken har fullgod utdanning, eller erfaring. Hvis de i det hele tatt vil bli lærere igjen, vil de måtte søke stilling i utkantene. Der er det nok de færreste av dem som bor, altså må de både ta etterutdanning, og flytte.

Lønnspakke. KrF s utdanningspolitiske talsperson Grøvan uttalte til bladet Utdanning: "Vedtaket om lærernorm må følges opp med en statlig lønnspakke for lærere." Vel, å få folk som til nå ikke har hatt ønske om å være lærer, til både å ta etterutdanning, og å flytte, vil nok kreve en lønnsøkning langt over det som er praktisk mulig. Og det mulige kompliseres ved at det er kommunene, og ikke staten, som er hovedaktør. KrFs fylkesleder i Rogaland KrF Jonas Andersen Sayed skrev i Stavanger Aftenblad 1.12, om at bevilgninger til lærerstillinger ikke har nådd fram til skolen – lærernormen skal nettopp "... sikre at disse pengene når frem dit de skal; hos elevene, og ikke til en flekk med asfalt eller en ny bil i hjemmehjelpen, som tilfellet har vært i mange kommuner de siste årene". Slik er lærernormen en inngripen i balansen mellom sentrale og lokale politiske organer.

Rekrutteringstiltak? Det hjelper nok lite at man ifølge Ropstad skal diskutere rekrutteringstiltak. Høyre står fast på sitt krav om 4 i matematikk fra videregående for å bli lærer. Innføringen av masternivå for alle lærere vil medføre at man går glipp av 3-4000 lærere i 2021, og at frafallet i lærerutdanningen blir større enn det allerede er: Det ligger mellom 60 og 70 prosent, og vil nok synke til under 60 – erfaringen fra masterstudier som avsluttes med masteroppgave er at en del ikke får til oppgaven, og dermed blir stående uten full grad. I stedet for få trumfe gjennom en lærernorm, burde KrF ha krevd at 4-kravet i matte ble fjernet. Det er uansett ikke bærekraftig – det er en pervers versjon av statsministerens betoning av kvalitet fremfor kvantitet. Og KrF har i sin markeringsiver sluttet seg til en symbolpolitikk innen utdanning som går på bekostning av de svakeste, nemlig elever i småskolen i utkantene, som i økende grad må ta til takke med ufaglærte lærere i den svært viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen.

Røyklegging. I sin debatt med statsministeren viste Hareide til røykeloven. Det gjorde han også i ‘Nyhetslunch’ på NRK, da han feiret det han nå kaller «… den kanskje største utdanningspolitiske reformen i dette årtusen». Men å sammenlikne regulering av giftstoffer med en politikk som i realiteten går ut over småskoleelever, henger ikke på greip. Hvis det hadde vært en annen enn Hareide som uttalte dette, ville man ha mistenkt vedkommende for å ha inhalert en sterkere substans enn tobakk … .

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunhild Halvorsrud

0 innlegg  11 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Jeg synes du skylder å gjøre oppmerksom på at kravet om 4 i matematikk kun gjelder den aller enkleste versjonen av matematikk på studieforberedende linje. Ved å velge en litt mer krevende variant holder det å stå hvis karakterene forøvrig er gode nok til et beskjedent snitt. Mener du virkelig at faglig nivå er irrelevant bare man kommer gjennom lærerskolen? Jeg forstår ikke denne elendighetsbeskrivelsen, med høyere krav følger høyere prestisje. Da jeg var ferdig på videregående kom alle som ville inn på lærerskolen, da var det mange med gode karakterer som holdt seg unna. Mulig at lærernormen ikke er det beste tiltaket for å bedre skolen, men høyere krav til de som skal bli lærere er i hvertfall positivt!

Kommentar #2

Karl Øyvind Jordell

118 innlegg  115 kommentarer

Lærernorm og utkant-Norge

Publisert rundt 1 år siden

Gunhild Halvorsrud har helt rett i at kravet om 4 i matematikk bare gjelder dem som har tatt såkalt P-matte. P står for praktisk - men selv denne matten er relativt teoretisk. De fleste som søker lærerutdanning, velger denne matten. Det er derfor denne versjonen er fokusert i den offentlige debatten, også i mitt innlegg. Men jeg har nettopp brakt i erfaring at over 30 prosent av søkerne fra de siste årene har et av de tyngre matte-kursene, hvor det ikke kreves 4. Det har likevel ikke forhindret at mange studieplasser er blitt stående ledige, jfr nedenfor.

At Halvorsud ikke forstår elendighetsbeskrivelsen, må skyldes at hun ikke har festet seg ved følgende i mitt innlegg: "Ca halvparten av små kommuner oppgir å ha vansker med å rekruttere. I Troms økte antall ufaglærte med 42 prosent sist år." Siden jeg skrev dette, er det kommet nye tall. Heldigvis har ikke tallene fortsatt å stige. Men 20 % av kommunene i Nord-Norge har nå mer enn 20 % ufaglærte lærere. Tallet på landsbasis er snaue 4000.

Når man så legger til de 3000 stillingene som opprettes som følge av lærernormen, og de 3-4000 vi mister i 2021 pga innføring av mastergrad, vil grunnskolen om 4-5 år ha ca 10000  stillinger som vil måtte dekkes av ufaglærte. Det er ca 15 % av alle stillinger i grunnskolen. I utkantene risikerer man da at halvparten av stillingene står uten utdannede lærere. De fleste vil være på trinn 1-7, slik at mange elever vil måtte ta til takke med ufaglærte lærere i den viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen.

Nye tall viser også at det hvert år siden 2005 har vært 3-400 tomme studieplasser, som følge av opptakskravene fra det året. I sum over 13 år utgjør det omtrent like mange lærere som det antall stillinger som nå er besatt med ufaglærte. Dette kunne man unngått ved å justere opptakskravet ned etpar tideler. 

Denne situasjonen vil ikke oppstå fordi vi har for få søkere. Den vil oppstå som følge av summen av vedtak som hver for seg kan fremstå som snusfornuftige, men som samlet sett gir en dramatisk situasjon om få år.  Personlige erfaringer, i Halvorsruds tilfelle om hvem av hennes jevnaldrende som søkte lærerutdanning, kan virke vill-ledende, og er uansett av begrenset verdi, hvis man ikke ser dem i relasjon til den større sammenhengen, hvor forholdet mellom sentra og utkanter er den viktigste variabelen.

Kommentar #3

Gunhild Halvorsrud

0 innlegg  11 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden

Den større sammenhengen du etterlyser, Jordell, er at dess mere elendighetsbeskrivelser dess færre søkere. Alle ønsker kvalifiserte faglig sterke lærere til sine barn, og med minimums krav til fagliglig nivå og mastergrad er det mulighet for å få til dette. Men ikke hvis man hele tiden hevder at faglig sterke elever ikke kommer til å bli lærere. Dette er ren logikk, Jordell! Yrkets prestisje vil stige med høyere krav. På litt sikt får vi bedre lærere. Distriktenes behov kan ivaretas med differensierte lønninger, f.eks, eller avskriving av studielån. Det finnes mange flere og bedre virkemidler enn å senke kravene. God jul!

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 264 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 8 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 12 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 13 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 13 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 13 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81344 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44432 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35421 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22818 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22448 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21350 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20346 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19393 visninger

Lesetips

Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 13 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 13 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 13 timer siden / 35 visninger
Hvorfor får ikke norske kvinner flere barn?
av
Svein Rognaldsen
rundt 20 timer siden / 120 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
1 dag siden / 81 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
1 dag siden / 147 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
1 dag siden / 352 visninger
Kan døden gjøres enkel?
av
Jan Willy Løken
1 dag siden / 304 visninger
Sanksjonene dreper
av
Even Sandvik Underlid
1 dag siden / 93 visninger
Åpent brev til Frp
av
Marit Arnstad
2 dager siden / 219 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier med bismak
av
Berit Aalborg
rundt 4 timer siden / 264 visninger
De godes problem
av
Ingrid Nyhus
rundt 8 timer siden / 447 visninger
The best a man can get
av
Une Bratberg
rundt 12 timer siden / 66 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
rundt 13 timer siden / 83 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
rundt 13 timer siden / 76 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
rundt 13 timer siden / 35 visninger
Slå ring om både mor og barn!
av
Ragnar Andersen
rundt 13 timer siden / 51 visninger
Sjuk islamsk og vestleg kultur
av
Per Steinar Runde
rundt 15 timer siden / 288 visninger
Les flere