Lærernorm på bekostning av elever i utkant-Norge

Av et oppslag i Vårt Land 5. desember fremgår det at statsministeren i finansdebatten var «kjølig mot KrFs triumf» - triumfen er lærernormen. Hareide omtalte på sin side normen som «… den kanskje største utdanningspolitiske reformen i dette årtusen». Solberg kvitterte med å si at hun «… er alltid mest opptatt av kvalitet – og litt mindre av kvantitet».

Til dette er å si: Lærernormen er så langt siste akt i et drama som innebærer at elever i utkant-Norge mister kvalifiserte lærere.

Litt historie. Men først litt historie – fra tidlig i dette årtusen. Under Bondevik, med Clemet fra Høyre som kunnskapsminister, skjedde følgende: Man fjernet datidens lærernorm, de såkalte klassedelingsreglene; ‘årtusenets reform’ er altså bare en reversering av dette. Man strammet inn på opptaket til lærerutdanning, ved å kreve 3,5 i snitt fra videregående og 3 i norsk og matematikk for å bli lærer. Og man overførte forhandlinger om lærerlønn til kommunene.

Lærermangel. Som følge av innstramningen i opptaksregler har vi i dag lærermangel. Ca halvparten av små kommuner oppgir å ha vansker med å rekruttere. I Troms økte antall ufaglærte med 42 prosent sist år. Lærermangelen kunne vært sterkt dempet dersom statsråder fra SV hadde justert kravet til snittkarakteren ned til 3,3. Det har årlig vært et par hundre ledige plasser i lærerutdanningene; i sum utgjør det et par tusen lærere. Men man fornemmer hva Høyre da hadde sagt, nemlig som Solberg nå – kvalitet fremfor kvantitet, noe annet er nivåsenkning. Dette hovedsynet har så påvirket dagens politikk, fra Høyres kunnskapsminister: Nå kreves det 4 i matematikk for å bli lærer. De to siste årene har antall ledige plasser økt til ca 5-600. Men det slår ikke ut før etter 2020.

Lærernormen vil påvirke lærermangelen: Hadde vi hatt flust med lærere, hadde en norm vært bra. Men hvis den skal etterleves ved at det opprettes stillinger, vil de aller fleste bli opprettet i sentrale strøk. Da vil lærere i utkantene tendere mot å søke på disse stillingene, og lærermangelen i vil øke i distriktene. Man minnes Matteus 25.9: "Den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har." Er det dette som skal legges til grunn for KrFs skolepolitikk fremover?

Avskiltingen av lærere. Like før stortingsvalget hersket det stor optimisme blant politikere fra mange partier om at man skulle løse lærermangelen ved å få noen av de snaue 40.000 lærerne som ikke jobber i skolen, tilbake dit. Det er allerede i utgangspunktet en utfordrende oppgave. Og den er blitt sterkt komplisert ved den såkalte avskiltingen av lærere: Hvis lærere ikke tar etterutdanning innen 2025, har mange av dem ikke lenger full formell kompetanse som lærer; det var dette superlærer Tjora i sommer benevnte som en spytteklyse fra statsråden.

Til bladet Utdanning sier KrFs finanspolitiske talsperson Ropstad, med referanse til dette: "Vi ville ha igjennom lærertettheten. Vi er imot avskilting av lærere, men inngikk dette kompromisset for å få igjennom lærertettheten." Avskiltingen vil imidlertid medføre at det blir vanskeligere å få lærere som ikke jobber i skolen, tilbake dit.  Skoleeierne vil nemlig prioritere høyest de som tilfredsstiller kompetansekravene, med ny lærerutdanning eller med etterutdanning. Dernest vil man prioritere dem som allerede er i skolen og som dermed har erfaring av ny dato. Nederst kommer de som verken har fullgod utdanning, eller erfaring. Hvis de i det hele tatt vil bli lærere igjen, vil de måtte søke stilling i utkantene. Der er det nok de færreste av dem som bor, altså må de både ta etterutdanning, og flytte.

Lønnspakke. KrF s utdanningspolitiske talsperson Grøvan uttalte til bladet Utdanning: "Vedtaket om lærernorm må følges opp med en statlig lønnspakke for lærere." Vel, å få folk som til nå ikke har hatt ønske om å være lærer, til både å ta etterutdanning, og å flytte, vil nok kreve en lønnsøkning langt over det som er praktisk mulig. Og det mulige kompliseres ved at det er kommunene, og ikke staten, som er hovedaktør. KrFs fylkesleder i Rogaland KrF Jonas Andersen Sayed skrev i Stavanger Aftenblad 1.12, om at bevilgninger til lærerstillinger ikke har nådd fram til skolen – lærernormen skal nettopp "... sikre at disse pengene når frem dit de skal; hos elevene, og ikke til en flekk med asfalt eller en ny bil i hjemmehjelpen, som tilfellet har vært i mange kommuner de siste årene". Slik er lærernormen en inngripen i balansen mellom sentrale og lokale politiske organer.

Rekrutteringstiltak? Det hjelper nok lite at man ifølge Ropstad skal diskutere rekrutteringstiltak. Høyre står fast på sitt krav om 4 i matematikk fra videregående for å bli lærer. Innføringen av masternivå for alle lærere vil medføre at man går glipp av 3-4000 lærere i 2021, og at frafallet i lærerutdanningen blir større enn det allerede er: Det ligger mellom 60 og 70 prosent, og vil nok synke til under 60 – erfaringen fra masterstudier som avsluttes med masteroppgave er at en del ikke får til oppgaven, og dermed blir stående uten full grad. I stedet for få trumfe gjennom en lærernorm, burde KrF ha krevd at 4-kravet i matte ble fjernet. Det er uansett ikke bærekraftig – det er en pervers versjon av statsministerens betoning av kvalitet fremfor kvantitet. Og KrF har i sin markeringsiver sluttet seg til en symbolpolitikk innen utdanning som går på bekostning av de svakeste, nemlig elever i småskolen i utkantene, som i økende grad må ta til takke med ufaglærte lærere i den svært viktige første lese-, skrive- og regneopplæringen.

Røyklegging. I sin debatt med statsministeren viste Hareide til røykeloven. Det gjorde han også i ‘Nyhetslunch’ på NRK, da han feiret det han nå kaller «… den kanskje største utdanningspolitiske reformen i dette årtusen». Men å sammenlikne regulering av giftstoffer med en politikk som i realiteten går ut over småskoleelever, henger ikke på greip. Hvis det hadde vært en annen enn Hareide som uttalte dette, ville man ha mistenkt vedkommende for å ha inhalert en sterkere substans enn tobakk … .