Progressive kristne henger alltid bakpå. Det er fordi de er halen.

Definisjon. Med kristen progressiv tenkning menes et livssyn som tolker kristen tro i lys av moderne viten (kunnskap) og erfaring. Man ser ikke på Bibelens lære som en bindende autoritet, noe som er en konservativ tenkning (kommer fra å bevare), men heller at man tar det som står der og tolker det i lys av hva vi erfarer og (tror vi) vet i dag. Bibelen og troen forståes altså i lys av hva verden forteller og lærer oss, ikke omvendt. Denne tenkemåten ser vi blant annet nå gjennomsyrer Dnk (Den norske kirke), men har også begynt å få fotfeste i frikirkelige kretser.

Opplæring. Dessverre så har man seg selv å takke. Over mange år, og i stadig økende grad, har man selv brukt Bibelen for å underbygge sine egne åpenbaringer, visjoner og ideer. I prinsippet har man tolket seg selv og egne ideer inn i tekstene og tillagt de en betydning som Bibelen selv ikke gir grunnlag for. Derfor har vi i dag kristne som unndra seg Bibelens korreksjon og formaning ved å vise til at man tolker jo ting forskjellig.

Uhellig partnerskap. De progressive anser seg selv gjerne som en form for rettferdighetens forkjempere. De er opptatt av å være på riktig side i historien. Det er, påstår de, den samme siden som kjempet imot slaveriet og raseskille. Og nå kjemper de altså for en stadig liberalisering av den kristne moral. Men på tross av deres iherdige innsats for å bli anerkjent av verden, så er det sjelden nok.

På etterskudd. Når den progressive kristne i dag vil forsøke å tilfredsstille verdens krav til å fravike den ene moralske grensen etter den andre, så oppdager han snart at det kan ikke skje raskt nok. De som åpnet for partnerskapsloven i sin tid, og mottok pris og ære for dette, oppdaget snart at om de ikke heiet fram kravene til den nye ekteskapsloven, var de igjen på feil side. Så de støttet den såkalte kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Om de så ikke ville støtte kravene til at kirken også skulle vie homofile par, så var de nok en gang under trusselen om å være på feil side. Og slik fortsetter det.

Men en ting skal disse progressive ha. De er ofte gode haler på hunden. De logrer villig når hunden stadig søker videre.

Slaver. Den progressive kristne er altså vel så mye en slave av denne verden som den ikke-troende. Om ikke mer. For mens verdens barn ikke har noen moralske herre, så forsøker den kristne, progressive å bevare et skinn av kristen moral og teologi.

Faktum er at det blir vanskeligere å vanskeligere å gjenkjenne noe kristent i all deres progressivitet.