Dag Øivind Vincent Østereng

28    70

Til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn

Å endre på språket vedrørende Faderen, er ikke bare å endre på språket, det er å endre troen. Gud Moder er en annen religion.

Publisert: 9. des 2017 / 2273 visninger.

Kan vi kalle Gud for mor? Selvsagt kan vi det! Vi kan kalle Gud for en elefant om vi vil. Språk er tross alt bare sosiale konvensjoner og normer som er i konstant endring.

Akkurat nå er språket i endring. Språket i vår kultur har generelt sett vært underlagt et patriarkalsk språklig hegemoni så langt tilbake som vi har kilder. I særdeleshet gjelder dette det religiøse språket, og det kan med en viss grunn hevdes at det er religionen som har gitt legitimitet til dette patriarkalske hegemoniet. Nå har dette kommet under sterkt kulturelt press. Feminismen og likestillingskampen har endret vår kultur, også språket. Det patriarkalske språket står for fall. Det har det for så vidt allerede gjort en stund. De sosiale normene som dette språket var eksponent for, er ikke lenger i samsvar med samfunnets normer. Derfor oppdras vi til å reagere på titler som formann, talsmann, byggherre, husfar osv. Slike ord hører hjemme i en annen tid enn vår. De er ikke kjønnsinkluderende og må erstattes av andre ord. Slik er vår kulturelle utvikling, enten vi liker det eller ikke.

Ingen grunn til å undre seg over at denne utviklingen også innhenter kirken. Kan det religiøse språket endres i takt med samfunnets språknormer? Kan denne endringen attpåtil medføre en berikelse av det religiøse språket? Slike problemstillinger og innfallsvinkler utgjør bakteppet for debatten om kjønnsinkluderende språk i kirkens liturgier.

Derfor tilbake til det innledende spørsmålet. Kan vi kalle Gud for mor? – Og svaret er selvsagt det samme. Vi kan kalle Gud for akkurat hva vi vil. Er det dermed sagt at det er Gud vi snakker om? Selvsagt ikke! F.eks. er Ganesha i hinduismen (ofte fremstilt i skikkelsen av en elefant) en annen gud enn de kristnes treenige Gud. Begynner vi å kalle Gud for mor, nærmer vi oss kanskje andre gudeskikkelser. I de gamle orientalske religioner, like mye som gresk- og romersk mytologi, vrimler det av gudinner og guddommelige moderskikkelser. Gudinnedyrkelse har vært så utbredt til tider at religionshistorikere mener at det har eksistert matriarkalske samfunn, der gudeskikkelsene har vært dominerende kvinnelige. Selvsagt er det interessant å se på dette som historiske og kulturelle fenomener.

Innenfor den debatten som nå har begynt om Gud, kjønn og språk, er det relevant å trekke religionshistoriske paralleller. For jeg er ikke av den mening som jeg ironisk hevdet innledningsvis, nemlig at hva vi kaller Gud bare er et uttrykk for sosiale konvensjoner og foranderlige språknormer. Det er et spørsmål om åpenbaring og virkelighet.

Debatten om gudsbegrepet har på en måte gått gjennom hele kirkens historie, selv om det så langt jeg vet aldri før har vært et teologisk prosjekt å likestille Faderen med Moderen. Dette får sies å bli vår tids utfordring.

Egentlig er vi tilbake til universaliestriden fra middelalderen med dette spørsmålet. Kampen om forholdet mellom språk og virkelighet. Gudsbegrepet brytes mellom de som inntar nominalistenes rolle og de som inntar realistenes rolle. Egentlig kan debatten sies å gå tilbake til Platon og Aristoteles og debatten mellom den platonske idelæren og Aristoteles’ lære om tingene. Postmodernismen har med sin dekonstruksjonisme gitt ny næring til den språkfilosofiske debatten mellom språk og virkelighet.

Men - når kristne omtaler Gud som Faderen, er ikke det et uttrykk for patriarkalske sosiale konstruksjoner eller et resultat av språkfilosofiske debatter. Nei, det har sin rot i det språk som Jesus åpenbarte Gud med. Altså en språklig realisme, gitt i den guddommelige åpenbaring. Den fulle åpenbaringen av dette mysteriet, Gud, åpenbarte Jesus altså med ordene: «til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn». Under dette navnet har Gud åpenbart seg, han som i den gamle pakt åpenbarte seg som «Jeg er». Her er vi bundet av åpenbaringen, og vi skal som kjent ikke misbruke Guds navn.

Kirkens store teolog, Thomas Aquinas, har i all ettertid hjulpet oss med å holde tungen beint i munnen gjennom striden mellom nominalister og realister. I sine kjente ord «universalia ante res, in rebus et post res» (allmennbegrepet finnes før, i og etter tingen), har han gikk teologisk-filosofisk begrunnelse for at allmennbegrepet Faderen, som i dette tilfellet er til debatt, ikke kan endres uten at også saken (av lat «res») endres.

Spørsmålet om vi så kan bruke kvinnelige metaforer om Gud, der Gud i Bibelen liknes med en diende mor som ikke glemmer sitt barn, eller en høne som vil samle sine kyllinger under sine vinger, se det er et helt annet spørsmål. Selvsagt kan Gud sammenlignes med en mor. Men Gud er ikke Mor! Han er Faderen (og Sønnen og den Hellige Ånd). Å endre på dette er ikke bare å endre på språket, det er å endre troen. Gud Moder er en annen religion.

15 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lars Jørgen Vik

14 innlegg  175 kommentarer

Kari Veiteberg og ho Gud

Publisert 10 måneder siden

I et intervju  med Oslos kommende biskop, Kari Veiteberg står dette: "Ett bidrag velger hun til slutt å trekke fram, når hun blir spurt direkte: Ordet «herre» brukes ikke lenger i samme grad i Tøyen-kirken. I stedet har hunkjønnsvarianten av Gud – «ho» som Veiteberg sier, kommet mer inn." Hva dreier dette seg om? Er "ho" i dette tilfellet en metafor, eller ligger det noe annet/mer i formuleringen? Hele intervjuet: https://kirkensbymisjon.no/artikler/kari-veiteberg-ny-biskop-i-oslo/

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Dag Løkke

10 innlegg  2244 kommentarer

Mer enn mors hjerte

Publisert 10 måneder siden

For meg er det mest naturlig å tiltale Gud som far (Fader). Det har jeg alltid gjort, og enkelte ganger bruker jeg den tredelte tiltaleformelen som vi kjenner fra den gamle klokkerbønnen: Gud, min far og skaper, Jesus min bror og frelser, og Hellig ånd, min trøster i liv og død. (Fritt etter hukommelsen.) 

Men om jeg kommer inn i en eller annen kirke hvor Gud tiltales som Mor (og Skaper), vil jeg ikke ha noe problem med å delta så lenge respekten for Gud som Gud er til stede. 

Denne debatten er ikke ny. For snart 150 år siden skrev Lina Sandell om vår tilflukt under "Modersvingen", og i "Blott en dag" hadde hun opprinnelig skrevet at Gud har "mer än Moders hjärta". Dette ble hun dessverre presset til å endre (og redusere) til Faders hjärta.

PS: Lykke til med bispevigslingen kommende søndag, Kari Veiteberg!  

2 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Ole Jørgen Anfindsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
22 minutter siden / 2524 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Høyesterett og reservasjonsrett
36 minutter siden / 117 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Personlig åpenbaring
44 minutter siden / 2375 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
rundt 1 time siden / 689 visninger
Ole Jørgen Anfindsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 1 time siden / 2524 visninger
Ole Jørgen Anfindsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 1 time siden / 2524 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
rundt 1 time siden / 689 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 1 time siden / 21272 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 1 time siden / 2375 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 1 time siden / 2524 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 2 timer siden / 444 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 2 timer siden / 2375 visninger
Les flere