Verdidebatt

Vi gambler med barns helse

Hva i all verden skal til for å hindre samvær nå, når 19 ribbeinsbrudd ikke er nok?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg er ekstremt opprørt over saken om lille «Jakob» som fikk 19 ribbeinsbrudd påført av en eller begge foreldrene - som nå altså skal få samvær med ham. Som det ble sagt på Dagsnytt 18 nettopp: hva i all verden skal til for å hindre samvær nå, når 19 ribbeinsbrudd ikke er nok? Dette setter flere barn enn «Jakob» i fare. Og det minner oss på hvor farlig kort vi er kommet når det gjelder forståelsen for de yngste barnas behov.

Eksempel 1: For ikke lenge siden trodde vi at babyer og små barn ikke kjente smerte så godt. På 70- og 80-tallet hendte det at nyfødte ble operert uten smertelindring! I dag vet vi - og dette er helt ny kunnskap - at babyer faktisk har lavere smerteterskel enn voksne.

Eksempel 2: For ikke lenge siden trodde vi at det hjernen ikke husket, ikke var så viktig. At babyer og små barn ikke tok skade av alvorlig fare, siden de likevel ikke kunne sette ord på det de hadde erfart. I dag vet vi at kroppen husker, og at vi kan retraumatiseres av lukter, lyder, smaker osv som minner om farene som truet, også langt tilbake i tid.

Eksempel 3: For ikke lenge siden trodde vi at barn ikke tok så stor skade av å være vitne til vold i hjemmet, for eksempel mellom foreldrene. «De var jo bare vitner», kunne vi si, «de ble ikke direkte utsatt selv». Barn hadde ikke rett til voldsoffererstatning, og de fikk ikke status som fornærmet. Det ble heller ikke ansett som mer straffverdig å bruke vold med barn til stede. I dag vet vi at det å oppleve at noen man er glad i og avhengig av blir utsatt for (gjentakende) fare uten å kunne gjøre noe aktivt med det, er noe av det mest skadelige et barn kan oppleve. Jeg har selv vært med på å presse fram lovendringer som følge av denne relativt nye kunnskapen, noe jeg er veldig stolt av.

Så derfor: Når «Jakob» tvinges til samvær med sine foreldre, til tross for at det er brakt på det rene at de har etterlatt ham i en hjelpeløs tilstand etter 19 påførte ribbeinsbrudd, så risikerer vi at denne gutten retraumatiseres. Kroppen husker, sansene husker, og følelsen av fare huskes bedre enn mye annet. At Høyesterett kunne akseptere en slik risiko, er sjokkerende. 

I boka mi, «Du ser det ikke før du tror det», skrev jeg et kapittel om «Barnefordeling med livet som innsats». Den gang som nå er konklusjonen nedslående: vi gambler med barns helse.

Det er på tide å oppdatere kunnskapen og beskytte de minste barna!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt