Verdidebatt

Med moral å gjøre

Metoo viser at den seksuelle revolusjonens vokabular for sex ikke strekker til.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I bølge etter bølge treffer metoo-kampanjen det svenske samfunnet. Rekken av opprop viser at problemene ikke bare handler om enkeltpersoner, men om strukturer. Maktmisbruk, taushetskultur: Spørsmålet er om Metoo vil lykkes i å endre dette?

Menns makt

Svaret avhenger av hvor dypt vi klarer å gå. Hittil har metoo-kampanjen hentet sitt språk fra feministisk maktanalyse, og demonstrert hvordan seksuell trakassering er et uttrykk for menns makt over kvinner.

Men det interessante – og radikale – med kampanjen er at det også reises andre moralske problemstillinger om sex, som vi ellers ikke er vant til å diskutere offentlig. Her kolliderer bevegelsen med den seksuelle revolusjonens ideal.

1960-tallets revolusjon var et opprør mot tradisjonelle normer for seksualitet, og understreket verdien av frihet og nytelse: Sex skulle avmystifiseres og fremstilles som en aktivitet for rekreasjon. Voksne mennesker trengte ingen moralske forordninger. Sex handlet om nytelse og utforskning – og ve den som talte om rett og galt.

En alvorlig sak

Metoo har avslørt at dette ikke stemmer overens med hvordan vi intuitivt forstår sex. Seksuelt misbruk er alvorlig fordi sex er en alvorlig sak. Derfor blir vi mer opprørt når vi hører at noen har lagt hendene på et par kvinnebryster enn om noen knuffer i billettkøen. Det handler ikke om graden av vold, men om å krysse grenser og krenke noe intimt og personlig.

På denne måten blir det klart at sex ikke bare har med glede og selvrealisering å gjøre, men også om sjelen og det vi møter i akten. Metoo viser at språket som den seksuelle revolusjonen tilbyr ikke er tilstrekkelig. Sex krever ganske enkelt et annet språk.

I kjølvannet av Metoo pågår også et arbeid for å skape et nytt normsystem rundt sex. Her er samtykke en hjørnestein: I både lovgivning og utdanning må det legges vekt på å sikre motpartens samtykke. Det er åpenbart bra – men er det nok? Holder det?

Hva er godt?

Om noe viser Metoo at seksuelle relasjoner har en kompleksitet som ikke «løses» eller fanges ved samtykke alene. Samtykke er nødvendig, men ikke et tilstrekkelig kriterium for moralsk sex, som teolog Elizabeth Bruenig sier i Washington Post (9. november).

Det er vanskelig for en ansatt å si nei til en sjef, all den tid sjefen har makt til å gi henne det hun ønsker: fast ansettelse. Sex har maktimplikasjoner som et enkelt samtykke ikke kan godtgjøre på egenhånd.

Hvordan tar vi samtalen videre? Det første spørsmålet i enhver moralsk diskusjon er ikke «hvor er grensen?», men: «Hva er godt?». Et samtykke definerer den juridiske grenseoppgangen, men ikke hva som er god sex.

Moralsk samtale

De fleste bør være enige om at god sex krever at en part ikke bruker makt eller sårbarheten til den andre for å tilrane seg det han ønsker.

Det innebærer at du ikke bare spør hva du vil, men også hva den andre trenger.

Men hvordan vet du det? Det handler blant annet om at du vet nok om den andre personen til at du kan være med å ta ansvar for den personens valg. Dette idealet, hvor det seksuelle møtet går hånd i hånd med fellesskap og nærhet, får selvfølgelig få konsekvenser for hva slags seksuell adferd vi oppskatter.

Forholdet mellom makt og sex er så subtilt at ingen lovgivning i verden kan omfatte det. Dersom metoo-kampanjen skal føre til dype forandringer, må vi derfor skue lenger enn loven, og gi oss i kast med det som har med moral å gjøre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt