Populisme og tabloidene

Hva er egentlig populisme? Og hvor finner vi den? Mandag startet Vårt Land en serie om -ismene i vinden. Den første saken handlet om populismens ulike varianter. Det er ikke lett å definere populisme, fordi det ikke er en ideologi i tradisjonell forstand, men en måte å tenke og drive politikk som får ulike utslag, og som støtter seg på flere ulike strømninger.

Den verdensledende forskeren på høyre­ekstremisme, Cas Mudde, sier til Vårt Land at det er usikkert hva slags forhold populister har til det liberale demokratiet. Dette er i seg selv skremmende. Hans påpekning åpner for at populister ikke alltid er opptatt av å beholde de liberale demokratiene vi har i vår del av verden.

En annen populismeekspert, Catherine Fieschi, kommer med en oppsiktsvekkende påpekning. Hun mener populismen kan vokse seg sterk selv om det ikke finnes store populistiske partier i et land. Hun viser blant annet til Storbritannia, der hun mener de britiske tabloidene spilte en rolle som populistisk kraft.

Fieschi peker på at tabloid-­avisene skrev ­saker om «en udugelig regjering, makt­eliten som ville ta fra dem konge­familien, pub­ene, jula og alt som var engelsk». Hun mener tabloidenes måte å bedrive journalistikk bidro til at deres lesere støttet det innvandringskritiske Ukip, som hadde som hovedmål å trekke Storbritannia ut av EU.

Tabloidenes måte å forenkle, spisse saker og kjøre enkeltsaker hardt på førstesiden for å selge, kan dermed ha bidratt til å nøre opp under populistiske strømninger som fra før av ikke var så sterke i det konservative Storbritannia.

Til tross for at sosiale medier stadig spiller en viktig rolle, viser forskningen at pressen har et stort ansvar for det politiske klimaet. Polarisering og nyansering står ofte i motsetning til hverandre. Velger pressen å jage i flokk har vi et stort ansvar for at nyansene, historien og evnen til grundig refleksjon ikke går tapt i det politiske ordskiftet. Dette må tas på største alvor.

Dette er et ansvar vi deler med både politikere, ulike samfunnsdebattanter og de nye mediene som dukker opp. Greier vi det ikke kan det få store og alvorlige konsekvenser.