Øivind Benestad

20    7

Gud som Mor?

* Kan kristne be: "Moder vår/Vår Mor i himmelen ..."? * Kan vi like godt framsi trosbekjennelsen slik: "Jeg tror på Gud Moder, himmelens og jordens skaper ..."? * Kunne Jesus på korset ha sagt: "Mor, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør ..."? eller: "Mor, i dine hender overgir jeg min ånd"?

Publisert: 5. des 2017 / 1342 visninger.

Er det bibelsk forsvarlig å bruke et «kjønnsinkluderende språk» i omtalen av Gud? Er det nødvendig og ønskelig? Finnes det tungtveiende grunner for å variere språkbruken i kirkenes liturgier og ikke bare be til Gud som Far, men også som Mor?

Etter at kirkemøtet i Svenska Kyrkan nylig vedtok å tone ned mannlige ord og omtaler av Gud, har noen i Norge ønsket å fornye debatten om å gjøre det samme her i landet.

INGEN VINNERSAK. Jeg er ikke alene om å mene at dette er en svært dårlig idé. Det er trolig et gedigent taperprosjekt, både blant bevisste kristne, og også blant de fleste andre. Hovedgrunnen til dette er at Gud som Far er usedvanlig dypt forankret i Bibelen og i den universelle kirkes teologi, historie, salmeskatt, liturgi og tradisjon.

Eksperimentering og dekonstruksjon av det som for mange er det innerste og dypeste i deres gudstro, vil skape mistillit, spenninger og konflikter i menigheter over hele landet. Og heller ikke i felleskirkelig sammenheng – nasjonalt og internasjonalt – vil dette være en vinnersak. Tvert imot!

230 GANGER. Bruken av Gud som Far i Det nye testamentet (NT) er overveldende. Totalt blir Gud omtalt og tiltalt som Far og Fader ca 230 ganger – fordelt over alle NTs 27 bøker, bortsett fra Johannes’ tredje brev. I evangeliene omtaler og påkaller Jesus Gud som Far ca 160 ganger. Paulus omtaler og tiltaler Gud som Far i alle sine brev: i undervisning, bønner, velsignelser og lovprisninger. Til sammen skjer det ca 40 ganger.

Noen få eksempler fra Jesu liv og undervisning: Han lærte disiplene å be med ordene «Fader vår/Vår far i himmelen». Han sa i Bergprekenen: «Når du ber, skal du be til din Far som er i det skjulte.» Jesus sa om seg selv: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Han befalte oss å døpe i «Faderens, Sønnens og Den hellige Ånds navn». I Getsemane ba han inderlig: «Abba, Far!» På korset utbrøt han: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør!»

UTENKELIG. Å forestille seg at Jesus noen gang skulle ha omtalt, undervist om eller bedt til Gud som Mor, er utenkelig. Tvert imot er hans egen bønnepraksis og undervisning om «Abba, Far» noe særegent ved Jesu liv og lære. Apostlene formidlet dette videre til nye generasjoner av kristne. Se Markus 14,36;Romerbrevet 8,15 og Galaterbrevet 4,6.

På bakgrunn av Bibelens massive og entydige vitnesbyrd om at Gud er vår himmelske Far, er dette naturlig nok fullt integrert i de oldkirkelige trosbekjennelsene som alle kristne kirker anerkjenner: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.» Det samme er tilfelle med de andre bekjennelsesskriftene i de lutherske kirkene.

METAFORER OG BILDER. Når alt dette er sagt, er det ingen som er uenig i at Bibelen inneholder metaforer, bilder og liknelser der Guds egenskaper blir sammenliknet med objekter, dyr og personer. Eksempler på dette er at Gud blir sammenliknet med en fugl som verner ungene under sine vinger, en ørn som bærer sitt folk, en diende kvinne, en hyrde, en klippe, osv. Men det betyr selvsagt ikke at Gud er det han blir sammenliknet med.

Det er en grunnleggende forskjell på Guds identitet som Far og metaforer som beskriver egenskaper ved ham. Og selv om Gud har «kvinnelige» egenskaper som varme, tålmodighet, omsorg, medfølelse, osv., betyr ikke det at kirkene har bibelsk mandat og autoritet til å påkalle ham som vår himmelske Mor.

KJØNNSPOLITISK KORREKT? Tror noen at flere vil nærme seg det kristne fellesskapet og troen fordi prester begynner å påkalle Gud som både Far og Mor i gudstjenesten, og fordi man redigerer bort ord som Herre, Konge og Hyrde? Resultatet vil nok heller bli det motsatte. Hos mange vil en nedtoning av Gud som Far svekke respekten for kirken: Er kristne blitt så kjønnspolitisk korrekte at de ikke engang har mot og integritet til å ta Jesus og apostlene på ordet, når disse så entydig vitner om at Gud er vår himmelske Far?

9 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Håvard Syvertsen

33 innlegg  13 kommentarer

Publisert 13 dager siden

Hvis vi tenker oss at vi reiser langt nok ut i universet, vil begreper som ”opp” og ”ned” miste sin mening – det finnes ikke noe opp eller ned i universet. Opp og ned er, kan vi si, verdslige begreper som forutsetter tyngdekraften under oss og det vi ser som himmel, men som er universet, ”over” oss. ”Over” i anførselstegn, fordi sett der ute fra og ikke fra den bakken vi er lenket til, er det ikke ”over”. Ikke ”under” heller. Så hva kalles det der ute fra? Det veit vi ikke, for det er hinsides vårt språk.

Går det ikke an å tenke seg at det forholder seg på samme måte med Gud? Alle våre forsøk på å gripe han/hun med språket er utilstrekkelig fordi Gud er noe annet enn vårt språk evner å uttrykke. Kategoriene ”han/hun” er et eksempel – Gud er begge deler og ingen av delene, omtrent som ”opp/ned” i universet. Hva er det som er så vanskelig med den tanken at man, som Benestad, stritter så fryktelig imot den minste språklige åpning mot den? Risikerer man ikke med den motstanden å gjøre Gud mindre?

 ”Å forestille seg at Jesus noen gang skulle ha omtalt, undervist om eller bedt til Gud som Mor, er utenkelig”, skriver Benestad. Så kan man spørre hvorfor det? Svaret er, kanskje, at Jesus levde i en virkelighet som var langt, langt mer patriarkalsk enn vår, og skulle noen høre budskapet hans måtte han underordne seg en språklig kategori som det ville vært umulig å bryte mot den gangen. Hvor umulig det ville vært får man et hint om i Benestads artikkel - som 2000 år seinere mener det er like umulig å tenke seg Gud som noe annet enn ”far”. Det er litt trist og veldig reduksjonistisk.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Svein Ole Hansen

94 innlegg  1562 kommentarer

Publisert 13 dager siden
Øivind Benestad. Gå til den siterte teksten.
Er kristne blitt så kjønnspolitisk korrekte at de ikke engang har mot og integritet til å ta Jesus og apostlene på ordet

Den Far Jesus talte om var enda ikke åpenbart (på profetnivå), men var hos Gud til daggryet for Dommens dag, Herrens dag eller himmelrikets komme. Tidspunktet da Menneskesønnen var profetert å komme i sin Fars herlighet.

Det var ikke tilfeldig at Jesus brukte ordet Far. Jesus fant ikke på det selv, men sa det som var gitt ham å si av Gud.

Med ordet Far innvarslet han blant annet også Jesajas ord (9:6) og ga i Sønnen eksempelet å bære for troende i møte med Far. Gud er den bakomliggende kraft og livgivende skaper, evig opphøyet en menneskelig attributt som kjønn. Men Guds egenskaper, vilje og plan er vi gjort kjent med ved Gudsmanifestasjonene.

Helt siden Adam er profetordet tillagt én til fastsatt tid å bære. Kvinnen er ikke fritatt, hun er gitt å bære det ufødte liv - frem til fødsel.

Mange er de som ikke ser noen progresjon i guddommelig åpenbaring, men bare betrakter Evangeliet som oppfylt slik det er. De har stoppet opp. Bare Gud har makt over disse, men Guds plan rulles videre ut, og det uavhengig av kristne eller andre troende som tilsynelatende synes å være fullstendig parkerte i teologiske avsporinger.

Dersom en låser begrepet Far til Gud og tar begrepet og forventningene rundt det bort fra profetnivået, er det ikke noe mer å åpenbare og Evangeliet har mistet sitt glade budskap. Å forfekte noe slikt vil være en svært grov teologisk avsporing.


Med vennlig hilsen Svein-Ole


Svar
Kommentar #3

Øivind Hundal

0 innlegg  65 kommentarer

Begreper og meninger?

Publisert 12 dager siden

Jeg er sterk tilhenger av å utvise kreativitet. Men å henvise til "tiden" hvor alle våre kjente begreper ennå ikke hadde fått mening og diverse andre "steder" i universet er kanskje å gå litt vel langt. Jeg tror at vi får forholde oss til den allmenne menneskelige erfaring. Så mye av Bibelens billedbruk og lignelser er knyttet nettopp til denne. Videre å bruke fantasien er flott, men når det gjelder Bibelen og å utlegge den, så er vi *ikke* helt fri til å fantasere om hva som helst. Vår frihet er begrenset. Noe er oss overgitt fra tidligere tider og generasjoner, og dette skal vi gi videre. Å gi seg inn på å spekulere om Gud vår Mor er også en tanke som i dagens situasjon *ikke* kommer fra kristendommens tradisjon, men fra venstresidig  (jeg har prøvd å unngå -ismeskjellsord) ideologi. Og derfra skal kristendommen ikke hente nye omkafaltreringer. Alene kjøttvekta tilsier at vi bruker farsmetaforen. Det er hva vi har. Og det skal vi bringe videre. Selv om noen  få skriftsteder henviser til kvinnelige egenskaper eller (grammatikalsk) kvinnelig kjønn. Men jeg spør: er vårt tolkningsrom dermed så begrenset at det er uholdbart?

Svar
Kommentar #4

Kjell Haugen

6 innlegg  1288 kommentarer

Game of Thornes ?

Publisert 12 dager siden

The seven kingdoms - ble inspirert fra ?  

Historiene forteller om Apostelen Thomas som reiste til India.  Der borte dannet han sin Kristne kirke.  Den finnes forsatt spor av Thomas kristne der borte.  I denne historien om Apostelen Thomas og hans gjerninger der borte finnes det en fasinerende bønn til "Mor av de syv hus".   Dette skrevet i en bok som etter sigene er eldre enn vårt nye testamentet.   Så at man ber til en Gude Mor er i Apostelen Thomas sin kirke er fasinerene.  Men i vårt trange Gude bildet finnes det ikke åpning for et Matrikatisk Gudesystem,  Vi er alt for preget av Farao sin Patriarkiske tro.

Svar
Kommentar #5

Benth Castberg

1 innlegg  138 kommentarer

I og med at det finnes en million..

Publisert 8 dager siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.
Men i vårt trange Gude bildet finnes det ikke åpning for et Matrikatisk Gudesystem,  Vi er alt for preget av Farao sin Patriarkiske tro.

I og med at det finnes minst en million måter å gjøre noe feil på, vil det å gjøre noe rett normalt alltid fortone seg som "trangere" enn det å gjøre noe feil. På samme måte forkynner Bibelen om den "rette lære", og da i erkjennelsen av at det finnes uendelig mange flere varianter av feil og vrang lære, enn det finnes av den "rette".

Av den grunn tar jeg det med stor ro om noen mener at Bibelens "trange" Gudsbilde er noe negativt, for selvfølgelig er det motsatt. Om Bibelens gudsbilde virkelig er "rett", vil dette samtidig si at alle andre gudsbilder er feil. Og om ett av de andre er "rett", vil også dette si at alle andre gudsbilder er feil. 

Så lenge all tro ikke kan være rett, vil derfor det "trange" alltid være det beste.

Jesus brukte tilla derfor begrepet "den trange port" en bevisst positiv betydning.

Svar

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
4 dager siden / 932 visninger
3 kommentarer
av
Søren Ferling
4 dager siden / 66 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
9 dager siden / 7511 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
18 dager siden / 2624 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
27 dager siden / 3472 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7716 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8312 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2513 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gunnar Søyland kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
1 minutt siden / 959 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
3 minutter siden / 959 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Nok strid blant kristne!
4 minutter siden / 255 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
5 minutter siden / 959 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
13 minutter siden / 2641 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
19 minutter siden / 959 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Vårt Land og Venstres sjel
27 minutter siden / 199 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
28 minutter siden / 2641 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 1 time siden / 959 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Danning framfor alt
rundt 1 time siden / 656 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 2 timer siden / 959 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 2 timer siden / 959 visninger
Les flere