Kommentator Åste Dokka

Forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land

En tid for å skjære ned

Det er på tide at Den norske kirke reduserer sin stab av flere hundre byråkrater.

Publisert: 5. des 2017 / 6403 visninger.

Med avviklinga av statskirkeordningen har Den norske kirke fått en ny og sårbar økonomisk situasjon. Men allerede før skillet stod det kritisk til mange steder. Dårlig økonomi kombinert med en lenge ignorert rekrutteringskrise har gjort flere bygder permanent presteløse, for eksempel i Indre Helgeland prosti. Det kuttes i prestestillinger over hele landet og et stort antall prostier unngår systematisk å sette inn vikar ved vakanser.

Provokasjon. I denne situasjonen peker mange mistenksomt mot det voksende kirkebyråkratiet. Det er det også grunn til å gjøre. Sekretariatene til de sentralkirkelige råd og bispedømmerådene hadde i 2016 til sammen 290 ansatte. Målt opp mot de 1282 prestene i Den norske kirke er tallet høyt. I tillegg kommer flere hundre administrativt ansatte i fellesråd. Det opplevdes som en provokasjon for mange pressede lokalansatte da Kirkerådet i høst lyste ut ledige stillinger nok til å dekke en helside i Vårt Land.


Ord og sakrament. Hva er en kirkes viktigste oppgaver? Ifølge Confessio Augustana er kirka «forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett». Forsamlingen er lokal, og forvaltningen skjer ved prester. Dette er definisjonen av hva en luthersk kirke er og gjør. Det må bety at det aller viktigste er å sikre prestestillinger og andre stillinger som tjener lokalt gudstjeneste- og menighetsliv.

Byråkratiske støttefunksjoner, som lønnsutbetaling, er nødvendige. Men det som ikke er like tvingende nødvendig, er de kirkelige fagstillingene. De som sitter i sekretariatene til Kirkeråd eller bispedømmeråd og arbeider med liturgi, trosopplæring eller diakoni, har ofte nøyaktig den samme kompetansen som de som arbeider i menighetene med det samme. Slik er byråkratene ikke nødvendigvis i effekt ressurspersoner, men strømlinjeformere.

Kan ikke en prest selv skrive bønner til spesielle markeringer? Hvor mye undervisnings- og kampanjemateriell trengs fra sentralt hold? Og når det trengs særskilt kompetanse, hvorfor kan ikke Kirkerådet hente den inn fra forsker- og brukergrupper ved behov? Må alle reformer innebære så omfattende arbeid? Trenger virkelig biskopen å godkjenne trosopplæringsplanen til hver menighet?

Kirkemøtet. Kirkemøtet er også verdt en studie. Alt Kirkemøtet gjør og vedtar koster administrative utgifter og ansatt-tid. Hvor lange skal KM-sakene være? Hvor mange? Hvor ofte og hvor lenge skal KM møtes? Den norske kirke er landets desidert største organisasjon, og demokrati koster penger. Men det må like fullt stilles strenge krav til hva utgiftene kaster av seg.


Fellesrådene bygger organisasjon.
Det å ha mange ansatte på ulike steder og nivåer som jobber med samme felt krever også enormt mye ressurser til flyreiser, informasjon og koordinering. Og i tillegg til den statlig finansierte delen av kirka, bygger fellesrådslinja mange steder opp et minst like tungt apparat - de bygger organisasjon fordi de ønsker én arbeidsgiverlinje, og at alt skal ligge under kirkevergene. Å rette et kritisk blikk mot de sentralkirkelige råd og bispedømmeadministrasjonene er dermed bare halve jobben.

Kirkerådet har nedsatt et effektiviseringsutvalg, og et til er varslet. Utvalgene bør snu disse steinene og mange flere, og ikke minst: Tørre å ikke legge dem tilbake der de lå.


Vegring. Mange aktører i Den norske kirke kvier seg for å snakke høyt om nedskjæringer. De er redde for å forhåndsfrikjenne gjerrige politikere ved å legge til rette for kutt. En slik vegring er forståelig. Like fullt handler ikke dette om framtidige kutt, det handler om å håndtere dagens situasjon på den beste måten. Allerede i dag, allerede for fem år siden, hadde Den norske kirke for mange sentralkirkelige ansatte i forhold til lokalansatte.


Gir tap. Å kutte i byråkratiet vil gi definitive tap, både for ansatte, menigheter og den nasjonale sida av kirka. Byråkrater gjør en viktig jobb, og er verken latere eller mer udugelige enn andre kirkelige ansatte. Men i siste instans betyr hver byråkratstilling én menighetsstilling færre, én bygd til som mister presten sin.

Jeg har selv jobbet både som kirkebyråkrat og som prest. Jeg hadde viktige arbeidsoppgaver både i Kultur- og kirkedepartementet og i Bispemøtet. Men jeg er ikke i tvil om at å betale meg for å være kapellan gav langt rikere grøde for Den norske kirke.

 

Publisert i Vårt Land 05.12.17

10 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

147 innlegg  20439 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.
Kan ikke en prest selv skrive bønner til spesielle markeringer? Hvor mye undervisnings- og kampanjemateriell trengs fra sentralt hold? Og når det trengs særskilt kompetanse, hvorfor kan ikke Kirkerådet hente den inn fra forsker- og brukergrupper ved behov? Må alle reformer innebære så omfattende arbeid? Trenger virkelig biskopen å godkjenne trosopplæringsplanen til hver menighet?

Bare et lite varsko; man må passe på at man ikke må leie inn konsulenthjelp på områder hvor man selv besitter kompetansen (slik som Jernbaneverket gjorde). Det er neppe særlig mye kompetanse på å styre en kirke eller finne ut av dens oppgaver utenfor en kirke. Man må nyttiggjøre seg egne ressurser istedet. 

En annen sak er at hvis man har lagt opp et hierarkisk system som tilsier at biskopen skal godkjenne alle disposisjoner, da får man ett sett konsekvenser. Hvis man legger opp til at prestene eller den som skal avholde messene selv skal skrive sine bønner får man et annet sett konsekvenser. Da må man velge det som er mest i tråd med hensikten. Jeg vil tro at det er å forfatte bønner i tråd med hva læreembetet sier. 

Svar
Kommentar #2

Kjell Haugen

6 innlegg  1523 kommentarer

Fjerning av kirkeloven.

Publisert 11 måneder siden

Vi er nå inne i en fase hvor hele kirke loven skal bort og Den Norske Kirke blir likestilt med andre trossamfunn. Krikemøre bad om store endringer -og det blir det nok. Kampen om kirken skal styres av menigheten eller biskopene vil nok fortsette noen generasjoner til..Men det er pengene som rår..

Svar
Kommentar #3

just salvesen

1 innlegg  8 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

Åste Dokka treffer spikeren helt på hodet i sitt innlegg om kirkelig byråkrati. Det er helt utrolig hvordan sentralkirkelige organer har tillatt seg å ese ut i antall stillinger. Bispekontorene har svært mange ansatt som ikke har større kompetanse enn man finner ute i menighetene. Enkelte ganger, og ikke helt skjeldent, er det vel også faktisk motsatt. 

Som prest i over 30 år har jeg aldri hatt behov for bispekontoret fagstillinger. Og de har da aldri heller tilbudt seg å bidra ute i menigheten. Fullstendig bortkastede stillinger. 

Takk til Åsta. 

5 liker  
Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

147 innlegg  20439 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
just salvesen. Gå til den siterte teksten.
Åste Dokka treffer spikeren helt på hodet i sitt innlegg om kirkelig byråkrati. Det er helt utrolig hvordan sentralkirkelige organer har tillatt seg å ese ut i antall stillinger. Bispekontorene har svært mange ansatt som ikke har større kompetanse enn man finner ute i menighetene. Enkelte ganger, og ikke helt skjeldent, er det vel også faktisk motsatt. 

Det er Parkinsons lover, vøtt. Innen landbruk og undervisning har det i mange tiår vært slik at over halvparten av de engasjerte er ansatt i byråkratstillinger langt fra undervisning eller landbruk. Hvor er det best å jobbe innen helse? Det lar seg neppe gjøre å skaffe nok byråkratstillinger til alle som vil ha, men det er likevel et apparat som er så stort at det er et ønske om å finne enklere måter for å administrere tjenestene. Ingenting tyder på at ikke kirken er organisert på samme måte som alle andre organisasjoner når det kommer til trangen til utvidelser av andrelinjetjenestene. 

Svar
Kommentar #5

Tor Albertsen

62 innlegg  595 kommentarer

Til bruk for alle?

Publisert 11 måneder siden
Åste Dokka. Gå til den siterte teksten.

Kan ikke en prest selv skrive bønner til spesielle markeringer? Hvor mye undervisnings- og kampanjemateriell trengs fra sentralt hold?

Jeg mener at Kirkerådets faglige stab med arbeid rettet mot lokal menighet ikke lenger nødvendig på samme måte som før. Nesten daglig kan prekener hentes fra prester som sender sin til Facebook. Der kan andre prester hente hint om viktige poeng til prekenen. 

Men sjelden sendes det opplegg til konfirmantundervisning, barneklubb, andakter på sykehjem, forbønner, osv. Det ville like mye være til hjelp for prester, diakoner og frivillige! Å oppfordre lokalt ansatte til å sende sitt bidrag via Internett vil være løsningen.

1 liker  
Svar
Kommentar #6

Tore Olsen

21 innlegg  5157 kommentarer

Publisert 11 måneder siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg mener at Kirkerådets faglige stab med arbeid rettet mot lokal menighet ikke lenger nødvendig på samme måte som før. Nesten daglig kan prekener hentes fra prester som sender sin til Facebook. Der kan andre prester hente hint om viktige poeng til prekenen. 

Men sjelden sendes det opplegg til konfirmantundervisning, barneklubb, andakter på sykehjem, forbønner, osv. Det ville like mye være til hjelp for prester, diakoner og frivillige! Å oppfordre lokalt ansatte til å sende sitt bidrag via Internett vil være løsningen.

En annen metode er jo å spørre Gud direkte. Kursing i direkte åpenbaring ville vel være hovedløsningen?

Svar
Kommentar #7

Tore Christiansen

11 innlegg  47 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

Et interessant innlegg. Det er liten tvil om at enhver byråkratstilling må vurderes nøye. Når det produseres materiell menighetene kan benytte må jo evalueringskriteriet være om tilstrekkelig mange menigheter betnytter det og selv sparer så mye tid at innsparingen ute i organisasjonen er større enn den tiden som er gått med til den sentrale produksjonen. Det er neppe alltid tilfelle. Så kommer alle planer og rapporteringer som skal sendes videre i organisasjonen. Til tider ikke bare til bispekontoret, men via en prost som skal sende videre, bare for å følge «linjen». Av og til kan det vel oppleves som om det kirkelige byråkratiet er mer noe som skaper merarbeid ute i menigheten enn det oppleves som en ressursbank og avlastning..

Et veldig viktig spørsmål er imidlertid hva som er den knappe ressursen i kirka. Er det økonomi - eller er det prester. Mange steder er opplevelsen at det mangler søkere til ledige prestestillinger, og med alderssammensetningen i dagens prestestand og det lave antallet som utdannes, er jeg ikke i tvil om at vi om få år unisont vil si at det er prester og ikke penger som er den største mangelvaren. Da er utfordringen at vi byråkrater (kirkeverger og noen til i fellesrådene, og alle byråkrater ved bispekontorer og i kirkerådet) legger til rette for at den knappe ressurser - prestene - får bruke mest mulig av sin tid på det de har spesialkompetanse på - det de er alene om å kunne gjøre - så kan vi andre som kan rekrutteres fra et litt bredere lag av folket - etter beste evne løse oppgaver som ikke krever eksamen i teologi. Jeg tror andelen ansatte i den norske kirke som er prester vil gå ned. Ikke fordi det er ønskelig, men fordi det utdannes for få. Så får diakoner, kateketer, trosopplærere, frivillige - og oss byråkrater - bidra til at vi likevel får «mest mulig kirke».

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Hans Ingvald Røed

0 innlegg  10 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

Antallet kirkeverger og øvrige ansatte i fellesrådene er pkt èn å få redusert drastisk. Det samme gjelder de såkalte "rådgivere" hos biskopene. Man klarte seg meget godt uten disse tidligere, men nå er både fellesråd og store bispekontor/administrasjoner blitt stater i staten(kirken), uten at det har ført til noen økning i kirkesøkning og gudstjenestedeltakelse. Tvert om har denne falt. Kirkens penger bør primært brukes i menighetsarbeid og i sogn, som faktisk ER kirken.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Blokhus kommenterte på
Høyres maktdemonstrasjon
36 minutter siden / 4085 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3358 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 1 time siden / 3358 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3358 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3358 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3358 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3358 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3358 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 8 timer siden / 3358 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 8 timer siden / 3358 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 8 timer siden / 3358 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 8 timer siden / 3358 visninger
Les flere