Spaltist Maryam Trine Skogen

Blogger og student

De vi ikke hører fra

#metoo-kampanjen har åpnet opp et helt nytt samtalerom. Men særlig én gruppe glimrer med sitt fravær.

Publisert: 4. des 2017 / 635 visninger.

I det #metoo-kampanjen raser v­idere i store organisasjoner og nå også på Stortinget, avdekkes stadig ­flere ­seksuelle overgrep og grenseløs oppførsel. Det som startet som en tråd i ­sosiale medier, har spredd ­sjokkbølger etter at et høyt antall kvinner har stått frem. I ­Sverige har folk samlet seg til ­demonstrasjoner, og ingen kan lenger unngå å måtte forholde seg til temaet.

Hva gjør det med oss som sårbare individ å dele overgrepserfaringer offentlig?

Ikke åpent for alle

Jeg har selv deltatt i kampanjen #metoo, men også ­under #himtoo hvor vi listet opp hvilke ­relasjoner vi sto i til de som brøt grensene. Jeg leste også andres publiserte lister. Og det var da det slo meg at fenomenet kun er åpent for de som har et miljø og et nettverk som tåler at slike opplysninger kommer frem. Jeg så ingen muslimer som skrev slike lister. Jeg hørte heller ingen som sa: «Han var min koranlærer.»

Og grunnen til det er ikke at religiøse mennesker ikke er overgripere. Eller at muslimer ikke er utsatt. Vi bare hører og ser det ikke.

Det finnes utsatte som ikke kan avsløre overgrep i sosiale medier fordi konsekvensene ville vært fatale. Glemmer vi at det er de privilegertes rett til å ytre seg på vegne av seg selv og ha ressurser til å leve videre med historien?

I kulturer hvor det kollektive er ­utgangspunktet og ære styrer livet, vil #metoo være en sann sosial død. Som kvinne kan du i tillegg risikere å bli straffet for overgrepet du ble utsatt for. Som utsatt vil du for alltid være stemplet med synden og skammen. Overgrep mot menn er i likestillingens tid paradoksalt nok fortsatt underkommunisert. Mange muslimer ser på voldtekt av menn som en homoseksuell aktivitet. Og siden det er mottaker som anses som den syndige part, vil offeret bære en større belastning.

Setter spor

Som terapeut har jeg vært vitne til historier som har ­invalidisert mennesker. Seksuelle overgrep er ikke uvanlig, selv om det ikke er noe alle har opplevd. Noen er tydelig preget av ­seksualisert atferd uten fysiske overgrep, men ord, holdninger, eksponering og ­påvirkning har allikevel vært så grense­løs at den har skadet. Mange har opplevd tvang og voldtekt. Noen få er utsatt for så grove og gjentagende krenkelser at det kan være vanskelig å tro at ­historiene er sanne. Alle krenkelser setter spor, og mennesker takler det forskjellig. Vår ­første impuls er å skjule det som er så vondt og skamfullt at det oppleves ­uvirkelig og umulig å forholde seg til. Ganske mange har ikke noe valg. Det må skjules for ­enhver pris.

For at heling skal finne sted, er det ­nødvendig å bearbeide slike hendelser. Undertrykking virker bare en viss tid, og kommer da gjerne tilbake som en rekyl. Det finnes ingen forskning som sier at offentliggjøring av overgrep er den ­beste måten å reparere skaden, men det vi vet er at anerkjennelse er essensielt for å bygge ny verdighet. Det er i relasjoner vi ­skades, men det er også i relasjoner vi ­heles og elskes. Derfor har det for ­mange vist seg nyttig å ha en konfidensiell samtale­partner med på veien.

Skam og ære

Fokus på interseksjonalitet avdekker hvor vanskelig det er å forholde seg til minoriteters ­utfordringer uten å gå inn i situasjonen på deres ­vilkår. Skam og ære er regulerende faktorer som styrer våre handlinger, og for noen betyr det et svært ufritt liv. Vi må ikke ­glemme at det finnes muslimer too der ute blant oss. Første regel for de som jobber med utsatte er å spørre hva den som tar ­kontakt selv ønsker. Det finnes ingen mal for ­bearbeidelse. Det er mange historier vi aldri vil få høre.

Men det er mye omsorg og nestekjærlighet i å møte mennesker der de er, på den måten som oppstår i øyeblikket. Og alle bærer vi på en historie som andre vet veldig lite om.

6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Torill Born

295 innlegg  1321 kommentarer

Gæmliser: Meetoo

Publisert 13 dager siden


Jeg har faktisk opplevet som barn to ganger å bli det som heter befølt. Den ene gangen var i 1. mai -tog med min mamma. Vi sto jo ganske tett en stor folkemengde - den gangen da 1. mai virkelig hadde essens i seg. i 60-årene - og hele familien var jo Ap-folk. Jeg har alltid vært litt bakpå som det  heter - eller lang i lunta. Tynn og liten og dårlig hørsel og syn og altså bakpå. Jeg fikk jo ikke sett toget av mennesker i mai-toget pga de høye voksne, men mens jeg sto der og hørte støyen fra toget -- følte jeg  noe spisst foran nedentil og tenkte faktisk at at det var hjørnet av en koffert eller væske. Jeg tenkte overhodet ikke å se ned - for dette var jo helt ukjent for meg. Jeg var jo vokst opp i et godt og kjærlig kristen-hjem og gikk på søndagsskolen og levet i en boble av Jesus-påvirkning. Jeg levet nok i denne trygge verden av gode holdninger og verdier.

Min mor var et beskjedent og stille og kjærlig menneske. Jeg elsket henne over alle ting. Hun viste jo i sine handlinger mot sine medmennesker det Jesus sto for - så for meg var dette selvfølgelige ting - dette med tro. 

Da jeg i min TREGHET omsider kom til å se ned - på dette som jeg trodde var hjørne-spissen av en koffert så jeg en hånd med en tynn finger som var vendt opp mot meg nedentil. Jeg vet ikke hva jeg tenkte i min forskrekkelse, men det var en eldre, tynn mann som sto foran meg. Jeg fikk bare sagt - Mamma...og pekte ned. OG selvom min mamma var et enkelt og stille menneske - ble hun som en Brølende løve. Hun reagerte spontant og hevet vesken i været for å slå til mannen i hodet, mens hun brølte høyt - Jeg skal vel....og dermed så jeg bare hatten på mannen forsvinne bortover i mengden mens min mor prøvet å trenge seg gjennom folkemengden - som selvfølgelig ikke var lett. Men da så jeg virkelig hvordan mamma var modig og sterk. Jeg tror hun ikke hadde enset noe - og bare slått og slått til mannen - om det sto tusener og så på...så jeg kan være glad for at hun ikke nådde igjen mannen. Håper han fikk seg en lærepenge. Mannen var eldre og er sikkert borte fra jodens overflate og er kanskje et angrende sted - en slags himmel - som jeg har hørt og lest om i senere år visstnok skal eksistere...hva vet vi. Tror iallefall på en rettferdig dom etter dette menneskelivet - men jeg kan ikke si at jeg føler noe sinne for denne mannen - jeg skjønnte jo ingenting den gangen. Men får vondt inn i sjelen år jeg leser og hører om små barn som virkelig får  kjenne på det forferdelige med seksuell belastning fra en voksen. Jeg kan grine av fortvilelse når jeg sammenligner med den nærmest hellige kjærlighet jeg selv opplevet. Min slekt har vært kristne i generasjoner. Min tante og onkel - søster og bror av min mor gjorde hele tiden nærmest narrr av kristendommen og var litt grov i munnnen.

 Ja ikke noen av dem bannet. Men mer grovkornet humor. Men jammen ble ikke de to kristnet på slutten av sine liv. Jeg vet at min bestemor ba for sine barn - og det er godt å vite. Bønn er helt naturlig hos meg også.

Noen ganger er det så forferdelig å lese om små barn som blir slik belastet at jeg ønsker Jesus skal komme tilbake til jorden. I bunn og grunn er det til å bli gal av har jeg tenkt - hvis man går i dybden på dette. Har bedt for barn og kvinner om at de må bli bevart fra å lide slik. Selvom det også er både og av kvinner er det mange som lider uskyldig og de trenger både bønn og hjelp. Gud hjelpe oss alle til å strekke oss etter det GODE liv - som ligger høyere enn våre hoder og forstand.

For at den Onde selv - er endel av denne stygg-skapen - er jeg overbevist om...





2 liker  
Svar

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
4 dager siden / 933 visninger
3 kommentarer
av
Søren Ferling
4 dager siden / 66 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
9 dager siden / 7511 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
18 dager siden / 2624 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
27 dager siden / 3472 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7716 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8312 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2513 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
1 minutt siden / 962 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
2 minutter siden / 962 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
4 minutter siden / 962 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Nok strid blant kristne!
5 minutter siden / 256 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
7 minutter siden / 962 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
15 minutter siden / 2641 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
20 minutter siden / 962 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Vårt Land og Venstres sjel
29 minutter siden / 200 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
29 minutter siden / 2641 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 1 time siden / 962 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Danning framfor alt
rundt 1 time siden / 656 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 2 timer siden / 962 visninger
Les flere