Norges stille folkemord

Mer enn 70 år etter slutten på andre verdenskrig avgjorde en tysk domstol onsdag at Oskar Gröning (96), vakt og regnskapsfører i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau, kan bli fengslet for å ha medvirket i nazistregimet. Retten mener fengslingen ikke vil krenke eller være i strid med rettighetene hans,

Det får meg til å undres over hvorfor ingen har blitt straffet for hva de gjorde mot Romanifolket /Taterne her til lands?

Assimilerings politikken Norske myndigheter førte oppfyller 4 av 5 punkter I folkemord paragrafen. Ved å oppfylle ett punkt kvalifiserer det til å betegnes som folkemord.
I april 1945 vedtok justisdepartementet å sende folkegruppen til tyskernes arbeidsleirer i Polen. De skrev at de ville kvitte seg med folkegruppen på samme måte som tyskerne kvittet seg med "jødeproblemet", men freden kom Norge i forkjøpet.

De lærte absolutt ingenting av krigen og ei heller ble de skremt av at Nazistene og deres medhjelpere ble dømt for sine handlinger. Norge eskalerte sitt arbeid med "Taterproblemet" og assimileringen etter krigen.

22. juli 1949 ratifiserte Norge FN-konvensjonen mot folkemord. Det kom ikke romanifolket/taterne i Norge til gode. I tiårene som fulgte ble denne folkegruppen utsatt for en rekke grove overgrep som Helsingforskomiteen siden har beskrevet som ugjerninger folkemord konvensjonen var ment å beskytte mot.

En sentral aktør i overgrepene var Norsk Misjon blant Hjemløse, som med statens aktive velsignelse bl.a. drev arbeidsleiren Svanviken for romani-/taterfamilier fra 1908 til 1989.
I tiden 1950–70 ble 40 prosent av kvinnene på Svanviken ulovlig sterilisert under sitt tvangsopphold der. Steriliseringen videreførte en eldre praksis som skulle sørge for at familiene ikke fikk flere barn. I tillegg ble ca. 1500 barn, en tredjedel av folkegruppens barn, plassert i barnehjem og fosterhjem i tiden 1907–1986, særlig i 1950- og 60-årene. Disse barna har ennå ikke fått en fullverdig oppreisning.

Jeg pleier å si "takk Gud for Vibeke Løkkeberg" som satt fokus på Norsk misjon blant hjemløse og Svanviken arbeidskoloni med sin film Tatere (1973). Filmen skapte stor oppsikt og politisk debatt, og saken endte til slutt i Stortinget. Der ble et utvalg satt ned som førte til at leieren - og hele forsøket på fornorskning - ble lagt død.

På tross av dette har de fleste nordmenn aldri hørt om det.
Norge er skyldig i å ha begått folkemord. Et stille folkemord...slik ser det ut til at det forblir også. De færreste bryr seg. Jeg forsøker å spre små drypp med kunnskap om Norges mørkeste historie, i nyere tid, så ofte jeg kan. I skolene lærer elevene svært lite eller ingenting om denne delen av Norges historie.

At Norge er skyldig i å ha begått folkemord er et tema de aller fleste ønsker å unngå, men en dag kommer kanskje en ny "Vibeke Løkkeberg" til å sette fokus på saken. I mens gjør jeg og noen få andre så godt vi kan for at dette ikke skal bli glemt. Å tilgi er mulig, men man må aldri glemme. Noe lignende må aldri få skje igjen.