Kjersti Marken

Pilegrimsveileder og kulturformidler.
3    5

En historie for advent.

Fratar vi våre barn en glede når vi ikke lar dem vente ?

Publisert: 1. des 2017 / 223 visninger.

 

Gleden og Forventningen var bestevenner. Ikke bare det, men de var naboer også. De hadde det så bra. De var sammen om det meste. De drømte sammen. De planla turer. De planla fester.

De gjennomførte både turene og festene, og  tiden fram til det skulle skje noe, var alltid fylt med planer og ideer. Og drømmer.

Gleden og Forventningen passet så godt sammen, for Gleden ble næret av Forventningen.

Men en dag flyttet det inn en nabo i leiligheten over Gleden. Han het Behov. Og han hadde noen venner med mye penger.

Han fortalte Gleden at hun ikke trengte Forventningen. Å planlegge var teit. Hvorfor skulle hun utsette i tre måneder noe hun kunne kjøpe nå?

Han kunne skaffe det hun trengte akkurat når hun ville ha det. Behov og Glede gikk sammen på fester, dro på turer, og raste rundt i byen. Det var ikke den ting de ikke var med på. Forventningen satt hjemme. Det var ingen som hadde bruk for henne.

Men Gleden ble mer og mer tom inni seg. Hun kjente seg ikke lenger vel sammen med Behov. Når hun hadde fått alt hun ville, var det ikke mer igjen å se fram til. Hun klarte knapt nok å sette pris på det hun hadde. Hun savnet seg selv og hun savnet venninnen sin.

 Ingen trengte Forventningen lenger. Hun kjente seg til overs. Hun satt hjemme alene mens Gleden var på byen med Behov.

 Behov oppfylte alle drømmene, men når alle drømmene var oppfylt, var det ikke mer å drømme om. Det var ikke mer å planlegge.

God mat som Gleden og Forventningen hadde planlagt å spise, og fikk vann i munnen av å snakke om, ble spist nesten før den var kjøpt og skapte ikke noen fryd.

Alle drømmene var spist opp, og Gleden savnet dem.

Hun savnet å kunne se fram til noe. Hun savnet Forventningen.

Gleden uten Forventningen var som hav uten salt. Som sol uten måne. Som natt uten dag. Som strand uten vann. Som svart uten hvitt. Som savn uten minner. 

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Gry Orfei Solbraa

0 innlegg  1 kommentarer

Publisert 11 måneder siden

Hva kan vi gjøre for å bringe Forventningen mer på banen? Vi trenger håp, drømmer og forventinger. Men våre umettelige behov, og skal ha skal ha kommer ofte i første rekke. Da blir livet fort platt.. Så vi trenger lidelsen, sulten, kjedsomheten og tomheten.. Kanskje må vi reinnføre disse dimensjonene ad kunstig vei i vår materielle overflod? Ja til sult, kjedsomhet, lidelse og tomhet i de rike landene!?


Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
9 minutter siden / 493 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bin Salmans sanne ansikt
rundt 1 time siden / 80 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 1 time siden / 9411 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 2 timer siden / 9411 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Satire, ikkje religion
rundt 3 timer siden / 590 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 10 timer siden / 9411 visninger
Floris Groesz kommenterte på
Satire, og religion
rundt 10 timer siden / 689 visninger
Odd Tarberg kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 10 timer siden / 482 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Regjeringen mangler mot og politisk vilje
rundt 11 timer siden / 371 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9411 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9411 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 11 timer siden / 9411 visninger
Les flere