Spaltist Sofie Braut

Far – eit maskulint maktspråk?

Diskusjonen om Guds kjønn dreg eit klamt slør over det majestetiske lyset frå Betlehemsmarkene.

Publisert: 1. des 2017 / 1815 visninger.

ved porten til årets advent, havnar debatten om Gud framleis skal kallast «far» i eit litt ubehageleg lys. Ideane om eit kjønnsnøytralt gudsomgrep vekkjer nemleg assosiasjonar til eit utakknemleg barn som kastar julegåva frå seg fordi det ikkje var ein nyare modell, eit anna merke, det mest moteriktige. Sjølve debatten forkludrar og forteiknar poenget som juleevangeliet legg innover oss: Herren sjølv kjem til oss og vever oss inn i si eiga slekt. Det er juleevangeliets høgdepunkt: Kristus vert vår bror!

Men spontan jubel vert fort til nøling i tilpassings-, moderniserings- og opp­dateringslabyrinten. For korleis skal vi no eigentleg tiltala og omtala Herren? Berre det å adressera han kan fort bli eit feministisk minefelt framover.

Byråkratisk korrekte vendingar

Diskusjonen om Guds kjønn dreg eit klamt slør over det majestetiske lyset frå Betlehemsmarkene. Også våromtale av Gud skal no kvernast ut i byråkratisk korrekte vendingar. Som føregangsvillige førskolelærarar forklarer til dømes Svenska kyrkan oss at vi frå no av kan (men også bør?) stilla spørsmål ved Bibelens omtale av Gud som hankjønn. Og passe pliktoppfyllande som vi er, kjenner vi fort at ja, dette bør vi sikkert vera opne og positive til. Vi moderne menneske bør vi ikkje ta noko for gitt. Poenget er jo heller ikkje at vi ikkje kan omtala Gud som far lenger. Men vi treng ikkje. Vi kan adressera han nøytralt. Eller kanskje som kvinne?

Eg anar kor velmeint dette er; vi vert nærast hylla inn i nye valmoglegheiter og alternative Gudsbilete. Men sjølv ei velmeint feilaktig vegforklaring har den ulempa at ho ikkje fører dit vi skulle. Og spørsmålet heng i lufta: Er fleire ting å velja mellom det vi verkeleg treng for tida ?

Hans eigen son

Snu det på hovudet. Frå det perspektivet der vi tilber Gud, der vi gjer det til eit livsprosjekt å venda om til den allmektige og evige – korleis kan det bli eit problem å omtala han i same vendingane som hans eigen son gjorde det mens han levde som menneske?

Ein ting er at folk kan ha sine ulike synspunkt på saka. Men korleis havnar kyrkja og liturgien der? Rundt juletreet veit vi intuitivt at det å problematisera ei gåva ikkje passar seg. Men med Guds gåve til oss; privilegiet å kalla han vår far, skal det altså vera annleis. Då skulle vi i det minste sett nokre ordentleg gode argument, men det får vi neppe. I staden får vi det vanlege og vage refrenget om at vi lever i 2017 og at vi kvinner bør inkluderast meir.

Men er det uttrykk for eit maskulint maktspråk at Gud vert omtala med hankjønn i Bibelen og at dette dermed legg føringar også for korleis vi omtalar han? Vel, det må kanskje eit mistenksamt sinn til for å sjå det slik. Nullar vi ut Gud som omtala i hankjønn, går vi over til noko som langt på veg også nøytraliserer Gud som ein personleg Gud. «Ei kraft» eller «Eit noko» er døme upersonlege gudsførestillingar som ikkje reflekterer den kristne Gud.

Å femininisera Gud

På den andre sida: Dersom vi gjer eit poeng av å femininisera Gud, skaper vi ei førestilling om at Gud faktisk skal oppfattast som kvinne/mann, mens den treeinige Gud naturleg nok er heva over dei menneskelege kjønnskategoriane. Både menn og kvinner er skapte i hans bilete og reflekterer på ulikt vis noko av hans vesen.

Nettopp for å unngå at Guds namn skal bli ei slagmark, bør vi forankra tiltalen vår av Gud i Skrifta og i Jesu ord om kven Gud er og korleis vi skal omtala han.

Det er dessutan ein merkeleg sjølvsentrert logikk som seier at det å ha ein god far blir mindre verdifullt for meg som kvinne fordi eg ikkje sjølv er, eller kan bli far. Å få kalla Gud med det fortrulege og nære «Abba» – barnet sitt pludrande pappa-ord er ei særmerkt og vakker side ved det kristne livssynet. Ei gåve. No ved advent er tida for å ta i mot og gleda seg.

17 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Sigmund Svarstad

37 innlegg  91 kommentarer

Bør Gud kalles Mor?

Publisert 9 måneder siden

Hvorfor Jesus kaller Gud for Far/Faderen fikk jeg først et ubeskrivelig inntrykk av da jeg fant for godt å sammenligne hans aksiologiske påstand i Johannes 10, 30 - "jeg og Faderen, Vi er ett" - med det eneste naturlige alternativet: jeg og Moderen, Vi er ett.

Da åpenbarte sistnevnte påstand seg som et bilde av noe ufødt. Ikke bare i legemlig eller verdslig forstand, men også i mental eller åndelig. At jeg kom ut av mors liv "i hånden" innebar ikke nødvendigvis at jeg kom ut av mors liv "i ånden". Opplevelsen av å komme ut av mors liv i mer enn legemlig forstand, inntraff flere tiår senere. En sterk opplevelse av å bli født på ny - en slags jomfrufødsel. Det er skremmende å bli menneske i Mose og Jesu beskrivelse av fenomenet - tro meg! Glad jeg overlevde ...

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Mette Solveig Müller

54 innlegg  4913 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Når mannen sår sin sæd i kvinnens skjød, blir spiren til et nytt fysisk vesen sådd.

Da profetens ord sådde sitt ord,  sin åndelige sæd, i mitt sinn, - da  våknet jeg til et nytt liv og så livet i nye sammenhenger. - At både fysisk og åndelig sæd benevnes som hankjønn burde være uproblematisk?  Jeg  er mottakeren, "kvinnen" - -- om jeg så er mann eller kvinne (ler) Slik tenker jeg. 

Men når ordene ikke blir oppfattet uansett, så kan man jo mene mye rart om kjønn og annet.

3 liker  
Svar
Kommentar #3

Sigurd Eikaas

15 innlegg  5312 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Sofie Braut. Gå til den siterte teksten.
ved porten til årets advent, havnar debatten om Gud framleis skal kallast «far» i eit litt ubehageleg lys. Ideane om eit kjønnsnøytralt gudsomgrep vekkjer nemleg assosiasjonar til eit utakknemleg barn som kastar julegåva frå seg fordi det ikkje var ein nyare modell, eit anna merke, det mest moteriktige.

Veldig godt bilde! 

Man forkaster Gud, og så lager man seg heller en ny gud etter egne preferanser. 

Men det er jo bare slik vi mennesker har holdt på hele tiden.


3 liker  
Svar
Kommentar #4

Lars Erik Kvaale

0 innlegg  9 kommentarer

Utvikling...??

Publisert 9 måneder siden

Som biologisk vesen har mennesket som art knapt endret seg de siste 3- 4000 år. Vi har samlet masse kunnskap om fysikk, kjemi, biolog osv, men forståelsen av metafysiske forestillinger er antakelig ikke noe særlig annerledes i dag enn det det var hos grekere, egyptere, assyrere, persere, jøder osv for 2-3000 år siden. Å argumentere med "vårt" - til enhver tid - eget årstall, har av den grunn - eter min mening - ganske liten verdi når "virkelighet" vurderes. 2017 er ett tall, og egentlig ikke noe mer.

 Dersom en har interesse for fenomenet religion -  kan en følge  utviklingen av dette ganske godt - på bakgrunn av skriftlig materiale som forefinnes. Det finnes i skrifter, på skriftruller av ymse slag,  stein/leirtavler osv..Om en søker finnes det  også mye i kunsten. 

Det som går igjen er forestillinger av såvel feminine som maskuline guddommer. Hos egypterne ser vi Osiris som den maskuline kraft, Isis som den feminine. I Babylonia hadde vi tilsvarende Marduk og Istar. Andre eksempler er Shamash (solguden) - den maskuline/harde, og Sin (måneguden) den feminine/myke. Også i norrøn mytologi ser vi noe av det samme.

Jødene var - i tusenåret før vår tidsregnings begynnelse - en semittisk folkegruppe - som tall-messig var ganske liten -sammenlignet med såvel folketallet i Egypt, som i Mesopotamia. Deres livsvilkår var nok meget harde. Deres "Gud" var -  en må vel kunne si det-  også "hard". (Det gamle testamentet sier noe om det). Men "hard" var også Marduk, og det var mange flere som dengang tilba ham. Fra vår barndom huskes Babels- tårn, hvor Marduk var "overhøyhet"...  

Det en ser i religioners utvikling - er at det "harde" brynes mot det "myke".....Som menneske er det vel en trøst i det....???



Svar
Kommentar #5

Kjell Haugen

6 innlegg  1489 kommentarer

Den Hellige Ånd?

Publisert 9 måneder siden
Sofie Braut. Gå til den siterte teksten.
Snu det på hovudet.

Når det gjelder Jesu farskap sak er den spennene.  Noen steder står der at Maria ble gravid med den hellige ånd. Dernest er det et par steder slektstavler som skal bevise at forloveden hadde vært innom . Personlig satser jeg på att det er Guden El Shadei som hadde vært på fære - ikke den Jødiske guden JHWA. Begge er guder som Abram hadde med seg (fedrenes guder ). I NT blir jo El Shadei kalt Den Hellige Ånd.

Så når Jesus senere never Far er det El Shadei han snakker om ikke JHWA som han krangler med de skriftlærde om flere ganger.

Svar
Kommentar #6

Øivind Hundal

0 innlegg  131 kommentarer

Det harde mot det mjuke?

Publisert 9 måneder siden

Hadde det bare vært så vel. Det er heller en impuls fra et helt annet ideologisk hold, som står bak. Denne dagens protest er kjørt frem på "likestillingsgrunnlag". Som del av kristen-Norge (bredt utvalg) ser jeg at kvinner generelt har få problemer med "far". Når i tillegg "kjøttvekta" tilsier at det mannlige er det desidert hyppigste brukt i Bibelen, så hyppig at det burde ikke være tvil. Og det viktigste: at Jesus selv er entydig. Med unntak av noen få eksempler som omhandler egenskaper ved Gud. Den holdning at det bare er å klippe, lime og file etter påbud av utenomkristelige impulser, er farlig. Og respektløs. Har noen problemer med "far", er hovedløsningen å få god psykologhjelp og sjelesorg. Og deretter møte Guds ord med respekt.

2 liker  
Svar
Kommentar #7

Trond Isaksen

0 innlegg  36 kommentarer

Gud er en hann

Publisert 9 måneder siden

Debatten om Guds kjønn er megetsigende fordi den er intetsigende, i alle fall i virkelighetens verden. Kjønn er en enkel distinksjon i biologien, hanner produserer mange bevegelige små kjønnsceller, sperm, mens hunner produserer færre, større og ikke-bevegelige kjønnsceller, egg. Hos enkelte organismer som mangler denne distinksjonen, men likevel reproduserer seg ved at kjønnsceller smelter sammen, kaller man individene for enten "+" eller "-". Det er neppe slik at teologer knytter faderlighet opp til å produsere små bevegelige gameter og videreformering med hunn-guder innen samme art med mål for øye. I stedet dreier det seg nok om assosierte kjønnsegenskaper som kanskje kan kalles faderlig eller moderlig. Men de kjønnsassosierte egenskapene er ikke løsrevet fra den enkle biologien om "billig masseprodusert sperm" og "få men dyrebare egg". I naturen ser man at det kjønnet som er begrensende på antall mulige avkom - oftest hunnen - investerer i omsorg for avkommet og er kresen på valg av hanner. Det kjønnet som teoretisk kan få flest avkom - oftest hannen, investerer lite i omsorg, mye i jåleri, er aggressive og hevder territorier. Hunner i naturen som likevel oppviser disse typisk hannlige trekkene kan forutsies å ha snudd situasjonen slik at hun kan få flere avkom enn hannen.  For eksempel har mange fuglehunner greid å dytte over så mye av omsorgsoppgaven over på hannen at han risikerer å miste mer fremtidig avkom ved å gå fra reiret og forpliktelsen enn ved å bli. Tilhørende kjønnsroller som aggresjon og kamp om partnere reverseres da. Kjønnsassosierte egenskaper kan nå likevel være megetsigende i en forestillingsverden. Hvliken kjønn kan man assosiere med grandiose planer hvor noen knuste egg må regnes med?  I det minste sett utenfra synes det videre som om "tro på meg, ellers..." er en del av konseptet den dag i dag. Gud en hann, spør du meg.  

Svar
Kommentar #8

Øivind Hundal

0 innlegg  131 kommentarer

Mor og -----far

Publisert 9 måneder siden

Maria er Jesu mor. Hun fødte Jesus. Og den andre parten, Gud, er dermed,,,,,,,,,,,far. Kanskje de som vil omtale Gud som mor heller bør konsentrere seg om Maria?

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Chiek Er kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
7 minutter siden / 306 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
23 minutter siden / 306 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 306 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
rundt 1 time siden / 382 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Det vi står sammen om
rundt 2 timer siden / 986 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Morfars kristendom
rundt 2 timer siden / 190 visninger
Frode Meland kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 306 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
rundt 2 timer siden / 382 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 306 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Miraklet i Leipzig
rundt 4 timer siden / 201 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Stillheten bak stjernene
rundt 4 timer siden / 1788 visninger
Les flere