Verdidebatt

Det finnes bare superbabyer

I 1992 annonserte VG at en superbaby var på vei. Cecilie Willoch var gravid. Superbabyen ville ha to bestefedre som begge hadde vært statsministre. VG skulle få rett. Philip Willoch Syse ble en superbaby.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

av helsebyråd Rebekka Ljosland, KrF

Men superbabyer som Philip er utrydningstruet. Enkelte mener at mennesker som han ikke har forutsetninger for å leve et godt og fullverdig liv. En som har uttalt seg tydelig i den retningen dette året er Aksel Braanen Sterri, som vil åpne for sortering av Downs syndrom og kjønn. Han uttalte til Minerva i april at «Om noen tiår vil vi ikke stusse over det.» 

Hvis man åpner for å sortere på grunn av kjønn, hva blir det neste? Tillegger vi ikke da det ene kjønnet mer verdi? Mitt utgangspunkt som politiker er at menneskeverdet og da menneskelivet har en ukrenkelig høy verdi. Og at vi som samfunn blir rikere av å være mangfoldig. Absolutt alle skal være velkommen til verden. Jeg er utrolig stolt av å være med i et parti som har dette som en av de viktigste sakene.

Menneskelige egenskaper avgjør ikke menneskets verdi. Og mengden av menneskelige ressurser er heller ikke avgjørende for om man lever fullverdige liv. Som samfunn og som politikere er vi likevel ansvarlige for at å legge til rette for at alle skal ha meningsfulle hverdager. Derfor er det gledelig å høre at Philip har fått ansettelse i kantinen. Her i Bergen kunne vi nylig se på Vestlandsrevyen at  Elisabeth har fått ansettelse ved Fyllingsdalen sykehjem.

Men det er ikke bare politikere som har et særskilt ansvar. Også i befolkningen er det mange som vil bidra, som for eksempel organisasjonen Veslas koffert. Når man får et barn med Downs syndrom er informasjonen svært varierende fra sykehus til sykehus. Veslas koffert gir foreldre en koffert med oppdatert informasjon om offentlige støtteordninger og hjemmestrikket babyteppe og babylue. Ordningen er med å understreke det jeg også mener – et barn med Downs syndrom er akkurat like mye verdt som hvilket som helst annet barn.

Det viktigste for meg som helsebyråd i Norges nest største by er å legge til rette for meningsfulle hverdager for både barn, eldre og mennesker med ekstra behov. Derfor skal vi åpne ett nytt bofellesskap i året for at flere mennesker med utviklingshemminger skal få bolig. Derfor gir vi flere personer dagsenterplasser og tilrettelagte arbeidsplasser og øker avlastningskapasiteten for slitne foreldre. Det er det minste vi kan gjøre for å faktisk bidra til at alle skal klare å ta imot barn med ekstra behov. Mange av oss er foreldre som har hverdager som er både hektisk og noe slitsom, men for foreldre til barn med ekstra behov kan hverdagen være svært krevende. Derfor trenger vi å avlaste de som trenger det mer, derfor trenger vi flere hjelpetilbud. Ikke bare kommunale tilbud, men ideelle, frivillige og nettverk rundt familien til å være med å hjelpe! Vi trenger et helt samfunn som ser verdien av mangfoldet.

Som kristen politiker i KrF er Jesus mitt aller største forbilde. Og jeg kommer aldri til å slutte å kjempe kampen han kjempet videre. Kampen for menneskeverdet. Kampen for at alle er like mye verdt. Kampen for at alle, uavhengig av egenskaper og ressurser skal ha plass i vårt samfunn.

Super-babyer defineres ikke ut fra menneskelige ressurser, forutsetninger eller forventninger. Superbabyer er superbabyer i kraft av å være. Det finnes ikke noe annet enn superbabyer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt