Verdidebatt

På randen av en katastrofe

Avskrekking med atomvåpen forutsetter rasjonelle aktører. Irrasjonelle despoter må håndteres på andre måter.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Enkelte har stilt spørsmål ved om Trump bare er sprø, eller om han følger en strategisk plan for å få det til å se slik ut. Demokrater og republikanere har gjennomført en historisk høring i den amerikanske Kongressen fordi de er bekymret for at Trump er for ustabil og skjødesløs til å ha tilgang på atomvåpen.

Trumps oppførsel har uansett ikke skremt Nord-Korea fra å prøvesprenge atomvåpen og teste raketter. Noen hevder at det eneste som stopper Kim Jong-un fra å lage verden til et kjernefysisk ragnarok er at andre atommakter vil svare med samme mynt. Begge deler er lite sannsynlig.
   
Den som bruker atomvåpen først i en konflikt vil tape all legitimitet, fordi det vil ta livet av så mange sivile, fordi skadene hos de overlevende vil være så forferdelige og fordi det skaper radioaktiv forurensing som raskt vil spre seg over hele kloden og skade folk i generasjoner. Atomvåpen er altfor store, upresise og klossete våpen til å kunne brukes i krigføring.

Det er naivt å tro at vestlige ledere er de eneste som innser dette. "Fienden" vet også dette. De vet at det er lite sannsynlig at noen kommer til å bruke atomvåpen mot dem først. Avskrekking med atomvåpen har derfor liten virkning i forhold til å "disiplinere" stater vi ikke liker. At Nord-Korea har turt å utvikle atomvåpen over så mange år, er et bevis på det.

Dersom Nord-Korea skulle velge å bruke atomvåpen først, så ville de blitt fullstendig isolert fra resten av verden. Kina ville stengt grensen for all handel og Nord-Korea ville raskt gått tom for mat og andre ressurser. Bare av den grunn ville det å bruke atomvåpen være selvmord for regimet.

Nord-Korea ville i tillegg blitt utsatt for et massivt militært angrep, men antagelig ikke med atomvåpen, rett og slett fordi atomvåpen ikke egner seg. Dersom atomvåpen brukes mot Nord-Korea, vil det også skade folk i nabolandene og militære styrker i nærheten, avhengig av hvilken vei vinden blåser. Atomvåpen egner seg derfor heller ikke som hevn.

Atomvåpen er laget for å utslette byer og drepe flest mulig sivile på sekunder. Dette er ikke legitimt i noen situasjoner, heller ikke som svar på andres atomvåpenangrep. Det er ikke legitimt å gjengjelde et folkemord med et nytt folkemord, selv om det ligger et presidentpalass i byen som rammes.

Teorien om avskrekking med atomvåpen forutsetter rasjonelle aktører. Men rasjonelle aktører ser seg neppe tjent med å bruke slike våpen. De som eventuelt er gale nok til å bruke atomvåpen, de er antagelig så gale at de ikke lar seg avskrekke. Irrasjonelle despoter må vi håndtere på andre måter. Å tro blindt på avskrekking med atomvåpen er å stikke hodet i sanden.

Enten man mener vi har en situasjon med gale despoter eller rasjonelle strateger, så innebærer atomvåpen uansett en uakseptabel risiko. Ekspertene mener det nå er større fare for at atomvåpen blir brukt, enn det var under den kalde krigen. Ikke fordi land vil velge det, men fordi risikoen for uhell øker når atomvåpen står i høy beredskap og ordkrigen hardner til.

I de 70 årene verden har levd med trusselen fra atomvåpnene, har vi vært på randen av katastrofe mange ganger. Det har skjedd mistolkninger, menneskelige feil, teknisk svikt og ulykker som kunne ha utløst en atomkrig. Radarer har mistolket månelys, satellitter, fugleflokker og værraketter. Atomkrig som bevisst valg har vi også vært en hårsbredd fra, som under Cuba-krisen i 1962. Den tidligere generalen Lee Butler, som hadde ansvar for USAs atomvåpenarsenal under den kalde krigen, har fortalt hvordan vi unnslapp utslettelse takket være flaks, dyktighet og guddommelig inngripen, mest det siste mente han. I dagens situasjon må vi legge til risikoen for sabotasje og terrorisme.

Kritikere av FN-avtalen om forbud mot atomvåpen, som ble vedtatt i juli, mener det vil være livsfarlig med ensidig atomnedrustning og bruker Nord-Korea som eksempel. Men Nobelkomiteen skriver i sin begrunnelse for årets fredspris til ICAN at prisen er en oppfordring til atommaktene om "å innlede seriøse forhandlinger med sikte på en skrittvis, balansert og nøye kontrollert avskaffelse av verdens nær 15 000 atomvåpen". Dette er både ICANs målsetting og intensjonen i FN-avtalen. At et forbud skulle føre til ensidig nedrustning, er en myte som den norske regjeringen har gjort sitt beste for å spre.
Det et forbud derimot innebærer, er en understrekning av at atomvåpen ikke er legitime våpen og at avskrekking med atomvåpen ikke gjør oss tryggere. Keiserens klær har blitt gamle, men de er fortsatt like ubrukelige.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt