Verdidebatt

Prat og handling

Regjeringens skuffende budsjettforslag ble kraftig forbedret av Kristelig folkeparti og Venstre. Men vi er ikke i mål med en tydelig frivillighetspolitikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Nylig ble fem år med forskning på frivillighet oppsummert med at frivilligheten skaper store samfunnsverdier. Senter for forskning på frivillighet og sivilsamfunn i regi av Institutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen har gitt oss mer kunnskap om hva som hva som motiverer til frivillig innsats, betingelsene for at folk skal stille opp, økonomien i frivillig sektor og hva som er effekten av å være frivillig for den enkelte. Det viktigste funnet er at frivillighet ikke bare avgjørende for frivilligheten selv, men også for samfunnet som helhet.

Frivillighet bidrar for eksempel til bedre folkehelse. Når vi deltar i frivillige organisasjoners aktiviteter, kommer vi oss ikke bare opp av sofaen og ut på fotballbaner, teaterscener og turstier. Vi får også større sosialt nettverk, vi blir inkludert i nærmiljøet og vi gjør noe som oppleves nyttig for oss. Det motvirker en av våre største folkehelseutfordringer, ensomhet.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har lært oss at en sterk frivillighet bygger tillit, og styrker offentlige institusjoners legitimitet, effektivitet og problemløsning. Vi stoler på naboen, og vi vet at det er noen som bryr seg. Vi følger regler, og vi stoler på at våre bidrag til fellesskapet forvaltes på en god måte. Denne tilliten gir bedre terrorsikring enn noen blomsterkasse på Karl Johan. Høy tillit gir også lavere transaksjonskostnader i nærings- og samfunnsliv. Ifølge Nordisk Ministerråds nylige rapport "Tillit - Det nordiske gullet" er det en tydelig sammenheng mellom økonomisk vekst og nivået på tilliten i samfunnet. Satsning på frivillighet er altså en investering som gir høy avkastning.

I sin avslutningsrapport skriver forskerne ved senteret at en av frivillighetens hovedutfordringer er at mobilisering og oppfølging av frivillige og medlemmer krever mer enn før. Videre stiller det offentlige større krav enn før når det gjelder rapportering, regnskapsføring og revisjon. Det er ikke bilag, revisjonsrapporter og internkontroll som får ildsjelenes hjerter til å banke hardere. Derfor er det ofte smart å ansette folk for å legge til rette slik at frivilligheten kan blomstre. Men det koster.

Forskerne peker også på at offentlig støtte er en forutsetning for organisasjonenes handlingsrom. Selv om den offentlige støtten utgjør mindre enn en fjerdedel av frivillige organisasjonenes inntektsgrunnlag, er den sentral for å utløse andre ressurser, som engasjement, frivillig arbeid og støtte fra andre kanaler. Offentlig støtte til organisasjonene blir en investering som gir konkret avkastning, også økonomisk.

I sin frivillighetserklæring sier regjeringen at de ønsker å legge til rette for en frivillighet som skal vokse fram nedenfra. Både statsministeren og hennes statsråder er glade i å trekke fram frivilligheten i taler, kronikker og blogginnlegg. Det setter frivilligheten stor pris på. Men vi ser ikke at det følges opp i praksis.

Nylig foreslo regjeringen kutt i driftsstøtte til flere ulike organisasjoner. For eksempel ville regjeringen kutte 22,5 millioner kroner til organisasjonenes opplæringsvirksomhet, og alle organisasjonene som får støtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett, ble foreslått kuttet i sin helhet med en uttalt beskjed om at organisasjonene bør klare seg selv. Det ble heller ikke satt av nok penger til momskompensasjon for frivillige organisasjoner, noe som ville ført til at skatten på frivillig innsats ville økt neste år.

Heldigvis var både KrF og Venstre klare på at regjeringens forslag til statsbudsjett var for svakt for frivilligheten. I budsjettavtalen er kuttforslag fjernet, og momskompensasjonen er styrket med 75 millioner kroner. Det er flott at Stortinget redder regjeringens frivillighetssatsing. Samtidig er det skuffende at frivilligheten nok en gang har blitt gjenstand for et politisk spill på Stortinget som både skaper usikkerhet i organisasjonene og gjør at organisasjonenes fokus flyttes fra å skape gode aktiviteter til å kjempe for ressursene de er avhengige av for å drive videre.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har satt i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om den statlige frivillighetspolitikken. Det viktigste hun må gjøre er å følge opp gode intensjoner og fine ord med konkrete virkemidler. For å lykkes med å møte framtidas utfordringer må vi satse fullt og helt på frivilligheten – ikke stykkevis og delt. Vi trenger en regjering som ikke bare skryter av frivilligheten, men som også følger opp når det gjelder.

Neste gang håper vi regjeringen ikke vil trenge opposisjonens hjelp for å redde sin egen frivillighetssatsing.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt