Usman Rana

Lege og forfatter
28

Hva er sufisme?

Dekningen av terrorangrepet i Egypt sist fredag, som kostet 305 menneskeliv, har avslørt utstrakt mangel på islamkunnskaper hos norske journalister.

Publisert: 29. nov 2017  /  2134 visninger.

Moskeen som ble angrepet er på sekterisk vis blitt redusert til å være en sufi-moske, og sufismen blir fremstilt som en egen eksotisk retning innenfor islam.

NRK meldte til og med at sufier tilber helgener, mens Dagbladets ellers leseverdige Jan-Erik Smilden prøvde å tallfeste andelen muslimer som er sufier til cirka 15 millioner, uten å gi belegg for tallet.


Litt for ivrige. Det virker som vestlige journalister blir litt for ivrige når de prøver å forklare det ubegripelige for den vestlige leser: Hvordan kunne en moské bli rammet av muslimske terrorister?

Journalistene peker på sufismen som årsak, hvilket forutsetter at sufismen er en uavhengig gren av islam som representerer en liten minoritet og er på kollisjonskurs med resten av muslimene.

Sannheten er tvert imot at slike terrorangrep symboliserer et poeng jeg har understreket flere ganger i den norske samtalen om islam - at muslimske ekstremister fører en kamp mot mainstream og ortodoks islam, der sufismen inngår som en integrert dimensjon, det vil si for den overveldende majoriteten av verdens muslimer.


Tre dimensjoner. Mainstream og ortodoks islam oppfattes å ha tre dimensjoner; trosgrunnlaget (iman), praksisen og reglene (islam/fiqh) og sufismen med den indre spirituelle dimensjonen (tasawwuf/ihsan). Disse tre dimensjonene er gjensidig avhengige av hverandre, eksempelvis kan ikke den islamske bønnen forenkles til utelukkende å dreie seg om et sett med fysiske øvelser, men handler også om den intime og åndelige nærheten bønnen skal skape til Gud.

Sufismen handler om renselse av hjertet og sjelen. Mennesket skal forandre seg til det bedre i ord og handling - i tålmodighet, i sannferdighet og i behandlingen av medmennesker. Denne indre dimensjonen av religionen islam inviterer til en indre kamp mot egoisme, sjalusi og hovmod. Sufismens disipliner vektlegger å kontrollere sansene våre som oppfattes som inngangsportene til hjertet og sjelen.


Kjærligheten til Gud. Et annet viktig kjennetegn ved sufismen er fokuset på kjærligheten til Gud, profetene, helgener og medmennesker. Helgener tilbes ikke, men muslimer besøker deres hvilesteder for å minnes og trekke lærdom av deres åndelighet, samt søke deres hjelp for å få sine bønner akseptert hos Gud. For å vekke denne kjærligheten til Gud i menneskets sinn har poesi, musikk og kunst en stor plass innen ortodoks og mainstream islam.

Det er viktig å huske på at sufismen ikke representerer en innovasjon innenfor islam. Religionens indre dimensjon er basert på Koranen og profeten Muhammads utsagn, blant annet ett av hans mest kjente utsagn om at Gud skal tilbes som om man ser Ham (Bukhari) for å oppnå en dybde i forholdet til Gud. Koranen på sin side slår fast at det er et rent hjerte som vil bety noe på Dommedag. Videre har alle de fremstående teologene i sunni-islams historie dvelt mye ved sufismen. Dette gjelder historiske størrelser som Imam Ghazali, Imam Nawawi og Ibn Arabi. Med andre ord er det ikke mulig å være en sunni-muslim og samtidig forkaste islams indre dimensjon.


Bokstavtro salafisme. Så finnes det muslimer som forkaster sufismen, noe som er blitt særlig synlig etter fremveksten av bokstavtro salafisme og grupper som politiserer islam. Mens salafistene er puritanske og avgrenser religionen til teknikaliteter, er grupper som politiserer islam mer opptatt av statsdannelse, at islam er en politisk ideologi og nærmest tvinger mennesker til å være religiøse. Dette er i strid med mainstream og ortodoks islam som fokuserer på at islam er en religion der målet er å bygge et kjærlig og intimt forhold til Gud.

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Pål Georg Nyhagen

214 innlegg  1811 kommentarer

Norske journalisters uaktsomme og betenkelige inkompetanse

Publisert nesten 3 år siden

Nei. Norske journalister vet nok mindre enn lite om islam generelt, eller om sufismen, eller ahmadiyya spesielt, f.eks. Det holder for journalistene med noen generelle stikkord om islam og det som oppfattes som beskrivende fellesnevnere, så mobiliseres det journalistiske substansløse tøvet. Og resultatet i mediene blir stort sett avsporing og skivebom, som selvsagt absolutt ingen vinner på. Aldri har vel tilgangen på info og mulighet for læring vært så stor som i dag, og samtidig preges journalistene paradoksalt nok av mer og mer uvitenhet. "Stikkordsviten" holder faktisk ikke til så mye.

Det er virkelig en sannhet at det er en utstrakt mangel på religionkunnskaper hos norske journalister. Ikke bare hva gjelder islam og sufismen, men alle religioner. Sågar den kristne; nettopp her i et samfunn hvor man burde vite bedre. En lenge og stadig økende sekularisering har altså medført tragikomiske kunnskapsmangler og innsiktsbrister om kristendommen spesielt og andre religioner generelt. Hvilket fører til sveipende generaliseringer, fordommer og hoderystende overflatejournalistikk. Her foretrekkes de raske konklusjoner, polariseringer og kategoriserende slutninger. 

Ikke til å undres over at uvitenheten og fordommene sprer seg ellers i samfunnet med slike kilder. Verken kristendommen eller de som tilhører monoritetsreligioner tjener det minste på dette fraværet av innsikt og kunnskaper nettopp der den trengs. Som nevnt tidligere i annet innlegg: Når det gjelder filosofi, psykologi, sosiologi, jus, fysikk, etc etc, så forventes det i mediene at den som ytrer seg har en viss innsikt og kompetanse. Men når det gjelder religion, et av de absolutt mer vanskelige og utfordrende kulturområder (!), så anser brått enhver journalist seg som ekspert eller i hvert fall tilstrekkelig kompetent.

Forøvrig, så finnes det mangt som er interessant og fascinerende innenfor sufismen.

7 liker  
Kommentar #2

Audun Wold

4 innlegg  738 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Usman Rana. Gå til den siterte teksten.
Koranen på sin side slår fast at det er et rent hjerte som vil bety noe på Dommedag.

Jeg skal ikke skifte vær og vind mellom hovedretninger og sekter innen Islam.

Men jeg konstaterer at mange gjensidig begår de mest bestialske handlinger mot hverandre, mye fordi de selv mener å inneha "et rent hjerte".  På et religiøst grunnlag dømmer de andre ut av Islam; som vantroende, frafalne, blasfemikere osv.  Galskap i våre øyne - oftest barmhjertig i deres egne - fordi Allah da kan vise storsinn på Dommedag; fordi noe av straffen for deres "synder" dermed kan betraktes sonet for, her i det jordiske.

Alle mennesker har - i følge Islam - en engel på hver skulder som skriver opp alt de sier, gjør, og tenker(unntatt når vi er på do) til bruk for Allah på Dommedag. Ingen kan være sikker på hvor de havner; selv Profeten var ikke sikker på om Allah ville akseptere hans liv som godt nok, for et evig liv i Paradis.

Tror du at en slik tro på Dommedag har noe å si for hvordan muslimer behandler hverandre(og oss)?  Denne trua på at de selv må ha "et rent hjerte", og det handlingsrommet dette gir i "tolkninger" for hvilke påbud, forbud, koranvers og ahaditer som vektlegges, for å tilfredstille Allah på Dommedag?

 

4 liker  
Kommentar #3

Svein Ole Hansen

100 innlegg  1578 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Usman Rana. Gå til den siterte teksten.
Mens salafistene er puritanske og avgrenser religionen til teknikaliteter, er grupper som politiserer islam mer opptatt av statsdannelse, at islam er en politisk ideologi og nærmest tvinger mennesker til å være religiøse. Dette er i strid med mainstream og ortodoks islam som fokuserer på at islam er en religion der målet er å bygge et kjærlig og intimt forhold til Gud.

Innlegget opplever jeg å være tydelig, ryddig og godt skrevet, men det er en annen sak om Rana her gjengir de nevnte markante grupperinger utenom mainstream av muslimer på en slik måte at disse partene vil akklamere hans innlegg. Det vet jeg ikke.

Til det jeg har sitert fra innlegget kan det være interessant å lese Ranas kommentar om en historisk opprinnelse nærmere profetens tid. Er det snakk om moderne bevegelser som har oppstått nærmest uavhengig av Koranens innhold, islams begynnelse og historie. 

Hvor kommer denne "tilnærmingen" (som sitert) av det opprinnelige fra? Det kan umulig være slik ar det er først i vår tid at det egentlige islam er tydeliggjort og endelig utformet - snart 174 år på overtid. Islam ble gitt 1260 år i følge Johannes Åpenbaring. 

Jeg håper Rana vil betrakte min kommentar og et svar som innenfor innleggets avgrensning.

 

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #4

Terje Marøy

18 innlegg  115 kommentarer

TAKKER ...

Publisert nesten 3 år siden

... for et lærerikt innlegg om Islams tre hovedelementer. Kunnskap er roten til sameksistens.

Ellers er det nok ikke bare muslimer som opplevere journalisters ignorans i omtale av deres tro. Det er vel nærmest det vanlige; mainstream journalistikk.

Forøvrig var min far dypt kristen hele sitt liv, og trodde fullt og fast på hovedtanken med kristendom. Men han fant ikke dekning i skriften, hverken i grunnteksten eller oversettelsene, for en tredelt kristen Gud. Derfor kunne han se på Gud, Allah og Jahve som en udelelig Gud. Husker en hadji i Nagorno Karabach ble mild i blikket da jeg fortalte ham historien om far.

Han hadde også åndelige samtaler med de (svært få) muslimer han møtte før han døde i 1971.


1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere