Øyvind Håbrekke

34    22

Ledsagernes ensidige oppdrag

Det inngår i ledsagernes oppdrag å bare snakke med den ene siden i den konfliktsituasjonen man til daglig arbeider i. Da er det fortsatt grunn til å spørre om disse kirkelige organisasjonene er tjent med å gi ledsagerne oppdraget om å være foredragsholdere, skribenter og viktige kirkelige stemmer hva gjelder denne konflikten.

Publisert: 29. nov 2017 / 492 visninger.

Ledsagernes ensidige oppdrag

Jeg takker Mellomkirkelig Råd, KFUK-KFUM Global, Norges Kristne Råd og KN for svaret på mine synspunkter om ledsagerprogrammet.

Jeg viste i mitt innlegg til at det ligger i ledsagernes oppdrag at de ikke skulle ha kontakt med israelere. «Dette må bero på en misforståelse», svarer de fire.

Nei, dette beror ikke på en misforståelse. Svarinnlegget bekrefter også bildet av et program der ledsagerne ikke har kontakt med israelere i den aktuelle konfliktsituasjonen de arbeider i.

Slik også jeg beskrev, er kontakten i all hovedsak begrenset til israelere som er uenige i okkupasjonen og regjeringens politikk.

Jeg har fått opplyst at det i ledsagernes sikkerhetsmanual heter: «Do not approach or interact with settlers.» I et ellers grundig tilsvar fra organisasjonene mener jeg dette burde vært bedre belyst.

Mange israelere støtter de omstridte sikkerhetstiltakene fordi de med rette lever i frykt for blind vold og terror fra palestinsk side, med aktiv spredning av jødehat som bakteppe.

Man kan være enig eller uenig i de mange posisjonene på begge sider. Men uten å forstå dynamikken mellom sikkerhetstiltak og terror er det også vanskelig å kunne formidle en flerfarget historie om en konflikt med flere sider.

«Det er med hensikt at ledsagere i størst mulig grad eksponeres for den palestinske siden, siden ledsagelse av palestinere som lider under okkupasjonen er selve essensen i EAPPI», skriver de fire organisasjonene.

Da er det vel også åpenbart at ledsagerne vender hjem med erfaringer og sterke inntrykk fra èn side, mens de verken har fått oppleve eller lytte til de andre historiene.

Jeg er enig i at tilstedeværelse og rapportering er viktig. Mange palestinere lever under urimelige forhold, forårsaket av unødig belastende og for strenge israelske sikkerhetstiltak.

Jeg slutter meg til Erling Rimehaugs refleksjoner (VL23.11) om verdien av ulike møter med ulike stemmer i denne betente konflikten.

Organisasjonene viser til at de verken ber ledsagerne «karakterisere eller fremstå som politiske analytikere, men å være faktabasert og fokusere på hva de har sett.» Når man ber ledsagerne nå ut i offentligheten med artikler og foredrag, så tillater jeg meg å antyde at dette kanskje er noe naivt.

Jeg stiller spørsmål ved om oppdraget og tjenesten har funnet en hensiktsmessig form, særlig hva gjelder kontakt som gir ulike perspektiver.

Det inngår i ledsagernes oppdrag å bare snakke med den ene siden i den konfliktsituasjonen man til daglig arbeider i. Da er det fortsatt grunn til å spørre om disse kirkelige organisasjonene er tjent med å gi ledsagerne oppdraget om å være foredragsholdere, skribenter og viktige kirkelige stemmer hva gjelder denne konflikten.

 

2 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Arnt Thyve

17 innlegg  1330 kommentarer

Aktivister

Publisert rundt 2 måneder siden

Nå er vel mange av disse såkalte ledsagerne ikke spesielt positive til Israel før de drar ned dit, og de fremstår mest som aktivister for det synet de alltid har hatt. Jeg har lest litt av det de skriver og det er ganske grunne ting. De fokuserer på enkeltmennesker og enkelthendelser med mye føleri, men viser liten vilje og evne til å reflektere rundt årsakene. For eksempel har jeg stor forståelse for at det er irriterende å stå i lang kø hver dag på grunn av sikkerhetskontroll, men det hører også med til historien at det er nødvendig for å hindre terror. Ledsagerne er også flinke til å skildre settleres hat mot palestinere, men glemmer visst helt å nevne eksempler på hatet den andre veien. Og kildekritikk er visst ikke nødvendig så lenge en palestiner forteller en trist historie.


Personlig har jeg snakket med både jøder og arabere i Israel og det er ikke vanskelig å få sympati med begge sider av konflikten. Begge sider opplever urettferdighet, og begge sider har vonde opplevelser i bagasjen. Derfor er det viktig å snakke med både jøder og palestinere så man skjønner hva de tenker og hvorfor de gjør som de gjør.

3 liker  
Svar
Kommentar #2

Lise Martinussen

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Jeg mener at du, også i ditt siste innlegg, Håbrekke ikke klarer å skjeldne mellom det å ha kontakt med israelere bosatt i Israel og israelere bosatt i ulovlige bosettinger. Dermed, så lurere jeg på hva du egentlig har forstått av okkupasjonen og hvordan bosettingene influerer negativt i palestineres hverdag.   Dette er jo hele forskjellen. Jeg erkjenner at mange ikke vil ha denne skjeldningen. Men det er nå tross alt dette som er rådende internasjonal rett og den norske regjerings offesielle politikk,  at det er okkupasjonen og bosettingene som er det største hinderet for fred ( se referanse i tidligere fra meg) Jeg tror nemlig at de ledsagerne du møtte, som  ikke snakka med israelere kan ha ment på dette.  Ingen av oss norske ledsagere kjenner seg nemlig ellers igjen i din beskrivelse.
Og derfor, så spør jeg deg.  I hvilken annen sammenheng ville man  ha sagt at man skal gå inn i samtaler med folk som lever ulovlig for å forstå hvorfor de gjør som de gjør ?  Vi vet jo hvorfor folk bor i bosettingene.  
Av sikkerhetsgrunner, så kan jeg også dokumenter for deg at det kan være all grunn for ikke å gå inn i disse settingene når man var en del av et fredsprogram som EAPPI.  Hvor langt er du villig til å gå ? Har du hørt mine foredrag ?


1 liker  
Svar
Kommentar #3

Øyvind Håbrekke

34 innlegg  22 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Jeg tenker at israelere, både bosettere og andre, er like forskjellige som alle andre, og har sine historier og fortelle. Noen støtter den etter min mening alt for aggressive politikken til Netanyahu-regjeringen og noen støtter til og med voldelige handlinger mot palestinere, og andre gjør det ikke.

Palestinere er også like forskjellige som alle andre. Noen palestinere ønsker bare fred og er uskyldige ofre for trakassering og hardhendt behandling fra israelske militære. Andre palestinere støtter terror og blind vold mot uskyldige israelere.

Jeg tenker at de alle er mennesker.

Hvem skal man snakke med og ikke? Hvorfor skal man ikke ha som utgangspunkt at man kan snakke med alle? Det kan være noen man må unngå av sikkerhetsmessige årsaker, men å skjære alle bosettere over en kam og si at de som gruppe er farlige, er vel nettopp den type stereotyper og kategoriseringer man må bort fra hvis man vil skape forsoning og fred.

Det samme gjelder palestinere. Det finnes voldelige terrorister og det finnes fredelige.

Jeg tenker at initiativer som vil bidra til forsoning og fred må se alle som mennesker å være åpen for at i møter mellom mennesker skjer det viktige erfaringer. Sikkerheten skal ivaretas, men ingen mennesker er farlige fordi de tilhører en gruppe eller har bosatt seg et bestemt sted.

Når det gjelder internasjonal rett og det internasjonale samfunnets syn på konflikten så har vel alle initiativer til fredsforhandlinger de siste tiårene vært basert på at en fredsløsning krever forhandlinger om grenser der Israel gir fra seg land i bytte for tiltak som gir Israel sikkerhet - altså noe langt mer enn ensidig tilbaketrekking fra Israels side.

Det er bra at kirkelige organisasjoner engasjerer seg for å rapportere om trakassering og uverdig behandling av palestinere. Det er et positivt engasjement. Men jeg holder fast ved at man på nytt bør se på hvordan ledsagerprogrammet kan sikre at ledsagerne får flere impulser og møter med begge sider. Så lenge programmet er utformet slik det er, er det grunn til å stille spørsmål ved om det er klokt at ledsagere får i oppdrag å drive utadrettet informasjonsvirksomhet i menigheter og offentlighet for øvrig.

1 liker  
Svar
Kommentar #4

Trond Pedersen

1 innlegg  21 kommentarer

Publisert rundt 2 måneder siden

Øyvind Håbrekke, jeg ber deg innstendig lese Helge Kjøllesdals kommentar i dagens Vårt Land.  Jeg legger merke til at du i dine innlegg ikke nevner den israelske okkupasjonen av de palestinske områdene med ett eneste ord.  Okkupasjonen er kjernen i denne saken, og vi ledsagere ledsager palestinere og israelere som på fredelig vis arbeider mot denne okkupasjonen.  Det er mandatet vårt.  

Denne konflikten består ikke av to jevnbyrdige parter.  Det dreier seg om en rå og brutal okkupasjon og et okkupert folk.  Ville det ikke ha vært meningsløst hvis et internasjonalt observatørteam i Norge hadde snakket like mye med tyskerne som med nordmenn under den tida vi var okkupert?  Det dreide seg om fem år.  Israel har okkupert Palestina i femti år.  

Visst finnes det mye frykt også på israelsk side.  Palestinske sjølmordsbombere og andre palestinske voldshandlinger tar jeg sjølsagt fullstendig avstand fra.  Ingen hadde noe de skulle ha sagt hvis Israel hadde bygd en sikkerhetsmur på den internasjonalt anerkjente grensa mellom Israel og Palestina, den grønne linja.  Men du vet at 80% av muren befinner seg inne på palestinsk område, Håbrekke?  Og 750.000 israelske bosettere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem, hvorfor er du så opptatt av vi skal snakke med dem?  De bryter internasjonal lov, akkurat som muren er et ulovlig byggverk, bygget for bl.a. å få tilgang på palestinsk jord.

Jeg vil ha meg frabedt å bli beskyldt for å ikke være kompetent til å fortelle om mine erfaringer fra området.  Jeg har verdifulle inntrykk fra hverdagen til et okkupert folk og er stolt av å ha samarbeidet med alle gode krefter som på fredelig vis arbeider mot denne langvarige okkupasjonen.  Vil du ha slutt på dette mandatet, Håbrekke, må du ta kontakt med Kirkenes Verdensråd og generalsekretær Olav Fykse Tveit.  Du får nok ikke noe mer gehør der.

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Lise Martinussen

0 innlegg  6 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg vet ikke om Øyvind Håbrekke noen gang vil bli beroliget i sin uro for at vi som har vært ledsager for Kirkenes verdensråd i Israel og Palestina har bred nok plattform eller er balansert nok til å kommunisere våre erfaringer inn til det norske samfunn.
Jeg har vært ledsager, jeg er prest og jeg kommuniserer det jeg så blant annet til norske menigheter. Jeg er dermed en som dømmes av Håbrekke som fremdeles hevder :» Jeg tror fortsatt ledsagerprogrammet hadde vært tjent med en bredere plattform»( VL 11. desember).

Jeg har overfor Håbrekke forsøkt å skille mellom mine møter med israelere bosatt i Israel og israelere bosatt i de ulovlige bosettingene, men Håbrekke gjør tydeligvis ikke et slik skille.
Bosettingene i okkupert Palestina er ulovlige i følge internasjonal lov og rett. Dette er også norsk holdning til situasjonen, slik jeg leser det på Regjeringen.no av april 2016:
Norges syn på grensespørsmålet bygger på internasjonal folkerett, slik det blant annet er nedfelt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 242. Den slår på dette punktet fast at Israel skal trekke seg tilbake fra landområdene som ble okkupert i 1967. Og videre: Den israelske bosettingspolitikken er i henhold til folkeretten ulovlig og er videre i strid med bestemmelsene i Veikartet for fred. Den vanskeliggjør mulighetene for å igangsette en bred politisk prosess om sluttstatusspørsmålene. Norge støtter den internasjonale domstolens vurdering om at byggingen av den israelske separasjonsbarrieren inne i okkuperte områder strider mot folkerettens regler og er et alvorlig hinder mht. oppnåelse av en to-statsløsning. Det pålegges en okkupant et langt større ansvar enn for den okkuperte.

Jeg kan forsikre Håbrekke om at jeg er vel kjent med hvordan situasjonen er oppleves både for israelere og palestinere. Men det er tydeligvis ikke nok; jeg burde tydeligvis hatt et bilde av da jeg drikker kaffe på kjøkkenet til en bosetter for at det skal være troverdig nok det som jeg formidler i Norge. For meg så var det imidlertid godt å vite at jeg, både av sikkerhetshensyn men også fordi jeg ikke er utrusta til denne type møter skulle kjenne på kravet om å være i møter med bosetterne.

I hvilke andre sammenhenger vil man kreve at frivillige, uskolerte og ubevæpna skal gå inn i situasjoner som er blir ansett som ulovlige
( og også farlig da flere av bosetterne har våpen). Jeg tror ikke mine tilhørere forventer dette. 

Det som jeg erfarer er at tilhørerne er fra to grupperinger.
1. Dem som ikke vil anerkjenne gjeldende internasjonal lov, som ikke ser på bosettingene som ulovlige eller et hinder for fred.
2. De som lytter og som stiller konstruktive spørsmål. Det er dem som lar menneskerettigheter gjelde og som gjerne ønsker å hører om både historie og om bibelbruk som førere til den situasjonen som man har i dag.

Hva skal vi da tro og mene når interesser står så langt fra hverandre?

Jeg kan ikke annet enn å støtte meg til internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og det som Mellomkirkelig råd sier om situasjonen: Bygging av bosettinger er i strid med internasjonal rett og fører til en stadig forverret menneskerettighetssituasjon for palestinere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem og gjør at målet om en to-statsløsning virker stadig fjernere fra realitetene på bakken. (23.november 2017)

Hvordan se det som skjer på en tydelig og enkel måte ?

Jeg har gjort utallige forsøk på å invitere norske grupperinger av såkalt «israelsvenner» til gården Tent of the Nations, uten å lykkes. Gården ligger i utkanten av Betlehem og den er drevet av Daoud Nasser, kristen og aktivt med i den lutherske menigheten i Betlehem. Gården ligger på en høyde, omkranset av 5 bosettinger, der vanntårnene rager høyt og i løpet av det siste året, så har det blitt bygga en skole for ultra ortodokse jøder like ved. Dette skjer samtidig som at Nasser har rivingsordre på sine caves ( huler)der han bor, han får ikke bygge boliger på sin egen gård og han får ikke grave etter vann, dette til tross for at familien har papir på at de har drevet gården i 4 generasjonen . Gården er i område C og er dermed omfatta av Osloavtalen. Nasser skriver på sin Facebook side

Dear Friends,

It is a very difficult and critical time we are going through these days. Hopelessness and despair are surrounding us from all sides but we are not allowed to stay in that circle. We need to get out and start acting instead of reacting believing that the day will come to celebrate peace with justice.

More than 2000 years ago, as king Herod tried but was not able to stop the message of hope and love, we believe that no one can stop it today.
By the end of this year, we complete 26 years of struggle to keep our farm from the danger of confiscation. We've been through many downs on our long road for justice but the message is always clear:" Let not your heart be troubled, neither let it be afraid".

Jeg er stolt av å ha vært EAPPI ledsager for Kirkenes verdensråd og har tro på at programmet avslører urett og står sammen med alle gode krefter for å bygge håp om en rettferdig fred for alle parter. Ta deg gjerne tid til å snakke med meg, og ikke om meg om det jeg har sett og erfart.

Lise Martinussen, prest og tidligere ledsager

2 liker  
Svar
Kommentar #6

Jostein Sandsmark

67 innlegg  350 kommentarer

Feil fundament.

Publisert rundt 1 måned siden
Lise Martinussen. Gå til den siterte teksten.
Bosettingene i okkupert Palestina er ulovlige i følge internasjonal lov og rett. Dette er også norsk holdning til situasjonen, slik jeg leser det på Regjeringen.no av april 2016:
Norges syn på grensespørsmålet bygger på internasjonal folkerett, slik det blant annet er nedfelt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 242. Den slår på dette punktet fast at Israel skal trekke seg tilbake fra landområdene som ble okkupert i 1967. Og videre: Den israelske bosettingspolitikken er i henhold til folkeretten ulovlig og er videre i strid med bestemmelsene i Veikartet for fred. Den vanskeliggjør mulighetene for å igangsette en bred politisk prosess om sluttstatusspørsmålene. Norge støtter den internasjonale domstolens vurdering om at byggingen av den israelske separasjonsbarrieren inne i okkuperte områder strider mot folkerettens regler og er et alvorlig hinder mht. oppnåelse av en to-statsløsning. Det pålegges en okkupant et langt større ansvar enn for den okkuperte.

Alt Lise Martinussen skriv hadde vore sant og truverdig dersom utgangspunktet hadde vore ei rett tolkning av lovar og rettar.

Men ingenting i det opplista sitatet ovanfor held juridisk. Ein kan ta linje for linje og påvisa at dette ikkje er gangbar juss. 

At Verdssamfunnet, FN, EU og den norske stat "slår fast" -   beviser ingenting. Eg kan visa til juristar, domarar, ekspertar på internasjonal lov som går rett til dei gjeldande folkerettslege avtalar - og som slår beina under alt det som KV, KN, MKR og KFUK/KFUM, - og desse andre ledsagaroperatørane lener seg til.

Men sålenge verdsopinionen "fastslår" og FN utstedar sine falske resolusjonar kan ingenting koma til sin rett.

Tanke:   GITT AT OKKUPASJONEN OG BUSETJINGANE IKKJE ER ULOVLEGE?

Det ville endra og snu opp ned på det aller meste av stridigheiter og liding i tilhøvet mellom Israel og palestinarane. Ikkje sant?

Og dette er ikkje berre ein vill tanke, men ein kjensgjerning som det ikkje er problem å godtgjera for å vera i samsvar med gyldige, folkerettslege avtalar. 


For å ta opp nokre av premissene for den urette kritikken og politikken som FN, EU, KV, og Dnk rettar mot og praktiserer overfor Israel:

"Bosettingene i okkupert Palestina er ulovlige i følge internasjonal lov og rett".

Nei. Okkupasjonen var ikkje lovstridig då han vart gjord for 50 år sidan, og ingenting har gjort han "ulovleg" sidan. Busetjarane er alle i C-sona som etter Oslo-avtalen er styrd av Israel.

"Israel skal trekke seg tilbake fra landområdene som ble okkupert i 1967"

Dette er sitatfusk. FN's krav var å trekkja seg frå "landområder, - og det har Israel gjort: Heile Sinai og Gaza." 

"... til hinder for en to-statløsning"  

To-statløysinga er ikkje kome frå palestinarane - og er heller ikkje nemnt i Oslo-avtalane. Det er inga avtale gjort gjeldande for nokon to-statløysing.

4 liker  
Svar
Kommentar #7

Hermod Herstad

0 innlegg  7045 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

Men ingenting i det opplista sitatet ovanfor held juridisk. Ein kan ta linje for linje og påvisa at dette ikkje er gangbar juss. 

At Verdssamfunnet, FN, EU og den norske stat "slår fast" -   beviser ingenting. Eg kan visa til juristar, domarar, ekspertar på internasjonal lov som går rett til dei gjeldande folkerettslege avtalar - og som slår beina under alt det som KV, KN, MKR og KFUK/KFUM, - og desse andre ledsagaroperatørane lener seg til.

Man kan selvsagt være uenig i juridiske tolkninger foretatt av domstoler, men jeg tror de fleste bør være enige om at det er domstolenes vurderinger og ikke den ene partens prosedyreinnlegg, som er "gangbar juss"? I alle fall som er gjeldende folkerett?

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Hermod Herstad

0 innlegg  7045 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.

"Bosettingene i okkupert Palestina er ulovlige i følge internasjonal lov og rett".

Nei. Okkupasjonen var ikkje lovstridig då han vart gjord for 50 år sidan, og ingenting har gjort han "ulovleg" sidan. Busetjarane er alle i C-sona som etter Oslo-avtalen er styrd av Israel.

Her makter ikke Sandsmark å følge sine egne resonnementer. Nei, det er ikke okkupasjonen som var/er folkerettslig ulovlig. Det er bosettingene i okkupert område som er folkerettslig ulovlige.

1 liker  
Svar
Kommentar #9

Hermod Herstad

0 innlegg  7045 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Jostein Sandsmark. Gå til den siterte teksten.
Dette er sitatfusk. FN's krav var å trekkja seg frå "landområder, - og det har Israel gjort: Heile Sinai og Gaza." 

Ja, dette har vært et utstrakt brukt argument, at det i oversettelsen til noen lands språk, er anvendt "landområder" i stedet for "landområdene". Disse oversettelsene var også tema da avtale ble inngått, men det var en implisitt forståelse som var nødvendig for undertegningen av avtalen, at "områder/områdene selvsagt dreide seg om det okkuperte området og ikke kun de deler som det israelske regimet fant det "opportunt" å overlate til palestinerne.

Ordlyden er som følger: "Withdrawal of Israeli armed forces from territories occupied in the recent conflict;"

Det er altså mangelen av "the" foran "territories" Sandsmark viser til.

1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Morten Christiansen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
7 minutter siden / 2524 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Å filme eit nasjonalt traume
19 minutter siden / 23 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristenkonservativ og politisk radikal – 1968 in memoriam
38 minutter siden / 216 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 1 time siden / 2524 visninger
Anne Jensen kommenterte på
"Evighet"
rundt 7 timer siden / 292 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
"Evighet"
rundt 8 timer siden / 292 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
"Evighet"
rundt 8 timer siden / 292 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Den eneste vi skal frykte
rundt 8 timer siden / 2524 visninger
Anne Jensen kommenterte på
"Evighet"
rundt 9 timer siden / 292 visninger
Jeanine Horntvedt kommenterte på
Ernas lukkede kultur
rundt 9 timer siden / 5204 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Avisdødaren som elsker mediene
rundt 9 timer siden / 321 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Kristendommen «over ævne»
rundt 10 timer siden / 2100 visninger
Les flere