Kultur og bærekraft

Regjeringen ønsker ikke å gjøre kultur­livet mer avhengig av statsbudsjettet. Derfor burde det ikke overraske noen at en borgerlig regjering gjør flere grep for å øke kultursektorens bærekraft, fremfor å stimulere til mer statliggjøring. Én av grunnene til at vi blant annet har etablert Kreativt Norge er nettopp for å støtte kunstnere og mindre virksomheter som jobber med formidling og salg av kulturelle uttrykk.

Når ut. Regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring handler ikke om å nedjustere kunstens egenverdi, men å ­bidra til at det som skapes når ut. Formålet er å hjelpe de som ønsker å nå et større kommersielt marked gjennom å øke forretningskompetansen, entreprenørskap og nytenking. Dette vil styrke kunstnerøkonomien slik at flere kan livnære seg av det vi skaper.

Journalist Arne Borge skriver i Vårt Land 24. november at tiltakene som skal bidra til kulturell og kreativ næring skygger for tankevekkende kunstuttrykk og kulturopplevelser som gjør livene våre rikere, og stiller spørsmål ved mine motiver. Mener Borge at det kun er statlig støttet kunst som bidrar til opplevelser og refleksjon? Jeg tror man ­undervurderer publikum og kunstens kraft ved å avgrense det til et offentlig anliggende alene. Like lite som man kan vedta økonomisk verdiskaping, kan man vedta god kunst. Svaret ligger sjeldent i det enfoldige, men oftere i det mangfoldige.

For flere. Vi skal fortsatt ha en solid offentlig finansiering av norsk kulturliv. Men når vi skal utvikle kulturpolitikk for en ny tid må den gjøres­ ­relevant for flere, og ikke begrenses etter hvor mye staten kan støtte. Det er ikke et enten eller­ når det gjelder ­finansiering og verdiskaping. De to henger sammen. Ved å bidra til at det som kan bære seg selv kan få gjøre nettopp det, kan vi også få mer rom til det smale og eksperimentelle som ikke har en egen økonomisk bærekraft.

Linda Hofstad 
Helleland

Kulturminister (H)