Verdidebatt

Hva når kristne svelger moralske kameler?

Så mens man fordømte Bill Clinton og sa at han var uskikket å være president på grunn av hans seksuelle aktiviteter med Monica Levinsky, er man nå villig å unnskylde mulige overgrep av mindreårige hos en kandidat som er fra “riktig” parti.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Håpets Festival. For litt siden hadde man Franklin Graham, sønn av den verdenskjente evangelisten Billy Graham, på besøk her i Norge. Han var her i anledning et kristent, utadrettet arrangement kalt Håpets Festival. På tross av at flere kristenledere trekte seg fra arrangementet på grunn av kontroversielle uttalelser om muslimer og hans tilsynelatende sterke støtte av Trump, så ble arrangementet gjennomført. Flere tusten møtte opp og det antydes at kanskje så mange som over tre hundre tok i mot Jesus som sin Herre og Frelser. Om det stemmer så er det noe vi skal takk Gud for og glede oss over.

Seksuelle anklager. Samtidig som Graham var her i Norge, raste saken omkring dommer Roy Moore fra Alabama, som har erklært at han stiller som kandidat til senatet. Han representerer republikanerne og har sterk støtte blant de evangelikale. Det har nå stått fram flere kvinner som har anmeldt Moore for uønsket seksuelle kontakt eller trakassering. Dette er ille nok i seg selv. Men det som gjør det verre er at dette skjedde da den nå 70 år gamle Moore, var tidlig i 30-årene og flere av kvinnene var i tenårene. Yngste skal ha vært 14 år når det skjedde. Så hva har dette med Franklin Graham å gjøre?

Hykleri? Jo, fordi han er nå en av et voksende antall amerikanske kristne pastorer og ledere som kritiserer (!) dem som kritiserer Roy Moore og ber han om å trekke seg fra valget. Sitat Graham (min oversettelse): Washington sitt hykleri kjenner ingen grenser. Så mange fordømmer Roy Moore når de selv er skyldige i å gjøre langt verre enn det han har blitt anklaget for å tilsynelatende ha gjort. Skam på disse hyklerne.

Moore sine svar på anklagene har heller ikke vært særlig betryggende, med unnvikende og uklare svar som kan tolkes i flere retninger.

Abort og homofili. I USA er nå abort især, men også ekteskapet og kjønnsidentitet, de avgjørende sakene for hva folk vil stemme. Og skillelinjene går mellom partiene på samtlige punkter. På grunn av dette foretas det en vurdering, hvor man velger å støtte en kandidat som man før ville ha fordømt. Så mens man fordømte Bill Clinton og sa at han var uskikket å være president på grunn av hans seksuelle aktiviteter med Monica Levinsky, er man nå villig å unnskylde mulige overgrep av mindreårige hos en kandidat som er fra "riktig" parti. Dette gjelder selvsagt begge sier, ikke bare hos republikanske velgere. Men det er her vi finner de fleste kristne velgerne og derfor er saken desto mer betent.

Også i Norge ser vi denne tendensen tydeligere og tydeligere. Kristne som er villig å se forbi forkynnere og ledere sine tydelige karakterbrister og synder blir tydeligere og tydeligere. Det ser ut til at man er villige å svelge veldig store moralske og læremessige kameler om man i utgangspunktet liker og støtter en viss predikant, et kirkesamfunn, eller for den delen en politiker eller et parti. Resultatet er en type kristendommen som ligner mer på en form for religiøs ideologi, framfor en relasjon. Det viktigste for mange er dessverre ikke relasjonen til Gud, ei heller sannheten, men hvilke "lag" man støtter. De har sin identitet i, og bygger sin tro på, ikke Kristus, men kanskje en kirke, et politisk syn, og/eller i visse predikanter. Jeg har for eksempel fått beskyldninger om å være venstrevridd fordi jeg våger å kritisere en viss tv-predikant.

Merkevare og identitet selger. Coca Cola vet det. McDondald' vet det. Nike vet det. De tilbyr ikke bare et produkt, men også en identitet som folk vil bli en del av. Den samme ideen forkynnes utilslørt også i de mest populære og toneangivende kirker i dag. Andy Stanley, en av USAs mest innflytelsesrike pastorer og også veldig populær blant mange her til lands, sa det slik (min oversettelse): Da vi startet North Point i Atlanta, konkurrerte alle andre kirker i markedet for de som allerede tilhørte en kirke. Vi bestemte oss for å gå inn i markedet for de som enda ikke hadde en kirke. Det er et mye større marked og vi hadde ingen konkurranse fra andre på denne tiden. Om noen likte vårt merke, så var vi det eneste alternativet. (...) Man må bare innse at om man er den eneste som tilbyr pølser i byen, så trenger ikke pølsene å være spesielt gode. - fra Deep and Wide.

Salgsvare og kunder. Evangeliet er ikke et salgprodukt, menneskers sjeler er ikke et marked, og kirken er ikke et forretningsforetak. Men det er disse tankene, denne ideologien, som ikke kommer fra Bibelen men fra verden, som ligger til grunn for at kristne oppfører seg mer som om de er en del av en spesiell, jordisk bevegelse som de må beskytte og slåss for. Denne idèen fører til at kristne søker til kirker og miljøer som tilbyr dem noe de liker, noe som får dem til å føle seg vel, og ikke først og fremst lar seg lede av sannhet og integritet.

En Kristus-ærende kirke. Viss vi skal være en kirke som faktisk er et lys i verden; som gir håp til de uten håp, som bringer legedom til de sønderknuste, som setter fanger fri og åpner blindes øyne, så kan vi ikke gjøre menneskelige strukturer til det saliggjørende. Det er som om vi forsøker å gjenreise templet, et menneskelig byggverk som vi ønsker alle skal se til og besøke. Men Guds tempel er deg og meg, den enkelte troende. Sammen vokser vi i hellighet og nåde ved å være tro til sannheten i kjærlighet. Og det bygges på Guds Ord og holdes sammen i kjærlighet ved den styrke som Den Hellige Ånd gir til hvert lem til å utføre den oppgave det er satt til. (Ef 4.15-16).

Så, når Graham eller andre kristne er villig å forsvare selv kriminelle handlinger, så er ikke dette et uttrykk for en Kristus-ærende kirke, men heller kanskje en gjenspeiling av den frykten, og frustrasjonen, man kjenner på når vi som kristne holder på å miste innflytelse. Men noe slikt, nemlig å svelge en syndens pille i håp om at noe godt skal komme av det, er en særdeles anti-bibelsk tanke.

Så jeg avslutter med Paulus retoriske spørsmål til romerne, kapittel 3 vers 8a: Skal vi ikke da like godt gjøre det onde så det gode kan komme? Vel, skal vi?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt