Redaktør politikk og verden Berit Aalborg

Hareides nye klær

KrFs gjennomslag i statsbudsjettet viser at frikoblingen fra det blåblå prosjektet kan gi større innflytelse og mer handlingsrom til å fornye partiet.

Publisert: 25. nov 2017

For alle de som har fulgt med i årets budsjettforhandlinger er det tydelig at KrF har fått betydelig gjennomslag i årets budsjett.

Som tidligere år har de fått gjennom en rekke mindre saker som er viktig for partiet. Blant eksemplene på dette er mer penger til organisasjoner og sivilsamfunnet, samt reversering av kuttet i pleiepengeordningen. Dermed får foreldre med alvorlig syke barn full lønn også utover et år. De fikk også ekstra permisjon til tvillingforeldre, og de bidro sammen med Venstre til at Norge tar imot flere kvoteflyktninger.

Lærernorm

Men ett gjennomslag er utenom det vanlige. Det er KrFs seier i spørsmålet om lærernorm: De fikk både penger i årets budsjett og vant kampen om en modell med varighet framover i tid. Dette var det få som trodde KrF skulle få gjennom. Særlig fordi de tre andre partiene var negative til prinsippet KrF ønsket å knesette: At det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i første til fjerde klasse, samt en maksgrense på 20 elever i resten av grunnskolen. Når et lite parti med kun 4,2 prosents oppslutning får et slikt gjennomslag viser det at regjeringen har strukket seg langt.

Til tross for at KrF også led et tungt nederlag i skattepolitikken (les: maskinskatten), er grunn til å stille spørsmålet: Hva ligger bak regjeringens raushet i skolepolitikken?

Reelt valg

Kortvarianten av svaret er enkelt: Regjeringen lever på KrFs nåde. KrF kunne samarbeidet til andre siden, og fått gjennomslag både på maskinskatt, skolenorm og flere andre saker. Både Ap, Sp og SV har fristet vippepartiet KrF gjennom sine alternative budsjetter. Det har tydeliggjort at KrF har et ­reelt valg.

Det litt lengre svaret er dette: Etter høstens Stortingsvalg har KrF løsnet på bindingene til de to blå partiene og beveget seg i retning av å bli et mer fristilt ­opposisjonsparti. Den første løsrivelsen fant sted da partiet sa nei til alle former for samarbeids­avtale og samtidig takket nei til å sondere om et mulig regjeringssamarbeid.

Etter det har KrF, sammen med resten av opposisjonen, påført regjeringen tap i to symbolske saker i Stortinget. De har utvidet pappakvoten fra 12 til 16 uker og bidratt til å instruere innvandrings- og integreringsminiser Sylvi Listhaug.

KrF har også sagt et klart og tydelig nei til å binde seg opp til andre politikk-områder enn å støtte budsjettet for 2018. Høyre og Frp og er rett og slett avhengige av KrFs stemmer for å styre landet. Det vil de også være dersom Venstre trer inn i regjeringen. Høyre og Frp ga skoleseier til KrF for å sikre seg fortsatt regjeringsmakt.

Denne vippeposisjonen har vært høyt i bevisstheten i KrFs stortingsgruppe gjennom hele prosessen. Derfor har partiets forhandler Kjell Ingolf Ropstad ikke fått stor frihet i forhandlingene. Gang på gang har gruppen bedt ham komme tilbake for sikre at han ikke har solgt KrFs støtte for billig.

Bygge opp partiet

Noe av grunnen til KrFs tøffe forhandling ligger i årets krisevalg. Det dårlige valget ble på mange måter en vekker. Internt har flere ment at fire år som støtteparti til historiens blåeste regjeringen har slitt hardt på lojaliteten til deler av KrFs velgergrupper. Flere mener nå at KrF har behov for å områ seg og fremme sin egen politikk. Ikke som et ytterparti i en blå konstellasjon, men som et sentrums- og vippeparti i norsk politikk.

En del av fornyelsen handler også om å komme ut av den snevre politiske posisjonen KrF har falt inn i de senere årene: Mange forbinder KrF med smale hjertesaker som K-en i KRLE og reservasjonsrett for leger.

Skolepartiet

KrFs kamp for lærernormen viser at partiet forsøker å bredde seg ut. De vil få tilbake posisjonen som et bredt familie- og skoleparti. Tidligere hadde de eierskap til skolepolitikken. I de sju koalisjonsregjeringene partiet har deltatt, har de hatt utdanningsminister i fire av dem: Kjell Bondevik, Kjell Magne Bondevik, Einar Steensnæs og Jon Lilletun.

De som husker KrFs profil gjennom de siste tiårene vil se at partiet nå ønsker seg et nytt breddeprosjekt, slik Valgerd Svarstad Haugland sto i bresjen for. Det kan partiet lykkes med.

Det som likevel vil bli mest krevende for KrF er å la en ny generasjon for sette sitt eget preg på den tradisjonelle hjertesakspolitikken. Kampen mot abortloven og likekjønnet ekteskap er allerede tapt. Yngre KrFere mener andre saker er betydelig viktigere. For å appellere til nye generasjoner trenger KrF å koble seg på vår tids aller største etiske dilemmaer. Klimakrisen, flyktningkrisen og menneskehandel er blant disse, slik Dag Inge Ulstein beskrev i torsdagens Vårt Land.

Dessuten er den store debatten om religionens plass i samfunnet et stadig mer sentralt tema i både Norge og resten av verden.

KrFs hjertesaker

 Hva som skal være KrFs store hjerte­saker vil derfor bli et sentralt tema i KrFs strategidebatt, dersom partiet har ambisjoner om å overleve i årene som kommer. Dette spørsmålet er langt viktigere enn hvem KrF skal samarbeid med akkurat nå.

Denne grundige drøftelsen og fornyelsen vil Knut Arild Hareide måtte stå i bresjen for. Etter krisevalget ønsker et flertall i partiet å drøfte strategi og veien videre uten å være bundet opp til et blått regjeringsprosjekt.

Først når partiet har greid å finne stake ut den fornyede strategien, kan de begynne å tenke på regjeringssamarbeid. Det kommer neppe til å skje med det første.

4 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

For oss som tåler å se en naken mann er keiseren til å leve med. 

For de Ap-vennlige må dette være et nederlag. At regjeringen forstår å kjøpe Krf der sakene teller kaller vi god politisk forretningssans der jeg kommer fra (Saxenborg). Jeg tror ikke Krf(Ap) er like begeistret. 

Kommentar #2

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Hareide i blendende motlys på catwalken

Publisert nesten 3 år siden

Visse Vårt Land-redaktører er i hvert fall fornøyde?

Vel. Virkeligheten er også her den øverste dommer:  Tidligere KrF-velgere ser ut til å gi den knall gule skjorten temmelig få poeng der Hareide med vinløv i håret og maktrus i blodårene spaserer fjongt og selvbevisst på catwalken. Og jo mer gul kolleksjonen blir, jo færre stemmer visst på partiet, skal vi tro meningsmålingene. Hareide svarer så på de manglende poeng på den gule bølge med desto verre å ensfarve enda mer og mer i gult. 

Flere tidligere KrF-velgere mener visst at det gule gjorde seg langt bedre med noen balanserende skrå blå bølger over?

Og apropos velgerbevegelser: Rødt er nå større enn KrF på enkelte målinger. Også dette kan være signaler om en ny fascinerende politisk virkelighet fremover.

6 liker  
Kommentar #3

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Om det gir uttelling i form av økt velgeroppslutning er usikkert. I Dagbladets novembermåling faller KrFs oppslutning og partiet havner under sperregrensen.

(Regjeringsvillige Venstre derimot, øker sin oppslutning.)

3 liker  
Kommentar #4

Karl Øyvind Jordell

182 innlegg  115 kommentarer

Nådeløst av KrF

Publisert nesten 3 år siden

Det er meget mulig regjeringen lever på KrFs nåde. Men KrF er nådeløse overfor elever i utkant-Norge. Jeg viser til mine innlegg som fortsatt finnes på Verdidebatt, for fire dager siden med tittelen

Lærernorm – led dem ikke ut i fristelse, 

for to dager siden med tittel

Lærernormen kommer IKKE alle elever til godeDet siste baserer seg på uttalelser fra Hareide i Nyhetslunsj på NRK samme dag. Hans sammenlikning mellom lærernormen og røykeloven fremtrer som helt usedvanlig kuriøs.







3 liker  
Kommentar #5

Dan Lyngmyr

207 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.
Kampen mot abortloven og likekjønnet ekteskap er allerede tapt.

Til det siterte ; hva er Berit Aalborgs standpunkt i disse spørsmålene ?

1) Er hun for likekjønnede ekteskap (Sivile/Kirkelige) ?

2)... og bør dagens abortlov  erstattes av en livsvernslov  hvor det f,eks er langt større begrensninger på retten til når kvinner har rett til å få utført abort ? 

Tidligere har blant annet Vårtt Lands Erling Rimehaug forklart leserene, på Verdidebatt, at avisens redaksjonelle standpunkt i forhold til likekjønnet kirkelig vigsel, er at man sier nei til dette - av hensyn til barna.

3) Er dette et standpunkt som Berit Aalborg (Den politiske redaktøren) også deler ?

For mange lesere er den politiske redaktørens standpunkter, som f,eks i de forannevnte spørsmål, i en uttalt kristen avis, viktige, og ikke bare hennes gode observasjonsevne og evnen til å beskrive Krf`s fremganger eller tilbakeskritt.

4 liker  
Kommentar #6

Torry Unsgaard

8 innlegg  496 kommentarer

Takk!

Publisert nesten 3 år siden

Takk til Berit Ålborg for en god analyse.

Takk også til KrFs nye stortingsgruppe for utmerket innsats. Det gjelder både i saken om mindreårige asylsøkere og i budsjettforhandlingene.

Valgresultatet var dårlig, men dersom den lille stortingsgruppen til KrF fortsetter sitt gode arbeid for land og folk i de kommende fire årene, vil sjansen for et bedre valgresultat ved neste stortingsvalg være gode.

3 liker  
Kommentar #7

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.
Valgresultatet var dårlig, men dersom den lille stortingsgruppen til KrF fortsetter sitt gode arbeid for land og folk i de kommende fire årene, vil sjansen for et bedre valgresultat ved neste stortingsvalg være gode.

Siden valget har KrFs oppslutning falt og partiet ligger nå under sperregrensen. 

Det er ingenting som tyder på at KrFs nåværende strategi vil føre til et bedre valgresultat ved neste stortingsvalg .

2 liker  
Kommentar #8

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.

Siden valget har KrFs oppslutning falt og partiet ligger nå under sperregrensen. 

Det er ingenting som tyder på at KrFs nåværende strategi vil føre til et bedre valgresultat ved neste stortingsvalg .

Bare for ordens skyld: Norstats ferske måling viser vel at KrF akkurat nå ligger på - eller så vidt over - sperregrensen, mens Venstre har falt under.

2 liker  
Kommentar #9

Pål Georg Nyhagen

213 innlegg  1811 kommentarer

Tips!

Publisert nesten 3 år siden

Her er en samleside for meningsmålingene. Det blir litt mindre usikkert å lese alle samlet måned for måned fremfor å fokusere på en og en måling. Siste alternativ her appellerer vel også mer til ens egne politiske sym- og antipatier?

Målemetodene åpner nødvendigvis for en uskkerhet som gjør at små endringer ikke anses som verdt å påpeke. Vi ser dog her at KrF vaker mellom 3,1 og 4 prosentpoeng i november; hvilket burde vekke til ettertanke om man har KrFs valgkamp og tiden etter som tolkningshorisont:

Pollofpolls.no

Kommentar #10

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Bare for ordens skyld: Norstats ferske måling viser vel at KrF akkurat nå ligger på - eller så vidt over - sperregrensen, mens Venstre har falt under.

Det som nå blir interessant å se er ferske målinger for hvordan Krf-velgerne reagerer på budsjettforliket. Jeg tør ikke spå. De er uansett ikke så mange, men de nærmeste målingene vil bli utslagsgivende for det videre liv for Krf og regjeringen. 

Det samme med Venstre. Utfallet av regjeringsforhandlingene i januar vil fortelle noe om hva slags fremtid partiet og regjeringen har. Hvis utviklingen peker i retning av at regjeringsgrunnlaget kommer til å forvitre skaper det en agenda for partiene som vil ha videre konservativ regjering å sørge for videre liv. Hva skal man velge til? Hva skal man velge bort? En slik setting vil naturligvis skape justeringer av politikken også mellom Høyre og Frp. Vil de forsøke å slå hverandre eller slå seg sammen i en felles front? Om de ikke er jevnstore i tall, bør de i så fall bli mer like i politikken slik at de får enda større slagkraft. Det vil bli regjeringspartiene som må spise opp V/Krf i tilfelle disse faller igjennom. 

Kommentar #11

Carl Wilhelm Leo

19 innlegg  931 kommentarer

Hareide`s trikotasje.

Publisert nesten 3 år siden
Berit Aalborg. Gå til den siterte teksten.

 Hva som skal være KrFs store hjerte­saker vil derfor bli et sentralt tema i KrFs strategidebatt, dersom partiet har ambisjoner om å overleve i årene som kommer. Dette spørsmålet er langt viktigere enn hvem KrF skal samarbeid med akkurat nå.

Denne grundige drøftelsen og fornyelsen vil Knut Arild Hareide måtte stå i bresjen for. Etter krisevalget ønsker et flertall i partiet å drøfte strategi og veien videre uten å være bundet opp til et blått regjeringsprosjekt.

Vet ikke om alle er like fornøyd med Hareide`s nye trikotasje ?

I avisen leser jeg at Knut Arild Hareide er imot at norsk vannkraft skal styres av EU`s energibyrå ACER , dvs han signaliserer at Krf er i mot å avgi mer suverenitet til EU enn man allerede har utført bakveien.

Så langt viker dette som normal  sunn tenkning i et uoverskuelig energikaos. Men nei , vi ante det vel .

Men til min forbauselse ser jeg at den samme mann er med på å bevilge 50 millioner kroner til nettopp det formålet å avgi suverenitet og styring med norsk vannkraft til EU`s Energibyrå.

 https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2017/11/22/195349954/her-kan-krf-spare-55-millioner-i-statsbudsjettet-pa-eus-energibyra-acer

Minner om da Peer Gynt fikk et anfall av høy moral ;

" Jerg blir med på ferden , men protesterer for allverden !" 

De fleste husker sist vannkraften rauk ut av folkevalgt kontroll , daværende energiminster Enar Steensnæs` (Krf) opptreden på TV om strømprisene , at Sosialkontoret var rette sted for de som ikke hang med på strømregningene , og selvfølgelig at det var best at "sanme mannskap" som hadde skapt floken fortsatte med den jobbgen de hadde påbegynt. Og rundet av med "Bare bruk strøm , strømprisene skal vi ordne".

En garanti er fortsatt ikke bedre enn de som står bak den.

---

Vi unner oss i alle fall  den luksus å se hva politikerne har for kort oppe i ermet for oss alle om energiprisene fremover.

Nedlagte kullgruver  i Kina vil selvfølgelig føre til høyere strømpriser i Sør-Norge. Det forstår jo alle skattebetalerne som har finansiert utbyggingen av norsk vannkraft.

 https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/nedleggelse-av-kinesiske-kullgruver-forte-til-dyrere-strom-i-sor-norge/

Også må vi unne os å se hva NVE som skal ivareta våre/befolkningens interesser har fore ;L

http://www.pengenytt.no/nettleien-kan-stige-med-30-prosent/

https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2017/10/19/195341217/nve-vil-gjore-det-dyrere-bruke-mye-strom-pa-en-gang

Saken taler ellers for seg selv , og her trenger nok en del politikere langt mer enn ny garderobe.

Siste bedrift som rauk var Norske >Skog med arbeidsplasser -  som bruker mye dyr energi. Kanskje man snart bør studere årsak og virkning ?

Her er en til i samme gate , om at andre har overtatt styringen av landet og samtlige beslutninger som tas går imot interessene til den norske arbeider og skattebetaler,   

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2010/11/11/120662/dette-slipper-sveitserne

 

 

1 liker  
Kommentar #12

Isak BK Aasvestad

20 innlegg  2107 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Bare for ordens skyld: Norstats ferske måling viser vel at KrF akkurat nå ligger på - eller så vidt over - sperregrensen, mens Venstre har falt under.

Ok, men i Ipsos novembermåling havner KrF på 3, 8 prosent, mens Venstre får 4,8 prosent.

2 liker  
Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Isak BK Aasvestad. Gå til den siterte teksten.
Ok, men i Ipsos novembermåling havner KrF på 3, 8 prosent, mens Venstre får 4,8 prosent.

Det forteller oss vel bare at begge partiene lever farlig - uten at vi kan vite eksakt hva som er årsaken.

2 liker  
Kommentar #14

Øivind Hundal

2 innlegg  197 kommentarer

Overordnet

Publisert nesten 3 år siden

Jeg regner meg som rimelig normal. Med mange ulike meninger om ett og hint. Og mener ærlig talt at alle partier har et-eller-annet godt punkt. Men jeg har ett *overordnet* syn: Jeg vil ha en borgerlig regjering. Selv om de sosialistiske partier har en del gode poenger, så vil jeg uansett ha en borgerlig regjering. Og når det er nettopp dette hovedsynet som KrF ikke vil fortelle meg, eventuelt ikke har, da vil  jeg ikke stemme på KrF. Uansett hva folk mener, dette er min begrunnelse. Så enkelt tror jeg situasjonen er. For meg er den i hvert fall så enkel. Jeg tror argumentasjonen tar seg likedan ut fra sosialistisk side.

Kommentar #15

Dan Lyngmyr

207 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.

Til det siterte ; hva er Berit Aalborgs standpunkt i disse spørsmålene ?

1) Er hun for likekjønnede ekteskap (Sivile/Kirkelige) ?

2)... og bør dagens abortlov  erstattes av en livsvernslov  hvor det f,eks er langt større begrensninger på retten til når kvinner har rett til å få utført abort ? 

Tidligere har blant annet Vårtt Lands Erling Rimehaug forklart leserene, på Verdidebatt, at avisens redaksjonelle standpunkt i forhold til likekjønnet kirkelig vigsel, er at man sier nei til dette - av hensyn til barna.

3) Er dette et standpunkt som Berit Aalborg (Den politiske redaktøren) også deler ?

For mange lesere er den politiske redaktørens standpunkter, som f,eks i de forannevnte spørsmål, i en uttalt kristen avis, viktige, og ikke bare hennes gode observasjonsevne og evnen til å beskrive Krf`s fremganger eller tilbakeskritt.

Aalborg svarer ikke.

1 liker  
Kommentar #16

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Aalborg svarer ikke.

Hun er nok ikke ansatt for å bruke sin tid i nettdebatter. Det får holde at redaksjonen gir innspill. 

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere