Verdidebatt

Siste fredag i november

Om tre kilo majones. Eller kvifor det knyt seg litt i magen kvar gong Black Friday nærmar seg.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er den tida av året att. Jula er berre ein månad unna. Kulden snik seg inn gjennom husveggane, vinterjakkene er tatt ut av boden og startskotet for kjøpsmaratonet står for tur. I dag er det Black Friday, og butikkjedene kjempar om merksemd og kjøparen si lommebok og kredittkort. Og eg tenkjer på den gongen eg kjøpte tre kilo majones.

Folk snakkar om behovet for fortsett auke i forbruket for å sikre sterk ­økonomi. Det virker å vere ei konstant trend. Sjølv om vi veit at ressurs- og klimamessig er ikkje ei forbruksauke det vi treng. Tvert om.

Difor knyt det seg litt i magen, kvar gong den siste fredagen i november ­nærmar seg. I år jobbar eg ikkje i butikk, så eg slepp vere ein del av julestria på den ­måten.

Miljøvenleg julehandel

I staden heiv eg meg førre helg rundt, og vart med på ein bruktmarknad. Riktig nok som seljar, men eg selde brukte klede og ting, til ein billeg penge. Det var til mi store glede fleire som kjøpte julegåver. Ganske fint i grunn, å gi andre mogelegheita til å gjere julehandelen miljøvenleg.

Det er nok ein del menneske som brukar Black Friday til å kjøpe produkt dei har ynskja seg lenge, og venta med å kjøpe fordi lommeboka treng eit sal for å tillate kjøpet. Men det er nok også ganske mange som kjøper meir enn dei treng, når ­prisane vert prest så langt ned som mogeleg.

Og det er her majonesen kjem inn i ­biletet. Eg er veganar, det vil seie at eg ikkje et eller brukar noko produkt som kjem frå dyr, og dimed må eg handle ­majonesen min på spesialbutikkar. Ein dag kom eg inn på min «lokale» helsekost. Eit lite glas med majones, kanskje 300 gram eller der omkring, plar koste ­nærare hundrelappen. Til mi store overrasking hadde butikken sal på store 3-kilos ­bøtter med majones. Til 99 kroner bøtta. Eit realt røvarkjøp. Så eg slo til på flekken. Då eg kom heim og skulle setje varene på plass, slo det meg: «Eg likar jo eigentleg ikkje majones så godt. Korleis skal eg få ete denne opp før den vert dårleg?»

Kjende meg litt kvalm

Eg klarte å ­bruke det meste. Storparten gjekk med til potetsalat gjennom grillsesongen. Så ­sakte men sikkert forsvann ­majonesen. Men eg stod att og kjende meg litt kvalm. Ikkje fordi eg hadde ete for mykje ­majones, men fordi eg hadde hoppa på eit salstriks. ­Jovisst, betre at majonesen vart kjøpt og brukt før den gjekk ut på dato, men kor lurt er det eigentleg å kjøpe ein gigapakning med eit produkt du ikkje er spesielt glad i, sjølv om det er billeg?

2-for-1 og megapakningar blinkar ofte mot oss i butikkhyllene. Mykje vil ha meir, og du må ofte handle store kvanta for å spare pengar. Dette har den uheldige ­synergieffekta at meir mat også vert kasta. Ikkje bra for miljøet, og eigentleg ikkje så bra for lommeboka heller. Du kjenner at du har gjort eit skikkeleg bra kupp når prislappen ein dag er brøkdelen av det den plar. Men det er også desse gongane kortet spring seg varmt, fordi summen av kupp hopar seg opp – og du sit i tillegg att med ting du eigentleg ikkje treng.

Strukturelt problem

Moralen er vel at alle kan verta gira på å kjøpe salsvarer. Det er viktig med medvitne ­forbrukarar, men bærekraft er fyrst og fremst eit ­samfunnsansvar.

Trendar som Black Friday er ikkje ­berekraftig. Men å handle på brukt­marknad eller dra på byttekveld er ­derimot det.

Jul handlar diverre for mange om kjøpspress. Pust heller ut i førjulstida, og vit at dei beste julegåvene treng ikkje ­finnast på kjøpesenteret.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt