Spaltist Mailiss Solheim

Teolog

Siste fredag i november

Om tre kilo majones. Eller kvifor det knyt seg litt i magen kvar gong Black Friday nærmar seg.

Publisert: 24. nov 2017

Det er den tida av året att. Jula er berre ein månad unna. Kulden snik seg inn gjennom husveggane, vinterjakkene er tatt ut av boden og startskotet for kjøpsmaratonet står for tur. I dag er det Black Friday, og butikkjedene kjempar om merksemd og kjøparen si lommebok og kredittkort. Og eg tenkjer på den gongen eg kjøpte tre kilo majones.

Folk snakkar om behovet for fortsett auke i forbruket for å sikre sterk ­økonomi. Det virker å vere ei konstant trend. Sjølv om vi veit at ressurs- og klimamessig er ikkje ei forbruksauke det vi treng. Tvert om.

Difor knyt det seg litt i magen, kvar gong den siste fredagen i november ­nærmar seg. I år jobbar eg ikkje i butikk, så eg slepp vere ein del av julestria på den ­måten.

Miljøvenleg julehandel

I staden heiv eg meg førre helg rundt, og vart med på ein bruktmarknad. Riktig nok som seljar, men eg selde brukte klede og ting, til ein billeg penge. Det var til mi store glede fleire som kjøpte julegåver. Ganske fint i grunn, å gi andre mogelegheita til å gjere julehandelen miljøvenleg.

Det er nok ein del menneske som brukar Black Friday til å kjøpe produkt dei har ynskja seg lenge, og venta med å kjøpe fordi lommeboka treng eit sal for å tillate kjøpet. Men det er nok også ganske mange som kjøper meir enn dei treng, når ­prisane vert prest så langt ned som mogeleg.

Og det er her majonesen kjem inn i ­biletet. Eg er veganar, det vil seie at eg ikkje et eller brukar noko produkt som kjem frå dyr, og dimed må eg handle ­majonesen min på spesialbutikkar. Ein dag kom eg inn på min «lokale» helsekost. Eit lite glas med majones, kanskje 300 gram eller der omkring, plar koste ­nærare hundrelappen. Til mi store overrasking hadde butikken sal på store 3-kilos ­bøtter med majones. Til 99 kroner bøtta. Eit realt røvarkjøp. Så eg slo til på flekken. Då eg kom heim og skulle setje varene på plass, slo det meg: «Eg likar jo eigentleg ikkje majones så godt. Korleis skal eg få ete denne opp før den vert dårleg?»

Kjende meg litt kvalm

Eg klarte å ­bruke det meste. Storparten gjekk med til potetsalat gjennom grillsesongen. Så ­sakte men sikkert forsvann ­majonesen. Men eg stod att og kjende meg litt kvalm. Ikkje fordi eg hadde ete for mykje ­majones, men fordi eg hadde hoppa på eit salstriks. ­Jovisst, betre at majonesen vart kjøpt og brukt før den gjekk ut på dato, men kor lurt er det eigentleg å kjøpe ein gigapakning med eit produkt du ikkje er spesielt glad i, sjølv om det er billeg?

2-for-1 og megapakningar blinkar ofte mot oss i butikkhyllene. Mykje vil ha meir, og du må ofte handle store kvanta for å spare pengar. Dette har den uheldige ­synergieffekta at meir mat også vert kasta. Ikkje bra for miljøet, og eigentleg ikkje så bra for lommeboka heller. Du kjenner at du har gjort eit skikkeleg bra kupp når prislappen ein dag er brøkdelen av det den plar. Men det er også desse gongane kortet spring seg varmt, fordi summen av kupp hopar seg opp – og du sit i tillegg att med ting du eigentleg ikkje treng.

Strukturelt problem

Moralen er vel at alle kan verta gira på å kjøpe salsvarer. Det er viktig med medvitne ­forbrukarar, men bærekraft er fyrst og fremst eit ­samfunnsansvar.

Trendar som Black Friday er ikkje ­berekraftig. Men å handle på brukt­marknad eller dra på byttekveld er ­derimot det.

Jul handlar diverre for mange om kjøpspress. Pust heller ut i førjulstida, og vit at dei beste julegåvene treng ikkje ­finnast på kjøpesenteret.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Knut Ivar Heggem

4 innlegg  360 kommentarer

Bærekraft

Publisert over 2 år siden
Mailiss Solheim. Gå til den siterte teksten.

Moralen er vel at alle kan verta gira på å kjøpe salsvarer. Det er viktig med medvitne ­forbrukarar, men bærekraft er fyrst og fremst eit ­samfunnsansvar.

Trendar som Black Friday er ikkje ­berekraftig. Men å handle på brukt­marknad eller dra på byttekveld er ­derimot det.

Jul handlar diverre for mange om kjøpspress. Pust heller ut i førjulstida, og vit at dei beste julegåvene treng ikkje ­finnast på kjøpesenteret

Takk for et godt innlegg. Men likevel:

Bærekraft. Dette magiske ordet. Jeg tror ikke at vårt samfunn er i stand til å finne frem til en bærekraftig utvikling. Bærekraft handler om mye mer enn Black Friday. Denne dagen er bare et uttrykk for det som driver oss hele året. Hvertfall noen av oss. Hvordan skal vi få mest mulig ut av de pengene vi har til rådighet? Jo, det er noen varer vi kan kjøpe brukt, men det fins også de varene som går ut på dato før de rekker å bli slitne i kantene.  Men det enkelte menneske sitt ønske, er å få mest mulig ut av den tusenlappen som kan brukes. Eller enda verre; det lånes glatt ut penger til ågerrenter under det dekke at det angivelig skal bli billigere for den enkelte, samt mulig både å kjøpe det man vil ha, og likevel få råd til årets sydentur.

Denne uken kjøpte jeg meg noe nytt. En vaskemaskin. Sårt tiltrengt, ettersom den gamle har begynt å lage uvelkomne lyder i det siste. Forståelig i grunn, etter nesten tyve års tjeneste. Jeg kjøpte maskinen på Lefdal. Det var et Black Week tilbud. Når kjøpet skulle registreres, så var det første spørsmålet: Vil du ha seks måneders rentefri betalingsutsettelse hos Santander? Tenk, hvis jeg hadde tatt imot tilbudet kunne jeg jo ha brukt penger jeg ikke har. Til noe annet. Vaskemaskinpenger kunne ha blitt til ..hva som helst, det er ikke poenget.

Men slik er vår lånebaserte økonomi bygget opp. Vi skal helst bruke mer penger enn vi har. Å sette tæring etter næring passer ikke inn. Selv om det muligens hadde vært bærekraftig.

Bærekraftig utvikling, forstått som en utvikling som gagner mennesket, miljøet og planeten, er bare ikke kompatibelt med vårt økonomiske system som krever konstant vekst. Denne påstanden kan så klart bestrides, og det bli den hver dag. Senest på dagsnytt atten i dag, der Ikea, representert ved en eller annen bærekraftsrepresentant, skulle innbille oss at Ikea jobber for et mer bærekraftig samfunn. Jeg har ikke noe spesielt mot Ikea. Dette var bare et eksempel.

Det er i grunn ikke så vanskelig. Vi har et økonomisk system som oppfordrer den enkelte til å bruke mer enn det han har. Vi har utlånere som ønsker at folk skal bruke mer enn det de har. Vi er mennesker som vil få mest mulig ut av de pengene vi har. Summen kan aldri bli bærekraftig. Summen blir overforbruk, og en usunn avhengighet av långiverne.

1 liker  
Kommentar #2

Knut Ivar Heggem

4 innlegg  360 kommentarer

Publisert over 2 år siden

Til ettertanke: 90 milliarder i forbrukslån

http://e24.no/boers-og-finans/forbrukslaan/sterkere-vekst-i-forbrukslaan-grunn-til-uro/23933762

1 liker  

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
25 dager siden / 2901 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 2000 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
13 dager siden / 1110 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
27 dager siden / 623 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
7 dager siden / 589 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
12 dager siden / 579 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
4 dager siden / 386 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere