Barneomsorg er ikke bare koselig, det er essensielt for samfunnsutviklingen

Barn uten omsorg er barn uten stabil omsorg fra foreldre. De har mistet foreldre, har kronisk syke foreldre, lever i ekstrem fattigdom, er på flukt eller bor i alternativ omsorg. De mangler voksne som kan ta vare på seg, og de mangler voksne som kan kjempe for seg. I mange land har myndighetene liten eller ingen oversikt over barn uten foreldreomsorg, og det mangler tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og sørge for beskyttelse og omsorg til barn som er alene. Mange av våre utviklingstiltak når ikke frem til barn uten omsorg, og de fratas mulighet til skolegang og helseoppfølging. De lever på siden av samfunnet. Fordi vi ikke vet nok om dem, blir de heller ikke inkludert i myndighetenes prioriteringer. Barn uten omsorg taper dobbelt og vi taper med dem.

Omsorgseffekten

Omsorg er essensielt for barns utvikling. Barn trenger trygge relasjoner, tilknytning og tilhørighet. De trenger en familie for å ha tilgang til skole og helseoppfølging, for å få utbytte av skolegangen og dermed bedre muligheter til å klare seg som voksne. Barn som får nok mat, klarer å konsentrere seg og kan fortsette på skolen i stedet for å jobbe for å skaffe familien inntekt. Barn som får næring og medisiner når de er syke har større mulighet til sunn utvikling. Og med normal utvikling legges grunnlaget for egenskaper som er viktig i voksenlivet, som evne til å regulere emosjoner, konsentrere seg og løse problemer. Barn som får omsorg og utdanning har bedre muligheter i jobbmarkedet og kan betale skatt, kjøpe tjenester lokalt og holde flere i arbeid som voksne. Slik bidrar de til en bærekraftig samfunnsutvikling, også fordi de har lagt grunnlaget for å lykkes i å knytte sunne relasjoner og stifte en familie. Omsorg skaper utvikling.

Verdens beste investering

Det er betenkelig at barneomsorg er så liten del av norsk utviklingspolitikk, når omsorg er avgjørende for nettopp utviklingen. Hvis vi satser på å få vite mer om barna og deres situasjon finnes det nok av beregninger som gir sterke argumenter for innsatsen.

Investering i barndom er unektelig samfunnsøkonomisk lønnsomt. Nobelprisvinner i økonomi, amerikanske James Heckman, mener det ikke finnes noe som er like lønnsomt for samfunnet som tidlig innsats. Jo tidligere vi kommer i gang med innsatsen, jo flere år får den på å virke. 10 kroner investert i tidlig barndom kan gi mellom 40 og 100 kroner tilbake til samfunnet, viser en undersøkelse fra Harvard Universitetet. Verdens Helseorganisasjon forventer minst tigangen tilbake til samfunnet ved investeringer i tidlig barndom. Og 1 krone investert i å forhindre vold, kan gi 88 kroner tilbake til samfunnet, viser tall fra EU.

Å satse på barn så tidlig som mulig virker sosialt utjevnende. En god barndom varer i generasjoner. Det samme kan dessverre en dårlig barndom gjøre.

Omsorgssvikt koster milliarder

Ser vi på kostnadene ved ikke å investere i barn, styrkes argumentet om tidlig innsats ytterligere. I USA alene beregnes kostnader som følge av barnemishandling, inkludert helseomsorg, barnevern, kriminalomsorg og verdien av tapt produktivitet og inntekt, til 990 milliarder kroner hvert år. I 2014 beregnes samfunnskostnadene for vold mot barn på verdensbasis til 58 billioner kroner. Det er mer enn det ville kostet å forhindre det meste av denne volden.

Når det bevilges enorme midler på forskning om barndommens verdi, er det lov å spørre hvorfor vi ikke bruker denne verdien bedre. Barn trenger to ting, sier psykolog Magne Raundalen: kjærlighet og orden på livet. Gir vi barn uten omsorg den tryggheten de har rett på, gir vi samtidig samfunnet en best mulig forutsetning for utvikling.