Karl Øyvind Jordell

182

Lærernormen kommer IKKE alle elever til gode

KrFs leder Hareide har etter gårsdagens suksess, der partiet fikk gjennom den såkalte lærernormen, hevdet at dette er en reform som kommer alle elever til gode. Det er rett og slett usant.

Publisert: 23. nov 2017

Normen består i at man fra 2019 skal ha maksimalt 15 elever pr lærer på lavere trinn, og maksimalt 20 elever på høyere trinn; i 2018 er kravene litt slakkere.

Hadde man hatt nok lærere, som sto i kø for å fylle de stillinger som vil måtte bli opprettet, hadde Hareide hatt rett. Men det er stor og økende mangel, i hvert fall på lærere for de laveste trinnene. I Nord-Norge økte antall ufaglærte med ca 35 % sist år, og et flertall av disse hadde bare videregående skole.

Som begge kunnskapsministerne fra Høyre har pekt på, både den faste og vikaren, vil lærernormen medføre flest stillinger i sentrale strøk, der klassene er størst. I en slik situasjon vil en del lærere i utkantene bli fristet til å flytte på seg. Dette vil gå ut over barna på de laveste trinnene i utkantene; særlig problematisk er det at mange elever vil måtte ta til takke med helt ufaglærte lærere i den første lese-, skrive- og regneopplæringen. Nord-Norge er allerede i en egen underklasse hva angår kvalitet i skolen, målt med såkalte skolebidragsindikatorer. Det er ikke et fullkomment måleinstrument, men resultatene kan ikke ignoreres.

Hareide uttalte at KrF er vant til motstand i de saker man fronter, og viste til røykeloven. Sammenlikningen virker tøysete. Folk flest forstår nok at det er forskjell på en lov som regulerer det å trekke gift inn i lungene, og det å fordele best mulig den form for gode som kvalifiserte lærere er.

Det Hareide burde ha presset Høyre til, er å få opphevet kravet om 4 i matte for å bli lærer, med tilhørende økte bevilgninger til lærerutdanning, slik at flere kunne bli tatt opp.

 

 

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Trond Langen

31 innlegg  203 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden
Karl Øyvind Jordell. Gå til den siterte teksten.
Hadde man hatt nok lærere, som sto i kø for å fylle de stillinger som vil måtte bli opprettet

Nei, de står ikke i kø i dag.  Men det finnes nok en ikke ubetydelig "reserve" av personer som har tatt en lærerutdannelse, men som av ulike grunner ikke jobber som lærer i dag.  Noen av de havnet aldri i skoleverket, andre har funnet seg et annet yrke etter en viss tid i skolen.  Skal man få en slik lærernorm til å fungere bør man også se på hva man kan gjøre for å få lærerutdannede tilbake til skolen.

Kommentar #2

Karl Øyvind Jordell

182 innlegg  115 kommentarer

Overtro om den skjulte lærerreserven

Publisert nesten 3 år siden

Der er mye overtro om det du kaller reserven.

Problemet er at mange av disse stiller bakerst i køen, dersom de mot formodning skulle ønske å bli lærere (igjen). En skoleeier vil prioritere først de som tilfredsstiller de høyere utdanningskravene som nylig  har ledet til såkalt 'avskilting' av lærere. - krav om etterutdanning. Dernest vil de velge lærere som ennå ikke har rukket å ta denne etterutdanning som de nå er pålagt, men som i hvert fall har erfaring fra skolen av ny dato. På siste plass kommer de som verken har oppgradert utdanning, eller erfaring av ny dato - kanskje de ikke har erfaring i det hele tatt. Det er meget mulig at der ikke er stillinger for dem der de bor - altså må de både ta etterutdanning og flytte. Da forvitrer nok mye av reserven.

Kommentar #3

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Kommet for å bli...

Publisert nesten 3 år siden
Karl Øyvind Jordell. Gå til den siterte teksten.
få opphevet kravet om 4 i matte for å bli lærer, med tilhørende økte bevilgninger til lærerutdanning,

Dette fagkravet er helt ok. Jeg ønsker ikke at mine etterkommere skal undervises av et B lag av lærere som selv ikke forstår det de skal undervise i.  

Når det gjelder undervisingsform ser jeg at det har blitt laget et IT basert etterutdannings system for nettopp dette kravet.  Dette er tilgjengelig.  Det kan selvsagt forbedres og gjøres bredere tilgjengelig med automatiske kurs og inkludert hjemmeeksamen eksamen slik at alle lærer kan få ta dette i eget tempo  uten å måtte reise til undervisnings institusjoner for å dokumentere denne elementær kunnskapen i Matte.

Kommentar #4

Karl Øyvind Jordell

182 innlegg  115 kommentarer

Symbolpolitikk på bekostning av småbarn

Publisert nesten 3 år siden

Siden det ikke er tvil om at lærermangelen, særlig på barnetrinnet, allerede er betydelig , som følge av at opptakskrav er satt så høyt at man i årevis ikke har klart å fylle studieplassene, og man nå får en lærernorm som vil medføre at sertifiserte lærere i utkantene vil kunne søke seg over til sentrale strøk, vil mer og mer av undervisningen i utkantene måtte overtas av C- og D-lag. C-laget har ikke lærerutdanning, men annen høyere utdanning. D-laget har bare vidergående skole. I ca halvparten av små kommuner styrker disse lagene nå sin posisjon. 

Så lenge Haugens plasserer sine etterkommere i større kommuner i sentrale strøk, vil det nok gå bra, i hvert fall en stund.

Problemet er større for dem som ikke bor slike steder, og må leve med et Høyre som skaper lærermangel ved ikke å justere opptakskravene, og nå et KrF som tvinger gjennom en utkant-fiendtlig lærernorm. 

Begge partier fører en symbolpolitikk på bekostning av småbarn i utkantene.

Kommentar #5

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Større og større..

Publisert nesten 3 år siden
Karl Øyvind Jordell. Gå til den siterte teksten.
Begge partier fører en symbolpolitikk på bekostning av småbarn i utkantene.

Vi må håpe vi ikke får Portugisiske tilstander i Norge - med bare 6 videregående skoler med internat i landet.  Men vi har våre "sentraliserings" prosjekter gående.  Videregående skoler bør ha mer enn 2500 elever og Ungdomskoler bør være over 850 elever for å gå rundt.  Barneskoler vil også vokse med tiden til et minimum over 300 elever..  i min kommune har vi barneskoler som koster fra 50.000 pr elev pr år på de største barneskolene til nærmere 1 million per elev pr år på de minste barneskolene skolene. Det er et lokalpolitisk løft å beholde de minste - for bygdene og barna sin skyld.

Den nye lærerutdanningen ( alle til master )  skaper fag-eksperter på ungdomsskolene, med max 3 fag på lektorlønn.  Noe tilsvarende på barneskole nivå - litt flere fag - men forsatt lektorlønn. Spørsmålet er også - har kommunene råd til så mange lektorer - istedenfor dagens lønnskostnader - med lavere  startlønn ?  Mindre ungdomskoler vil få problemer med å bruke en ungdomskolelektor med kun 3 fag.  Blir det nok til en full stilling ? Eller må læreren bli pendleren mellom kommunene - for å kunne leve at så få fag ? 

Men med en startlønn ca 100.000 over dagens startlønn må man forvente mer av de som starter på en slik 5 årig utdanning enn av tidligere 3 og 4 årig lærerskole med et bredere fag valg - almenlæreren er ikke mer på ungdomskolen.


Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere