Kommentar

La oss heller prøve å forstå hverandre

Hva er verst: Folk som insisterer på å si «indianer» eller folk som vil nekte andre å si det?

Jeg sukket da jeg så overskriften: «‘Indianer’ ut av leksikonet». Nå kom det til å skje igjen: Et lite ord skulle få dele befolkningen i to uforsonlige grupper der alle bare blir sikrere i sin egen sak jo mer motparten snakker.

«Store norske leksikon fjerner ordet 'indianer' fra oppslagsordene sine. Inn kommer urbefolkningen i Amerika», het det i NTBs sak, som var sakset fra ukeavisen Dag og Tid. Begrepet – altså indianer – har en rasistisk undertone, fastslo ekspert på amerikanske urfolk, Lars Kirkhusmo Pharo.

Alltid høylytt debatt

«'Indianer' oppleves rasistisk av noen, men ikke av andre. Men først og fremst er det en elendig samlebetegnelse på de mange forskjellige folkegruppene som hadde holdt til på det amerikanske kontinent i mange tusen år før europeerne ganske nylig fant veien over det store havet i vest», skriver sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon på NRK Ytring.

Vi har opplevd det før, og det vil skje igjen. Begreper som «ingen» av oss majoritetsnordmenn har reflektert noe særlig over før, avsløres som fornedrende, rasistiske eller generelt ugreie. Så følger en høylytt debatt som gjør det vanskelig å skjerme seg fra ny kunnskap om ordets historiske og/eller språklige konnotasjoner.

Etter en stund er det gamle ordet tabuisert, og et nytt begrep får offisiell status gjennom ordbøker og leksikon.

Ingen sier «neger» i 2017

Det er lite som tyder på at utviklingen vil snu, selv om språkprofessor emeritus Finn-Erik Vinje argumenterer langs de linjer: «Språket er prinsipielt likeglad med de historiske forhold. Ord betyr det de betyr, og hva vi lar dem bety. Hva de en gang har betydd, er likegyldig», skriver han på NRK Ytring i et forsvar for blant annet «keivhendt» (keiv betyr «feilaktig, klønete») og «viskelær» (som jo ikke er laget av lær).

«Emeritus» betyr forresten «uttjent». Hvis ikke det er negativt ladet og nedvurderende overfor 72-åringer som fortsatt har mye å gi, så vet ikke jeg. Ordet har neppe lang tid igjen.

Uansett, ingen sier «neger» i 2017 hvis ikke hensikten er å provosere eller understreke at man er veldig gammel, og Pippis pappa har selvsagt fått ny yrkestittel. «Sigøynere» finnes ikke mer, og vesle Hoa er tatt ut av sangboka og befinner seg snart i glemmeboka.

Forutsigbart på begge fronter

Sånn må det være. Det er prosessen som er slitsom: Hver gang et nytt ord – det vil si et ganske gammelt ord – havner på akademias nei-liste, gjentar handlingsforløpet seg: Ganske mange buser ut med at dette ordet er da helt utmerket, de har alltid brukt det uten at noen har tatt skade, og nå skal de jammen meg begynne å bruke det ekstra mye. Det får da være grenser for overfølsomhet.

Like forutsigbare er de i den andre leiren, for de vet hva som kommer, og de sitter klare for å skyte ned den ufølsomme argumentasjonen fra endringsnekterne. De anbefales gjerne å stige ned fra sin hvite, privilegerte, 50-60 år gamle hest og sette seg inn i situasjonen til folk som har kjent på undertrykking.

Slike begrepsdebatter er en gavepakke til alle som liker klare skillelinjer og tydelig definerte båser. Selve saken forsvinner fort i forhåndsprogrammerte beskyldninger om ignoranse, overfølsomhet, tradisjonsfiendtlighet og politisk korrekthet. Alle vet jo hva som blir utfallet til slutt, så munnhuggeriet underveis bidrar til lite annet enn polarisering.

Det går an å slutte

Jeg tror de som heier på språkendringer av denne typen innerst inne forstår reaksjonen fra dem som stritter imot. Forståelse for andres perspektiv er jo selve navet i alle disse prosessene. Også godt voksne, privilegerte, hvite menn kan føle seg overkjørt – bare se på kommunereformen. Det handler ikke primært om sak, men om hvordan man legger den fram og hvilke motiver man regner med at andre har.

Likevel vil jeg spørre dem som insisterer på at språket skal være slik det «alltid» har vært, bare fordi det alltid har vært sånn: Hvor viktig er det – når du ser litt stort på det – å si «indianer»? Hvis svaret er at det ikke er så veldig viktig, men at du bare insisterer på bakgrunn av et prinsipp som du sliter med å argumentere saklig for, er det jo bare å slutte.

(Bildet: Medlemmer av den amerikanske urbefolkningen markerer «Indigenous Peoples Day» i Seattle tidligere i høst. Dagen ble etablert i 2014 av byens myndigheter, som samtidig avviklet «Columbus Day». Foto: Elaine Thompson/NTB scanpix)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar