Trygve W. Jordheim

108    132

La oss heller prøve å forstå hverandre

Hva er verst: Folk som insisterer på å si «indianer» eller folk som vil nekte andre å si det?

Publisert: 22. nov 2017 / 835 visninger.

Jeg sukket da jeg så overskriften: «‘Indianer’ ut av leksikonet». Nå kom det til å skje igjen: Et lite ord skulle få dele befolkningen i to uforsonlige grupper der alle bare blir sikrere i sin egen sak jo mer motparten snakker.

«Store norske leksikon fjerner ordet ‘indianer’ fra oppslagsordene sine. Inn kommer urbefolkningen i Amerika», het det i NTBs sak, som var sakset fra ukeavisen Dag og Tid. Begrepet – altså indianer – har en rasistisk undertone, fastslo ekspert på amerikanske urfolk, Lars Kirkhusmo Pharo.

Alltid høylytt debatt

«‘Indianer’ oppleves rasistisk av noen, men ikke av andre. Men først og fremst er det en elendig samlebetegnelse på de mange forskjellige folkegruppene som hadde holdt til på det amerikanske kontinent i mange tusen år før europeerne ganske nylig fant veien over det store havet i vest», skriver sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon på NRK Ytring.

Vi har opplevd det før, og det vil skje igjen. Begreper som «ingen» av oss majoritetsnordmenn har reflektert noe særlig over før, avsløres som fornedrende, rasistiske eller generelt ugreie. Så følger en høylytt debatt som gjør det vanskelig å skjerme seg fra ny kunnskap om ordets historiske og/eller språklige konnotasjoner.

Etter en stund er det gamle ordet tabuisert, og et nytt begrep får offisiell status gjennom ordbøker og leksikon.

Ingen sier «neger» i 2017

Det er lite som tyder på at utviklingen vil snu, selv om språkprofessor emeritus Finn-Erik Vinje argumenterer langs de linjer: «Språket er prinsipielt likeglad med de historiske forhold. Ord betyr det de betyr, og hva vi lar dem bety. Hva de en gang har betydd, er likegyldig», skriver han på NRK Ytring i et forsvar for blant annet «keivhendt» (keiv betyr «feilaktig, klønete») og «viskelær» (som jo ikke er laget av lær).

«Emeritus» betyr forresten «uttjent». Hvis ikke det er negativt ladet og nedvurderende overfor 72-åringer som fortsatt har mye å gi, så vet ikke jeg. Ordet har neppe lang tid igjen.

Uansett, ingen sier «neger» i 2017 hvis ikke hensikten er å provosere eller understreke at man er veldig gammel, og Pippis pappa har selvsagt fått ny yrkestittel. «Sigøynere» finnes ikke mer, og vesle Hoa er tatt ut av sangboka og befinner seg snart i glemmeboka.

Forutsigbart på begge fronter

Sånn må det være. Det er prosessen som er slitsom: Hver gang et nytt ord – det vil si et ganske gammelt ord – havner på akademias nei-liste, gjentar handlingsforløpet seg: Ganske mange buser ut med at dette ordet er da helt utmerket, de har alltid brukt det uten at noen har tatt skade, og nå skal de jammen meg begynne å bruke det ekstra mye. Det får da være grenser for overfølsomhet.

Like forutsigbare er de i den andre leiren, for de vet hva som kommer, og de sitter klare for å skyte ned den ufølsomme argumentasjonen fra endringsnekterne. De anbefales gjerne å stige ned fra sin hvite, privilegerte, 50-60 år gamle hest og sette seg inn i situasjonen til folk som har kjent på undertrykking.

Slike begrepsdebatter er en gavepakke til alle som liker klare skillelinjer og tydelig definerte båser. Selve saken forsvinner fort i forhåndsprogrammerte beskyldninger om ignoranse, overfølsomhet, tradisjonsfiendtlighet og politisk korrekthet. Alle vet jo hva som blir utfallet til slutt, så munnhuggeriet underveis bidrar til lite annet enn polarisering.

Det går an å slutte

Jeg tror de som heier på språkendringer av denne typen innerst inne forstår reaksjonen fra dem som stritter imot. Forståelse for andres perspektiv er jo selve navet i alle disse prosessene. Også godt voksne, privilegerte, hvite menn kan føle seg overkjørt – bare se på kommunereformen. Det handler ikke primært om sak, men om hvordan man legger den fram og hvilke motiver man regner med at andre har.

Likevel vil jeg spørre dem som insisterer på at språket skal være slik det «alltid» har vært, bare fordi det alltid har vært sånn: Hvor viktig er det – når du ser litt stort på det – å si «indianer»? Hvis svaret er at det ikke er så veldig viktig, men at du bare insisterer på bakgrunn av et prinsipp som du sliter med å argumentere saklig for, er det jo bare å slutte.

(Bildet: Medlemmer av den amerikanske urbefolkningen markerer «Indigenous Peoples Day» i Seattle tidligere i høst. Dagen ble etablert i 2014 av byens myndigheter, som samtidig avviklet «Columbus Day». Foto: Elaine Thompson/NTB scanpix)

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Tore Olsen

18 innlegg  4379 kommentarer

Storhetsvanvidd i de små detaljer

Publisert 6 måneder siden

I det store bildet er disse små detaljene som spiker i frihetens kiste. Vi har hatt ulike æraer i den menneskelige historie og vi kan se tilbake på dem med blandet glede. Opplysningstiden, den industrielle revolusjon, den post.... et eller annet tiden. Artig å se på fra godstolen, men det er ikke så artig å sitte i godtstolen nå å se på vår tid. "The best of Times, and the worst of Times" er akkurat nå!

Det vi går inn i ganske så raskt er "krenkelsestiden". Denne epoken vil vi se tilbake på slik: 

"For å utvikle humanismens"tolerante" holdning til menneskeverdet, søkte man å skjerme alle "grupper" fra rasistiske holdninger, ved å kultivere språket fritt for hva som kan oppfattes fornærmende for gruppen. Grepet var så vellykket at den endret verden for alt uttalt hat og onde hensikter - tilsynelatende! Krenkelse ble forbudt! Ikke i følge en lov om hva som var lov eller ikke, men om hva den fornærmede ble fornærmet av! 

Det ble forbudt å fornærme. Sant eller usant hadde ingen betydning. Det var forbudt å ytre seg slik at en annen kunne oppfatte det som en fornærmelse. Dette var det mest effektive munnbind folket noensinne var korget med. I en slik æra kunne all ondskap tre fritt fram, beskyttet av loven som virket mot enhver form for krenkelse. 

Kort tid etter at "krenkelsestiden" var grundig etablert, ble menneskets frihet til å forvalte planeten inndratt."

4 liker  
Svar
Kommentar #2

Søren Ferling

0 innlegg  4865 kommentarer

Publisert 6 måneder siden
Trygve W. Jordheim. Gå til den siterte teksten.

Likevel vil jeg spørre dem som insisterer på at språket skal være slik det «alltid» har vært, bare fordi det alltid har vært sånn: Hvor viktig er det – når du ser litt stort på det – å si «indianer»? Hvis svaret er at det ikke er så veldig viktig, men at du bare insisterer på bakgrunn av et prinsipp som du sliter med å argumentere saklig for, er det jo bare å slutte.

(Bildet: Medlemmer av den amerikanske urbefolkningen markerer «Indigenous Peoples Day» i Seattle tidligere i høst. Dagen ble etablert i 2014 av byens myndigheter, som samtidig avviklet «Columbus Day». Foto: Elaine Thompson/NTB scanpix)

Det siger vel næsten sig selv at selve det at bruge et bestemt ord ikke er et stort emne, men jeg mener at det overses at det stort set overalt er hvide europæere, der er målet for disse taleregler og det er dette, der er det egentlige emne i denne sag, efter min mening.

Antallet at grupper, der søger at komme til at leve i vores lande og samtidig vil bestemme, hvad vi skal kalde dem og hvad vi må mene om dem, er efterhånden overvældende og deres krav er stadigt skiftende, ofte i flere spor fra flere undergrupperinger på samme tid, at det er rent ud sagt umuligt at følge med.

Dette skaber en fjendtlig stemning imod den oprindelige befolkning i lande skabt og beboet af europæere og så er vi ved at være fremme ved noget af vigtighed.

Et mere sagligt udtryk for 'indianere' kunne være 'aboriginal americans' og det bruger jeg selv, hvor en saglig/faglig tilgang er i centrum, men jeg gider ikke bebrejdelser for at bruge indianer i mange dagligdags sammenhænge.

«Indigenous Peoples Day» er iøvrigt også lidt pudsigt. Mange af de peoples var jo hinandens dødelige fjender og der er da indigenous mennesker mange andre steder end i Amerika. De, som kritiserer andre for etnocentrisme gør altså selv det samme.

7 liker  
Svar
Kommentar #3

Terje Marøy

17 innlegg  109 kommentarer

ORD SEMENTERER FORDOMMER

Publisert 6 måneder siden

Jeg lever daglig i dette. I juridisk forstand er kona invalid (språklig ugyldig/verdiløs.

I praktisk forstand blir hun diskriminert på mange av samfunnets arenaer, politikk, organisasjonsliv. Mange kommuner segregerer sine funksjonshindra innbyggere, og de overvåker og krever rapport om hvor de rører seg i samfunnet. Det er jo ikke så farlig, de er bare invalider.

Vi avliver ikke invalidene våre lenger, selv om det fortsatte i mange år etter krigen. I stedet oppfordrer vi mødrene til å drepe dem på fostrstadiet.

En venn av meg har bleiebildet sitt i et debattskrift fra Biotreknologinemnda (i 1991), som eksempel på hvor man kan sette grensa for diagnostisert abort. Denne drivende dyktige IT-konsulentens eneste problem er det skeivbygde samfunnet han har rundt seg. 

Og så, er kona mi virkelig invalid? Hun vil aldri kunne løfte te-koppen sin, men hun ville ikke ta i mot kommunens tilbud om prioritert plass i pleiehjem fra nakkebrudd 20 år gammel til tidlig død i tidlige 30 år. I stedet ville hun ha høyere utdanning og jobb. Siden utviklet hun en modell for personlig assistanse som har fått tusener ut av institusjon og ut i arbeidslivet. Hun har under ekstrem kommunal motstand kjempet fram lovreformer, slik at stadig flere får rett til slik assistanse. Hun står støtt i borgerrettighetskampen funksjonshindra fører i Norge og Europa.

Invalid? Ja like invalid som Nelson Mandela, Martin Luther King jr og Rosa Parks var, da samfunnet rundt dem gjorde dem verdiløse - inntil de fikk vist at annerledeshet er menneskehetens normal.

Skapt i Guds bilde, heter det i Vårt land. Guds bilde speiler det mangfoldige og forskjellige menneske. Han har ikke tatt sitt bilde bare fra en atletisk hvit mann som kan sparke en ball 70 meter. (Se forsiden av stigmavakta.no, om det å være skapt i Guds bilde).


1 liker  
Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
8 minutter siden / 563 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Vårt liv er omringet av søvn
37 minutter siden / 32 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 1 time siden / 683 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Grundtvigs ambivalente arv
rundt 1 time siden / 683 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Om likekjønnet ekteskap
rundt 2 timer siden / 65 visninger
Anne Elisabeth Skogøy Fjellstad kommenterte på
Min entusiasme for Det gamle testamente
rundt 2 timer siden / 563 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 2 timer siden / 199 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 2 timer siden / 4012 visninger
Roald Øye kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 2 timer siden / 199 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kling no, klokka
rundt 2 timer siden / 486 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 4012 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Til mine ureligiøse venner
rundt 3 timer siden / 4012 visninger
Les flere