Andreas Hesselberg

81

Kristendiktatur og teokrati

Mange kristne er tilhengere av å blande religion og politikk, med det resultat at kristen etikk og moral skal «påtvinges» det frie mennesket gjennom politikken. Er det slik at kristne skal kjempe på moralfronten mot for eksempel abort og homofiles rettigheter, fremfor å oppfylle det store oppdraget med å spre nådens evangelium?

Publisert: 21. nov 2017 / 682 visninger.

Det er rart hvordan konservative kristne, eksempelvis ukritiske tilhengere av Visjon Norge, Norge IDAG og andre representanter for det jeg vil kalle den kristendiktatoriske bevegelse, forfekter et kristendiktatur i et land som består av mer enn kristne mennesker – både ateister, agnostikere og mennesker fra andre trosretninger.

Hypotese: Vi er alle kalt til et liv i frihet, så å påtvinge religiøsitet på et helt lands befolkning er misforstått kristendom og diktatorisk tankegang som hører en lite stolt fortid til.

Bakgrunn for hypotesen: Menneskeverdet handler om frihet, likhet og menneskers rett til å ikke ta religiøse skrifter for gitt. På samme måte som respekten for vår tro og bibel skal stå høyt, må respekten for ateisters humanistiske livssyn stå høyt. Hvis ikke oppnår vi aldri gjensidig respekt, forståelse og kjærlighet.

Politisk dilemma

Skal kristne begrave den bibelske frihetstanken og jobbe for en maktstyrt etikk? Eller skal kristne stå for at Gud har skapt hver og en av oss med fri vilje og frihet til å gjøre våre egne etiske valg, uavhengig av tros- og livssyn? Kristne oppfattes ofte som strenge moralister hvor det å utøve makt over andre menneskers liv står på dagsordenen. Moralske endringer i samfunnet, som etter kristnes syn avslører et samfunn i forfall, inspirerer kristne til politisk engasjement. Kristne verdier anses for å stadig være under angrep.

Kan det være slik at noen kristne miljøer legger stadig mer vekt på moral og mindre vekt på barmhjertighet? Stigmatisering av homofile, fordømmelse av alenemødre og motstand mot innvandring er noen eksempler.

Er det slik at en virkelig, åndelig fornyelse bare kan skje gjennom reformering av lovverket? Eller er blandingen av politikk og religion en av de største hindringer for å nå ut med nådens evangelium? Historien taler imot å blande politikk og religion. De aller fleste ganger dette har blitt forsøkt gjort, har religionen utøvd maktmisbruk som frarøvet folk den Gudgitte friheten. C.S. Lewis mente at nesten alle forbrytelser i kirkens historie skjedde i perioder da religionen ble blandet med politikk. Politikk utfolder seg på maktens premisser og frister oss til å bytte ut nåden med makt. Denne fristelsen har Den Norske Kirke, historisk sett, dessverre sjelden vært i stand til å motstå. Når en kirke går sammen med staten, står den alltid i fare for å utøve makt fremfor å forvalte nåde. I middelalderen fremsto kirken som samlet og fikk stor gjennomslagskraft politisk. I realiteten var det kirken som pekte ut politiske ledere. Men vi kjenner historien: Korstogene knuste landene i øst. Prester «omvendte» kontinenter ved hjelp av sverdet. Inkvisitorene jaget jøder og fanget «hekser». Kirken var samfunnets «moralpoliti». Her ble nåden ofret på maktens alter.

Er det dette Gud vil? Hvem ønsker seg tilbake til middelalderen, når man tenker på hva som skjedde da?

Paul Johnson har sagt det slik: «Alle forsøk på å skape det fullkomne kristne samfunn i denne verden, om de er utført av paver eller revolusjonære, har alltid hatt en tendens til å føre til blodig terror». Kanskje de som er motstandere av å skille kirke og stat må tenke på dette sitatet.

I Norge er det ganske vanlig at kristne klager på oppsplitting av statskirken, manglende enhet blant menigheter, mangel på gudfryktige ledere i politikken og liten kristen innflytelse i populærkulturen. USA er et land som har klart å skille kirke og stat. Ja, det amerikanske samfunnet flommer sikkert over av ukristelig moral, men religionsfrihet er gjort gjeldende over hele nasjonen. Historikeren Garry Wills uttalte at «Det første land som skilte kristendommen fra staten, skapte den kanskje mest religiøse nasjonen av alle».

Hvordan finner vi så denne balansegangen, hvor vi kan påvirke samfunnets etikk i positiv retning? Er denne balansegangen i det hele tatt nødvendig? Kanskje vårt demokrati i seg selv er en god nok «balansegang» når ansvaret uansett ligger på velgerne? Hvordan kan kristne fastholde sine moralske verdier i et sekulært samfunn og samtidig formidle nådens og kjærlighetens ånd? Kan man med loven i hånd gjenopprette kristen etikk og moral i vårt samfunn? Har vi rett til å påtvinge andre mennesker kristen etikk? Er det viktigere enn å forkynne nådens evangelium? Dette er spørsmål som jeg tror det er avgjørende at kristne tenker igjennom.

Ikke begrense andres frihet

Det finnes en gyllen middelvei for ikke å trampe på andre. Det er dette de «overåndelige», som jeg vil kalle dem, ikke har forstått. De er kanskje blendet av sin selvforherligelse og har bein som ikke er godt nok plantet i jorda. Det dreper intellektualiteten. Det dreper samtalen. Det dreper fremgangen. Det dreper respekten. Det dreper friheten. De ser kanskje ikke andre, kun seg selv og sin misjon. De overser Guds tanke for oss: Frihet og mangfold. Guds tanke er ikke fordømmelse, men brorskap. Kanskje det er det som er Guds prøvelse for oss. Består vi?

Realiteten er at det ofte er de kristne som har minst respekt for sine medmennesker. I kristne kretser florerer det av baksnakking og ugleseing. Det har jeg dessverre erfaring med fra flere kristne sammenhenger. Det gir avsmak for å delta i kristne, sosiale settinger. Man har visst den eneste og fulle sannhet selv. Man har vridd seg bort fra betimelige spørsmål. Man har vært navlebeskuende og distansert seg fra de «vantro» – de som ikke tror nøyaktig likt.

Så hva gjør vi? Vi kristne må rydde opp i oss selv og våre rekker. Vi må godta at det finnes moral som ikke er basert på boken vi tror på. Vi må forstå at en lære kan være uvesentlig for noen. Bare på den måten kan vi møte «de andre» som de er. Kanskje vi må endre vår tankegang og være mer opptatt av hvilken frihet som finnes for den enkelte i Guds rike – gjennom nådens evangelium – enn hvilken umoral som finnes i denne verdens rike. Paulus sa mye om umoralen blant kristne, men ganske lite om det hedenske Roma. Hverken Jesus eller Paulus konsentrerte seg om de hedenske rikene, men om det alternative Gudsriket. Kanskje det er viktigere at vi sprer nådens duft og evangelium i en verden som skriker etter mening enn at vi påtvinger medmennesker det vi anser som den rette kristenmoral. «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet» er det største oppdraget vi har, trolig større enn det å være moralpoliti.

«Vær på vakt, så du i kampen mot dragen ikke selv blir denne dragen.» – Nietzsche


(Opprinnelig publisert på Kristenbloggere.no)

4 liker  

Bli med i debatten!

Direkte kommentering er avviklet. Du har mulighet til å svare på innlegg ved å skrive et selvstendig debattinnlegg.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Bra !

Publisert rundt 1 år siden
Andreas Hesselberg. Gå til den siterte teksten.
Gå ut i all verden og forkynn evangeliet» er det største oppdraget vi har, trolig større enn det å være moralpoliti.

Takk for et overmåte betimelig  godt og innsiktsfullt innlegg.

3 liker  
Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 1 år siden
Andreas Hesselberg. Gå til den siterte teksten.
Bare på den måten kan vi møte «de andre» som de er.

KRLE

Kommentar #3

Anne Jensen

36 innlegg  4891 kommentarer

Ja

Publisert rundt 1 år siden
Andreas Hesselberg. Gå til den siterte teksten.
Kan det være slik at noen kristne miljøer legger stadig mer vekt på moral og mindre vekt på barmhjertighet? Stigmatisering av homofile, fordømmelse av alenemødre og motstand mot innvandring er noen eksempler.

Jeg tar avstand. 

(Modig innlegg!)

1 liker  
Kommentar #4

Tore Olsen

21 innlegg  5415 kommentarer

Er kristen tro politikk?

Publisert rundt 1 år siden

Et godt innlegg med mange spørsmål og en del "feil", hvilket er tilgitt.

Essensen er: Er kristen tro politikk? Nei, det er det ikke! 

Frafallet i Jesu Kristi Kirke, med oppsplitting av kirken, kom av politisk sammenblanding av verdens riker og Guds rike, da kirken ble en maktfaktor under keiseren. Gud har aldri drevet politikk - hvorfor skulle Han det? Hvordan skulle Guds rike fungere i sin fullkommenhet, om Gud var på valg ala et presidentembede?

Den politiske bruken av evangeliet er et menneskelig behov. Jeg forstår de kristne som ønsker å påvirke samfunnet moralsk, for den moralen som brer seg nå er ugudelig målt mot evangeliet.

Jeg tror ikke evangeliet vinner frem gjennom politikk, men mer som det eksempel Hans Nielsen Hauge ga oss. Evangeliet er først og fremst en personlig sak, dernest en samfunnssak. Kan de kristne samle seg om sannheten og etterleve den, på tvers av konformitet, vil dette påvirke samfunnet mer enn politiske beslutninger. Det ville også samle landet mer enn i dag, heve integritetsnivået og styrke landets suverenitet.

Dermed mener jeg at kristne burde delta i politikken, på like linje med andre borgere i samfunnet. Ikke "skamme" seg over en høyere moral, heller ikke lefle med en lavere, som utelukker enhver for hykleri. Kristne er forpliktet gjennom sin tro til å representere Jesus Kristus i rettferdighet og hederlighet. Det innebærer å anerkjenne andres livssyn på like linje med sitt eget. På en betingelse nær, at livssyn eller politiske retninger, som bedriver undertrykkelse og maktbrynde, motarbeides.

1 liker  

Siste innlegg

Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
17 minutter siden / 26 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
19 minutter siden / 16 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
36 minutter siden / 20 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 2 timer siden / 38 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 2 timer siden / 47 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 2 timer siden / 75 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 11 timer siden / 79 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 11 timer siden / 278 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 11 timer siden / 100 visninger
Verdidebatt strupes?
av
Herdis Alfredsen
rundt 11 timer siden / 180 visninger
Les flere

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77071 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43331 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34755 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27729 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22393 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22114 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20003 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19018 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 2 timer siden / 38 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 2 timer siden / 47 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 183 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 121 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 112 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 132 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 173 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 356 visninger
Les flere

Siste innlegg

Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
17 minutter siden / 26 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
19 minutter siden / 16 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
36 minutter siden / 20 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 2 timer siden / 38 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 2 timer siden / 47 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 2 timer siden / 75 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 11 timer siden / 79 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 11 timer siden / 278 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 11 timer siden / 100 visninger
Verdidebatt strupes?
av
Herdis Alfredsen
rundt 11 timer siden / 180 visninger
Les flere