Verdidebatt

Klarere på grensene

#Metoo-kampanjen viser at vi har noe usnakket. Vi har ikke snakket nok om seksualitetens plass.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

# Metoo-kampanjen har fått meg til tenke mye. Fra før vet vi at seksuelle overgrep og trakasseringer er handlinger som altfor mange har opplevd.

Jeg er likevel overrasket over omfanget, og jeg tror vi må kunne vurdere hva vi gjør feil som samfunn når så mange i vår midte tillater seg å handle på denne måten. Vi har utvilsomt en lang vei å gå.

Reguleringen av seksualiteten er et speil som sier en hel del om friheten, åpenheten og kjønnsrollene i et samfunn. Noen steder i den vestlige verden gis nesten full frihet, mens andre kulturer opererer med strenge regler for hva som er akseptabelt og «passende».

I flere tradisjoner har seksualiteten blitt sett på som noe skamfullt som bør begrenses så mye som mulig.

Det hellige i alt

Jødisk tradisjon prøver gjerne å finne det hellige i alt som møter oss i denne verden. Dette inkluderer seksualiteten, som – gitt de rette rammene – beskrives som en hellig handling.

Ikke desto mindre er den jødiske tradisjonen også oppmerksom på farene som lurer når seksualiteten ikke forvaltes på rett vis.

Derfor handler det om å finne den balansen som gjør at vi kan nyte seksualitetens gleder, som Gud har gitt oss, og samtidig styrke vårt partnerskap og kjærlighet og familie. Kort oppsummert: Å sørge for at det er vi som kontrollerer lysten, ikke den som kontrollerer oss.

Ut i lyset

Den liberale verden har klart å flytte seksualiteten ut fra mørket den var hensatt i. Det er bra.

#Metoo-kampanjen viser imidlertid at vi fremdeles har mye å rette på. For det første må vi bli flinkere til å slå ned på seksuell trakassering. Dessuten må vi sørge for at folk som har opplevd overgrep eller trakassering opplever at det er trygt å fortelle om det, og at de får den støtten de behøver.

Videre tror jeg vi trenger å utvide perspektivet og vurdere seksualitetens plass – hvordan beramme den.

For åpenheten, som det også er grunn til å bejuble, har også banet vei for pornokultur og det som verre er.

Overgrep forherliges

Og imens utsettes de yngste for musikktekster der grov seksualitet og overgrep sanksjoneres:

«I hear you saying what ya won’t do, But you know we probably gonna do» (Jamie Foxx); «So do me a favor, lets skip conversation … boom boom take that. Ooh don’t fight back» (Pitbull); «Bought my boo bigger tits and a bigger ass … I take your girl and kidnap her, feed her to my mattress» (2 Chainz).

Dessverre er dette kun tre av mange eksempler, som alle sender signaler om at alt er tillatt og at selv om hun sier at hun ikke ønsker det, så trenger ikke det å stoppe deg.

Istedenfor å reagere på disse tekstene, velger mange av oss å danse til lyden av dem.

Er dette signaler vi ønsker å sende ut? Er dette tryggheten vi ønsker å overføre til våre unge?

Jeg vet ikke nøyaktig hvilken rolle seksualiteten bør få i offentligheten. Og jeg foreslår ikke å gå tilbake til fortidens bluferdighet – ikke er det mulig heller. Og åpenheten er for det meste god.

Klarere på grensene

Men: Vi skylder å være enda klarere på grensene – på hva som er galt og på hva som ikke er akseptabelt. Og på hva som ganske enkelt er trakassering.

På den måten kan seksualiteten få spille en god rolle i livene våre, og være en kilde til glede, tiltro og kjærlighet. Som hele tiden var hensikten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt