Kjell Haugen

6

Guds signe vårt fedreland.

2. Mos 3.5: "Da sa Gud: «Kom ikke nærmere! Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord." Vi lever nå i en multi religiøs tid. Hva er hellig jord idag ?

Publisert: 4. jan 2011

Hva betyr signing for oss idag ?

Vi vet fra misjonshistorien at man ofte gjenbrukte lokale hedenske kirkebygg til kristne formål.  De skulle riktignok først signes før de skulle tas ibruk.  Det samme gjaldt gravplassene.  Gravplassene ble også signet og bare de "frelste" sjeler kunne gravlegges i signet jord.  Samfunnets tapte får ble ofte liggende utenfor kirkemuren , om dette var udøpte barn , eller de som hadde falt i unåde i kirkelige øyne.  Denne basis troen har skapt grunnlag for mange folkefortellingen og hvileløse sjeler annet skrømt som vandrer omkring.

Hvor mye er det igjen av denne folketroen ? Idag vår kirkegårder gjort om til gravplasser eller gravlunder.  På signet jord ligger døde kropper fra mange religioner side om side.  Ikke alle tar dette så høytidlig lengre.   Kommunen oppretter mange steder egne områder for de forskjellige religionene, det er vel og bra.  Men grensene er i ferd med å hviskes ut.

Hva skjer med husene. Skal det være mulig å bruke kirkerommene på samme måte ? Kirker , gravkapell, krematorier, menighetshus, bedehus.. skal de kunne leies ut til avvikende trosvarianter ? Innen paraplyen "krisendom" har dette blitt gjort en tid. Men hva med andre troende. Som tror på andre gudesystemer ? Hvor setter du grensen for bruk av slik hellige steder ?

 

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Kjell G. Kristensen

124 innlegg  13843 kommentarer

Hellig jord

Publisert nesten 10 år siden

I dag er stort sett alle steder som blir vigslet hellig jord, paven kommer og legger seg ned og kysser jorden, da er den helliget fra paven liksom. Et sted som er helliget er også velsignet, og til en Guds velsignelse hører også den aronittiske velsignelsen med som er Herrens velsignelse:

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

 

Men også den apostoliske velsignelsen kan bli brukt:

 «Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!»

 

Kirkerådet mener også at lovforslagets betegnelse ”seremoni på gravlund” bør endres til: Innvielse/vigsling av gravlund/kirkegård eller Innvielse av gravlund/kirkegård, men det bør også vurderes å benytte betegnelsen Seremoni ved åpning av ny gravlund/kirkegård. Departementet foreslår at andre tros- og livssynssamfunn skal få anledning til å foreta vigsling, innvielse eller annen form for seremoni når gravlunden skal benyttes av et annet tros- og livssynssamfunn. Det tror jeg vil samle bred oppslutning, men det må gjøres på en slik måte at det ikke skaper problemer. eller virker krenkende for andre tros- og livssynssamfunn. 

 Å vigsle noe kan oppfattes som at stedet eller bygningen innvies til eksklusiv bruk for den som vigsler stedet. Tidligere var det jo slik at udøpte, mordere og selvmordere ikke kunne gravlegges på kirkegården, men måtte gravlegges utenfor kirkegårdsmurene. Å ligge i vigslet jord ble tillagt stor folkelig, religiøs betydning. I Kirkemøtets uttalelse til NOU 2006:2 heter det: ”Å gravlegges i vigslet jord og nær kirken har lange og dype tradisjoner i vårt samfunn”, og ”det vil oppleves som et stort tap dersom kirkens medlemmer ikke fortsatt kan gravlegges i tilknytning til sin kirke.”

 Generelt om det hellige

Begrepet/ordet hellig er opprinnelig et gammelt germansk og fellesnordisk ord, som betyr ”utskilt og innviet”. ”Med dobbeltbetydningen ”utskilt” og ”innviet” peker ”hellig” i to retninger. Dels mot en menneskelig aktivitet, dels mot noe ikke-menneskelig som fremkaller denne aktiviteten.”  I religionsforskning brukes begrepet både om noe helt konkret, som et hellig sted eller et hellig ritual, og som en diffus kraft, som f. eks. Allah. Det hellige er det som gjør religioner til religioner.

I noen religioner er det én gud, i noen mange millioner guder, og i noen naturen eller naturkrefter. Det finnes Hellige ritualer, hus, gater, byer, skoger, til og med fjell er hellige. Spesielle naturformasjoner blir også ofte sett på som hellige, og naturkreftene er også populære som ”helligheter”.

Det er ofte mange regler knyttet til det hellige. Det kan være spesielle ting man må gjøre, eller spesielle ting man ikke kan gjøre. I hinduismen, buddhismen og islam må man ta av seg skoene før man går inn i tempelet eller moskeen. I Kristendommen er det tradisjon at mennene tar av seg luen før de går inn i en kirke. Men krav til påkledning (eller avkledning) er bare en liten del av disse reglene. Det er mange andre rare ting, som at kuen av alle dyr, er hellig for hinduene, og at jødene ikke kan spise kjøtt og melkeprodukter sammen.

Ritualer

Ritualer er fastlagte handlinger som gjøres i en spesiell rekkefølge. De fleste ritualer kjennetegnes av at flere mennesker utfører det, og det er ikke unormalt at de ikke utføres sammen. Ritualer skjer gjerne på en bestemt tid på dagen eller året, eller det kan utføres samtidig som en spesiell hendelse. Mange ritualer utføres også på et bestemt sted, som i en kirke eller i Mekka som den muslimske pilgrimsferden. De fleste ritualer har et krav til klær, så de utskiller seg fra hverdagen ved at man ikke går normalt kledd. I veldig mange ritualer er det også en spesiell mat involvert (eller ingen mat, som i ramadan). Det finnes både religiøse og ureligiøse ritualer. Det er mange forskjellige typer religiøse ritualer, og av dem er det overgangsritualene som går igjen i de fleste religioner. Disse kan ofte deles inn i tre: Fødsel, overgangen fra barn til voksen (pubertet), ekteskap og død eller begravelse.

Guds hellighet i kristendommen

Bibelen sier at Gud var først. Eller den sier ingenting om hvor lenge Gud har eksistert, så vi må bare gå ut fra at Gud alltid har vært. Første setning i Bibelen: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden” sier jo for så vidt at Han alltid har vært. Han har ingen begynnelse eller slutt. Han har alltid vært, og vil alltid være.

Navnet Faderen, eller Gud Fader viser kristendommens forestilling av Gud. Han er en far for oss. Han er alt og alles far, og er til stede for alle. I gamle testamentet derimot ble Han oftest fremstilt og omtalt som Herre. Dette viser menneskets underlegenhet i forhold til Gud. Selv om Gud er alles far er han også Herren. Vi syndige mennesker må vise ærefrykt for noe så kraftig og vakkert.

”Når vi mennesker handler er det ikke nok å bare si noe, slett ikke! Men når Gud skaper, er det nok for ham å si ”Bli lys”, og så blir det lys” Som den gangen Moses møtte Gud i form av en brennende tornebusk: ”Da sa Gud: «Kom ikke nærmere! Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord.» Herren sa: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet; for han våget ikke å se på Gud.” Her viser Moses ærefrykt og nesten redsel, fordi han føler seg uren. Han føler at han ikke er verdig, og at han er så mye mindre enn Gud at han ikke engang kan se på ham. Dette eksemplet illustrerer godt Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord og menneskenes forhold til Gud.

I samme scene spør Moses Gud om hva han skal si at Gud heter til farao: Da sa Gud til Moses: «Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene: ‘Jeg Er‘ har sendt meg til dere.» Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt. ”Gud har ikke noe navn som menneskene har. Han er nemlig annerledes. Han er større. Han er evig. ”Gud har Væren”, på en helt annen måte enn menneskene. Gud er alle steder på en gang. Menneskene blir, vi vokser, tiden forandrer oss, men Gud er. Gud er den evige. I det Nye Testamentet viser Jesus menneskene en annen måte å se på Gud. Han kaller Gud for ”Abba”, noe som er hebraisk for far eller ”pappa”. Dette viser hvor nært Faderen og sønnen står hverandre, og hvor avspent forholdet deres er. Jesus forteller disiplene og andre lyttere at et slikt forhold vil Gud ha med alle mennesker.

Jesus, sønnen, er Guds sønn, men også Gud selv. Jesus er fullt ut Gud og fullt ut menneske. Han er menneskesønnen, Guds lam som Gud sendte for å frelse verden. Han er den personen profeter har snakket om, og er på en måte en profet selv. Han forkynner jo Guds budskap, og fornyer forholdet mellom Gud og menneskene. Han gjør det mer intimt, vennligere. Jesus er også hovedpersonen i Bibelen. Det er han hele Nye Testamentet handler om, og det er hans komme det meste Gamle Testamentet dreier seg om. Jesus utførte mange undre i følge Bibelen, og som det største av dem alle sto han opp fra de døde. På slutten av sitt korte liv forkynte han mye, og det er de tingene han sa da vi kristne lever etter i dag.

Konklusjon

Stedet der Gud sa:” Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord.” – er i følge 2.M.3.1 ved Guds berg som kaltes ”Horeb” hvor tornebusken stod i flammer, men den brant ikke opp. Stedet er en del av Sinai – fjellet. Det er den hellige grunn. Vi kan også lese fra Gal.4.25:  For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor; 27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen. 28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. 29 Men likesom den gang han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden, således og nu. 30 Men hva sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn. 31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.

Etymologi

Horeb er tenkt å bety Glowing / Heat , som synes å være en referanse til søn , mens Sinai kan ha kommet fra navnet på Sin , den sumeriske guden av månen , [ 3 ] [ 4 ] og dermed Sinai og Horeb ville være fjellet av månen og solen, henholdsvis. [ 3 ]

Andre tolker viser etymologien av Sinai (hebraiske bokstaver: Samech , yud , Nun , yud ) som er knyttet til ordet for bush (hebraisk: סנה, Samech , Nun , Hey ), derav Sinai være der Moses så Hasneh HaBoeir eller brennende busk .

I Matityahu Clark bok Etymological Dictionary of bibelsk hebraisk , roten for Horev, dvs - "Chorev", (hebraisk: חרב, Chet , Reish , Beit ) er relatert til det hebraiske ordet for sword 'Cherev' (hebraisk: חרב) (igjen Chet , Reish , Beit ) viser betydningen av Chorev å være så "ødeleggelse som etter en mektig kamp", der roten for Sinai være Sineh ( Samech , Nun , Hey ) knyttet til både "bush" og ideen «å avverge en angrep ". Forholdet mellom "avverge" og "bush" er at denne busken har torner å faktisk "forsvare deg mot" sine fiender. Begge disse ordene har en tendens til å male et ord bilde av et veldig øde sted som forsvarer seg ved svært ulendt terreng og tornete busker som omgir den.

Det ble også gitt et forvarsel i Matt.24.15: ”Når dere ser at det motbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på det hellige sted – forstå det, den som leser!”

 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere