Verdidebatt

Noahs Gud hadde nåde med Noah

Men helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir opplest (2 Kor. 3:15). Verset viser oss at når vi leser Mosebøkene, ligger det et dekke over vårt hjerte. Hvorfor det? Vi bør be om nåde til å få fjernet dette dekket slik at vi kan forstå hendelsen i sitt riktige perspektiv, ellers vil vi alltid ha vanskeligheter med historiene i GT.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I løpet av den siste måneden har det vært en rekke innlegg om Noah. For meg ble Sofie Braut den som brakte Noah på banen, og troen på Guds ord rundt Noahs ark. Det ser ut til at hun på bakgrunn av debattinnleggene til barneboksforfatteren Svein Tindberg og førsteamanuensis Elisabeth Tveito Johnsen, som vi kan finne her, stilte spørsmålet: "Er Noahs Gud vår Gud?" Inne i selve brødteksten skriver hun om hva hun selv har satt pris på i sin oppvekst og som kristen, men svært lite om Noah. For egen del tok jeg del i debatten som utviklet seg i tråden hennes. Jeg vil gripe fatt i en ting som hun skrev og som er en viktig ledetråd i alle debattinnlegg siden: "Kva Gud er det så vi skal be til og tru på... ?"

Den beste forsvareren av et motsatt standpunkt og som belyser dette veldig bra, synes jeg kommer fram hos Rune Foss Sjåstad, og i hans debattinnlegget: "Noahs ark, overtro." For meg viser det til mangler i en tro, der vi alle har mangler. Han skal ikke behøve å stå alene med det. Det viktisgste er likevel i hans innlegg er det jeg oppfatter som viktig, og som han peker på, er hvordan formidles historiene i 1 Mosebok til oss.

Når jeg vokste opp ble jeg fortalt at 1 mosebok er en bok som gjenforteller en muntlig fortellertradisjon, og forteller oss om skaperverket, syndefallet, Guds dom, Guds kall osv. Dette er ting som jeg har lært senere, men min erfaring fra barne- og ungdomsårene, var at Bibelen ikke var troverdig, og dette kom via skolens pensum, og det kristne miljøet jeg vokste opp i (mine foreldre var ikke personlige kristne, men sendte meg og mine søstre likevel på søndagsskole).

Mitt barndomsinntrykk av Gud, var ikke av en jeg burde frykte. Det jeg satt igjen med var at Gud fant nåde i Noah. Dette gjorde inntrykk på meg. Hva var nåde? Nåde har jeg ønsket å finne ut hele mitt liv. Det har ennå ikke helt sunket inn, men jeg er på vei til å forstå hva det er.

Jeg hang meg ikke opp i om det var fysisk umulig å få plass til alle dyrene osv, dette var Gud for allmektig til, og min verden var så liten, og arken kjempestor til å romme hele verdener.

Jeg la merke til at for presten Rune, så var han opptatt av det fysiske aspektet av fortellingen. Av at denne Guden i i historien om Noah og arken, er ikke samme Gud som i Kristus. Det er en annen gud, en ond gud, en som er Guds fiende. Med en slik forståelse er jeg enig med ham at det er viktig at man ikke gir dette videre til våre barn.

Likevel bør vi spørre oss, er denne historien for barn? Ja er mitt svar, fordi barn må lære hvem som er  Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og på sikt min (les deres) Gud. Gud var også Noahs Gud, og helt sikkert Gud for en rekke av Noahs slektninger som ikke fikk plass i arken.

Hva det betyr? Det vet jeg ikke. Jeg vet bare at Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud. Det får meg til å tenke på Jesus som sier til en av sine følgere som ønsker å dra hjem å begrave sin far. La de døde ta hånd om de døde. I Guds øyne er vi altså døde om vi ikke tar imot Kristus. Er dette noe et barn vil forstå? Jeg har vanskelig for å tro det, vil derfor tro at presten Rune har rett i at vi bør være forsiktig med hva vi gir til barna.

Andre har skrevet innlegg rundt disse debattinnleggen som skal handle om Noah, og har sine versjoner. Som f.eks. Ivar Bu Larssen som vektlegger likhetene mellom Markions ståsted og DNK av i dag. Mens Kjell A. Nyhus, legger fram sitt synspunkt som en standhaftig bibelleser, som virker å støtte ideen om at man kan velge bort det som er vanskelig. Jeg setter pris på hver enkelt av dem, som opplyser meg på hvert sitt sett, men jeg setter mest pris på det som Eiliv Andreas Larssen skriver: "Det er ikke min fornuft som skal avgjøre hva jeg vil holde for sant; det jeg skal er å holde fast på alle sider ved Bibelens vitnesbyrd om den hellige Gud, også de vi ikke forstår." Kjell svarer så nydelig: "Jeg elsker Bibelen og leser den med stort alvor." Det er på bakgrunn av alle disse innleggene jeg nå velger å belyse mitt eget ståsted, og hvorfor jeg elsker svaret til Kjell. For meg er det essensen i hvorfor vi behøver Bibelen, og hvorfor jeg nevner Talsmannen.

I Johannes kap 6 forteller Jesus Kristus oss at å spise Ham gir oss evig liv, men hva innebærer det? Det innebærer at når vi leser Bibelen, blir vi forandret innvending. Vi får dens ord som vår bestanddel, de blir boende i vår sjel, det vil si i sinn, følelse og vilje. Så når Gud ønsker å tale til oss gjennom Ånden (Talsmannen) bruker Han ordene som vi har lest, til å vitne om Hans herlighet. Ordene som vi har lest, blir levende for oss, og blir som manna fra himmelen. De gjør at vi ber for mer kontakt med Guds Ånd, med Kristi Ånd og med DHÅ, og vi spiser mer manna daglig for at vi skal gå gjennom et stoffskifte. Vi har forbildene i 2 Mosebok, mens virkeligheten forklares av både Kristus og Paulus i NT.

I et eksempel på hvordan lese Bibelen blir manna, er å se hvordan Jesus anvendte Skriftene. Det er hentet fra kapittel 4 i Matteus. Jeg håper det vil gi noen litt lys.

I Matteus 4 blir Jesus fristet av Djevelen. Han svarer Djevelen med sitater fra Skriftene, noe dette viser: "Det står skrevet." og så sitere Jesus noe som er skrevet i Skriften. Han gjør dette tre ganger før Djevelen gir opp. Selv Jesus leste og kjente teksten i Skriftene, og Han anvendte det i sitt daglige liv for som han sier her, for vi lever av hvert ord som går ut av Guds munn.

Han skulle la deg kjenne at mennesket lever ikke bare av brød, men mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn (5 Mos. 8:3).

«Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn» (Matt. 4:4)

Jesus selv sier ikke mye om Noah, men Han sier at endetiden skal bli som i Noahs dager. Dette indikerer at Han er kjent med Noahs historie, og behandler den ikke som en myte, men som en virkelighet.

Jesus Kristus viser også til at Han var før Abraham. Kan Han ikke også da ha vært før Noah? I Johannesevangeliet er det vers som antyder dette, at Han var der fra begynnelsen, til og med før skapelsen av himmelen og jorden. Så ja Guds ord - altså bibelen - indikerer at Kristus ikke bare kjente teksten i Skriften, men Han faktisk hadde erfart den som Gud.

Så stilt overfor det faktum at Jesus Kristus kjente teksten som menneske og erfarte den som Gud, burde vi da si, nei Gud, din historie med Noah er for god til å bli trodd? Jeg er enig med Eiliv, vi kan ikke velge og vrake.

Jeg har fått høre at man kan ikke ta på alvor alt som står i Bibelen, fordi det som står der er skrevet av feilbarlige mennesker. Vi kan da omfortolke, skjalte og forvalte Bibelen etter de standarder som settes fremfor oss av fagfolk, men spørsmålet gjenstår: ""Kva Gud er det så vi skal be til og tru på... ?" Spørsmålet bør stilles til alle som fremsetter sine meninger fremfor å lytte til Kristus som hode, og søker enhet med Ham.

Når jeg nå sier at jeg tror ikke vi kan velge og vrake, så er det jo ting som også jeg finner vanskelig, men jeg kan ikke velge dem bort. Jeg håper at jeg innen jeg dør vil kunne vokse mer, og finne ut mer om disse vanskelige historiene, men der kan jeg takke tjenesten til Watchman Nee og Witness Lee. De står på skuldrene av andre store bibellærere igjen.

Som Bibelen sier, så tror jeg at alle mennesker besitter en liten bit av Kristus, altså sannheten. Og om vi gjør som 1 Pet. 2:5, 9, og vi blir som prester for hverandre, kan vi tale for Gud, tale fram Gud og tale profetisk til oppbyggelse av menigheten (1 Kor 14). Vi er ment til å dele våre erfaring av Gud med hverandre. Når vi istedet gjør hverandre mindre, fordi vi mener vi har rett, eller føler vi bedre erfaring av Kristus, står vi i fare for at vi en dag står fremfor Kristus og han sier til oss som Han sa til Johannes og hans bror: "Dere vet ikke hva slags ånd dere er av" (Luk. 9:55).

Tror jeg menneskene er feilbarlige, ja så klart. Tror jeg at Bibelens forfattere kan være feilbarlige, med stor sannsynlighet. Tror jeg at de har gjort feil i sin tjeneste som forfattere. Her er jeg ikke like sikker lenger, fordi Kristus fortalte oss i Johannes 14 at Han skulle sende oss en annen Talmann. En Talsmann som vi kan komme i kontakt med og som vil vitne med vår ånd. Det er utav en slik erfaring at både Paulus og Peter skriver:

Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet (2 Tim. 3:16).

For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd (2 Pet. 1:21).

Jeg sier ikke at Bibelens ord blir alltid riktig fremstilt, for det er vi mennesker feilbarlige, det ser vi igjen og igjen i disse debattinnleggene. Våre meningere spriker alle veier, men ting har vi felles, vi peker alle på Kristus og kjærligheten.

Og disse fellesnevnerne som for oss alle er Kristus  - Guds ord - og Guds uttrykk - kjærligheten - manifesteres gjennom nettopp Menneskesønnen. Det er gjennom Ham som vi blir kjent med Gud på en annen måte enn hvordan Israels barn gjorde det. Hva kan det ha seg? Guds hensikt var å virke inn Talsmannen i hver enkelt av de som bekjenner at de tror på Kristus (Joh. 1:12-13) slik at de kan motta Kristus som den livgivende Ånden (1 Kor. 15:45; jf Joh. 20:22)

Med denne Talsmannen vil vi kunne vitne med Ånden med vår ånd, og Gud kan da tale gjennom oss. Det forutsetter at vi kjenner Bibelen godt, og har spist den daglig. Husk Fader vår bønnen som sier, gi oss i dag vårt daglige brød. Hvem er det daglige brødet om ikke Kristus? Han er det levende brødet (Joh. 6), og når vi spiser det, altså ordene i Bibelen, og holder dem, får vi evig liv. Gjennom disse orden kan så Gud anvende oss for sin hensikt slik Han gjorde med de tidligste kristne, se Apg, som var å spre evangeliet.

Men om vi ikke vender våre hjerter til Gud, kan ordene i Bibelen, mest av alt GT forbli tildekket, og vi vil aldri fult ut forstå Guds hensikt, plan, vilje, og behag.

Men deres sinn ble forherdet. For til denne dag blir det samme dekket liggende under lesingen av den gamle pakt, for det er bare i Kristus at det blir tatt bort. Men helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses blir opplest (2 Kor. 3:14-15).

Derfor bør vi be om nåde om at vi får et omvendt hjerte til å forstå Noahs Gud og hvorfor Noah bygget arken.

MVH

Rolf Larsen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt