Kommentar

De håndplukkede menn

Kjønnsbalanse gir mer mangfold og innovasjon. Men mannlige medietopper fortsetter å håndplukke hverandre i lukkende rom. De er ikke drevet av fakta. Men kanskje av frykt.

På slutten av forrige uke eksploderte debatten om seksuell trakassering i Medie-Norge. Deretter beveget den seg raskt over i en større diskusjon om mannskulturer som reproduserer seg selv. Erfaringen viser at slike mannsmiljøer har mindre vilje til å sette fokus på problemet med seksuell trakassering. Det er alvorlig for samfunnet.

Skjermer seg

Men det er flere alvorlige sider ved dette fenomenet. Når menn rekrutterer hverandre på bakrommet, skjermer de seg samtidig mot konkurranse fra dyktige kvinner. Det fører til mindre mediemangfold og innovasjon i bransjen. Dermed klarer mediene seg dårligere enn de ellers kunne gjort. I ytterste konsekvens lider demokratiet under en slik ensretting.

En oversikt i Dagens Næringsliv (DN) viser at flere mediekonserner har svært lav kvinnedeltagelse i sine konsernledergrupper. I Schibsted Medier er kun to av 13 kvinner. I både TV 2 og Amedia er kun én av sju en kvinne. Verstingen er NHST Media Group med null kvinner. De som derimot har lik representasjon er statseide NRK og Aller Media, som for det meste lager ukeblader.

Det finnes svært få kvinner i lederstillinger i norsk media som ikke har vært utsatt for slik mannskultur på en eller annen måte. Særlig når de har pekt på fenomenet. De som er i tvil, bør ta seg en titt innom sosiale medier de siste dagene. Det som tidligere ble forsøkt påpekt innomhus i den enkelte bedrift, blir nå uttalt i åpent lende.

IQ-test 

Den offentlige debatten om kvinner i mediejobber nådde et slags bunnivå fredag. Gunnar Bjørkavåg, konsernsjef i NHST Media Group – som eier Dagens Næringsliv og Morgenbladet – kom med en uttalelse han senere på dagen måtte unnskylde. Da han skulle kommentere kritikken om dårlig kvinnerekruttering, var hans første ryggmargsrefleks å skyte på en av kritikerne, Hanne Skartveit i VG. Hun hadde langet ut mot en «gutta boys-kultur» og mot eget konsern. Dagen før hadde Trine Eilertsen i Aftenposten kommet med liknende kritikk. Begge de to politiske redaktørene har tatt opp dårlig kjønnsballanse i Schibsted gjentatte ganger.

Til DN valgte Bjørkavåg å respondere slik: «Jeg er ingen gubbe, og jeg er en stolt mann. Jeg er klar til å utfordre henne når som helst på en IQ-test eller padletur eller evne til gode formuleringer». Få timer etter fikk han betimelig refs fra både DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim og sin kvinnelige styreleder, Anette Olsen.

Håndplukking

Den siste ukes debatt, som først handlet om trakassering, har fått frem et annet viktig tema: De lukkede prosessene som bidrar til å opprettholde den skjeve rekrutteringen, særlig i toppen av konsernene der makten sitter. Til DN sier Hanne Skartveit: «Rekrutteringsprosessene har ofte vært dårlig styrt, uten åpne og formelle prosesser, der man har opprettet stillinger og håndplukket menn til disse».

Problemet hun peker på er kjent: I konserner med mannsdominans på toppen er det ikke uvanlig at ledere håndplukker sine likemenn til andre toppstillinger. Dermed går man glipp av motstemmer og nytenkning. Dette skjer blant annet i Schibsted Medier. Men det skjer også i Mentor Medier som eier Vårt Land og Dagsavisen. Her finnes det flere eksempler på håndplukking av toppsjefer. I de fleste tilfeller kommer det menn til gode og det forsterker en ensretting.

Usunne mannskulturer

I bransjen skaper dette en form for innavl og styrker usunne eller ensrettede mannskulturer, der ønsket om mangfold fremstår overflødig og kvalifikasjoner måles etter smale standarder. Dette er særlig alvorlig når vi vet hvor sårt mediebransjen trenger fornying. Et stort forskningsprosjekt fra Copenhagen Business School viser at bedrifter med mange kvinner i ledelsen er mer innovative og skaper flere nye produkter.

Den ene forskeren bak rapporten sier at negative holdninger til såkalte «kvinnekvoter» ikke er basert i fakta, men hviler på «anekdoter og påstander». Dermed fremstår mennenes selvrekruttering som lite annet enn frykt for å bli utfordret og utkonkurrert. Dette kan ikke forstås som annet enn en kjønnsvariasjon over «Byggmester Solness», Ibsen-figuren som både fryktet og undertrykket dem som var yngre enn ham selv.

Finnes det håp? 

Utsiktene til økt kvinnerekruttering i mediebransjen synes dyster. Men hva er det egentlig som må til? Fersk direktør for Medietilsynet, Mari Velsand, har sittet i en rekke toppjobber i norsk presse. I en kommentar til Bjørkavåg skriver hun på Facebook: «Jeg tror dessverre det er lenge til problemet med få kvinnelige ledere vil ‘løse seg selv’ (...) Årsaken er ikke at de flinke kvinnene ikke finnes, for det gjør de». Hun legger til: «Å lyse ut jobbene og drive aktivt søk i tillegg – er første bud».

Det aller viktigste er å formalisere rekrutteringsprosessene. Toppjobbene må lyses ut. Dessuten må eiere og styrer stille tøffe og målbare krav til offensive strategier for kvinnedeltagelse i fora med reell makt.

Dette må gjøres av konkurransemessige og kommersielle grunner. Men også fordi kvinner i større grad sikrer handling mot seksuell trakassering, og bidrar til helt nødvendig nytenkning og mangfold. Alt dette er avgjørende om norske medier skal makte å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Kommentaren sto på trykk i Vårt Lands papirutgave mandag 6. november 2017

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar