Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Midtøstens nye urokråke

Er det krig eller fred - eller kanskje begge deler - som er programmet til Saudi-Arabias kronprins Mohammad bin Salman?

Publisert: 17. nov 2017


Jeg var i Nablus da nyheten kom om at palestinernes president Mahmoud Abbas var kalt til Saudi-Arabias hovedstad Riyadh for samtaler. «Dersom du i kveld ser feiring i gatene, er det fordi saudierne har presset Abbas til å gå av», var en vits som gikk blant palestinerne den dagen.
Det avspeiler den palestinske presidentens enorme upopularitet blant sine egne, men også den nye rollen Saudi-Arabia er i ferd med å innta i Midtøsten. Sist helg ble Libanons statsminister Saad Hariri kalt til Riyadh, og der kunngjorde han sin avgang. Mye tyder på at han ble presset til det, og at han i realiteten holdes fanget i Saudi-Arabia.
Det var selvsagt dette som var bakgrunnen for vitsen om Abbas. Men mange i de palestinske områdene er sterkt opptatt av hva Saudi-Arabia vil. En ubekreftet melding i israelske medier gikk ut på at Abbas hadde fått beskjed om at han har valget mellom å gå av eller å bøye seg for Trumps Midtøstenplan.
Konfrontasjon. Kronprins ­Mohammed bin Salman av Saudi­-Arabia – populært kalt MBS – er i ferd med å samle makten i sine hender. De siste tiårene har de ulike grenene av den store kongeslekten hatt en slags maktbalanse, der den ene familien styrte sikkerhetsstyrkene og kongens familie styrte­ hæren. Forrige helg avsatte og arresterte MBS prinsen som var sjef for sikkerhetsstyrkene, og arresterte to hundre andre 
prinser og rikmenn.
Saudi-Arabia er dypt uroet over den økende innflytelsen Iran har fått som følge av krigen i Irak og Syria. Iran kontrollerer nå i realiteten det meste av Irak, Syria og Libanon. MBS har ­tydeligvis bestemt seg for en konfrontasjon.
Her ligger trolig forklaringen på avsettelsen av Hariri. Den ­libanesiske statsministeren har sterke bånd til Saudi-Arabia. Det syriske regimet sto trolig bak drapet på hans far. Likevel har han ledet en koalisjons­regjering med syrernes allierte i Hizbollah. Avsettelsen av Hariri gjør trolig slutt på denne regjeringen, og dermed på den forsoningspolitikken Hariri i det siste har stått for.
Krig. Vil Saudi-Arabia få i stand en ny krig i Libanon og slik ta fra Iran kontrollen der? De kan nok tenkes å prøve å få til en ny borgerkrig ved å få jihadistgrupper de støtter i Syria til å engasjere seg i Libanon. Men en mer forlokkende mulighet er å få Israel til å angripe Libanon.
Den tidligere amerikanske ambassadøren i Israel, Dan Shapiro, advarer Israel mot å la seg bruke til å sette i gang en ny krig i Libanon. Israel har utvilsomt forberedt seg lenge på en slik krig, fordi de ser Hizbollah bygge seg opp militært i sine grenseområder i nord. Å slå til mens Hizbollah er svekket av krigen i Syria, kan fortone seg som en god idé.
Men Israel har dårlige erfaringer fra tidligere Libanonkriger, og vil nok tenke seg godt om før de går til angrep. Israel er sterkt bekymret over at USA har gått med på at Assad får overta­ grense­områdene mot Israel. De har angrepet en rekke mål i ­Syria, uten at syrerne har slått tilbake med annet enn luftvernskyts som bommer. Men en krig i Libanon kan fort føre til at det også åpnes en syrisk front, der Israel i realiteten vil slåss mot Iran.
Forsiktig Hamas. Iran ønsker ikke en slik krig nå som de er i ferd med å feste grepet i Syria. Iran forsøker derfor i stedet å få Israel opptatt med Gaza. Iransk-støttede Islamisk Jihad har skutt raketter mot Israel, og for et par uker ­siden ble mange av deres folk drept da Israel sprengte en tunnel som gikk over grensen fra Gaza. Israel har høynet ­beredskapen og for­beredt seg på hevn fra Islamsk Jihad.
Men mye kan tyde på at Hamas holder ­Islamsk Jihad tilbake. Hamas er i ferd med å gjennomføre vanskelige forhandlinger om gjenforening med Fatah i regi av Egypt, og en krig vil ødelegge for det. Hamas føler seg tvunget til disse forhandlingene etter at de mistet støtten fra Qatar – og igjen er Saudi-Arabia inne i bildet. Det var de som tvang ­Qatar til å kutte støtten til Hamas. Her kan Gro ­Harlem Brundtlands ord om at «alt henger sammen med alt» virkelig gjøres gjeldende.
Saudisk fred. Derfor kan det til og med tenkes at Saudi-Arabia bidrar til skape fred mellom Israel og palestinerne. Det er ingen tvil om at de selv ser for seg en slik rolle, og at Donald Trump ser dem som støttespillere. Svigersønnen Jared Kuschner var nylig i Saudi-Arabia for å diskutere Trumps fredsplan for Palestina.
For mange er det kanskje uventet, men Israel og Saudi-Arabia er i det siste blitt stadig bedre venner. Den felles interessen for å bekjempe Iran forklarer mye. Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas er nesten like avhengig av saudierne som Hariri var. Dermed sitter Saudi-Arabia i en nøkkelrolle også i Palestina.
Enn så lenge vet ingen hva Trumps plan går ut på. ­Heller ikke er det godt å vite hva kronprins MBS vil, eller om han vil lykkes i å beholde makten. Men sikkert er det at han kommer til å spille en nøkkel­rolle i de nærmeste månedene.

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

Trist og være et lite land som blir bukt til stedfortreder-krigføring for større og mektigere nasjoner. 


Hvor uskyldige barn, kvinner og menn blir drept i en kamp mellom Russland, USA, Saudi Arabia, Iran, Tyrkia m.f.

1 liker  
Kommentar #2

Odd Sverre Hove

83 innlegg  555 kommentarer

Om urokilder og urokråker

Publisert nesten 3 år siden

Jeg klikket på BRA-knappen etter at jeg hadde lest denne artikkelen i går. Og jeg angrer ikke på dét. Rimehaug er en meget kompetent nyhetsanalytiker med en sterk og forbilledlig uavhengighet. Det er en attraktiv kvalitet også når man innimellom tenker annerledes om tingene selv.

Men i dag er jeg begynt å overveie Rimehaugs overskrift og ingress. For hva er egentlig en urokråke? Blir man en urokråke hvis man slutter å finne seg passivt i overgrep og provokasjoner – og i stedet begynner å motbilisere protester og motstand mot overgriperen?

Den suverent dominerende urokilden i Stormidtøsten akkurat nå er sjia-Iran med alle stedfortrederhæerene og terrorbevegelsene. Til sammenligning har Saudiarabia (i alle fall fra 1945 av) opprettholdt et inhument wahabistisk diktatur i eget land i tillit til forsvar fra USAs atomparaply. Men den forsvarsordningen sa Obama plutselig oppp gjkennom atomavgtalen med Iran i 2015.

I dette perspektive3t er sjia-aggresjonen fremdeles uroens kilde. Men for første gang har Saudiarabia fått en ung kronprins som ikke sovner igjen mens han prøver å finne ut hvordan han skal reagere på utenforståæende aggresjon.

Det er fremdeles Iran som er uroens kilde, men kronprinsen oppfører seg for tiden kanskje som den kråka som flakser og sier kra-kra og lager uventet uro.

Tja, jo. Det er nok noe i Rimehaugs overskrift, også.

3 liker  
Kommentar #3

Erling Rimehaug

593 innlegg  622 kommentarer

kråker etc

Publisert nesten 3 år siden

Takk for attesten, det teller litt å få den fra deg. Og så er jeg enig i innvendingene dine, men som du vet er dette med korte titler ikke så enkelt.

Ellers er jeg redd palestinerne blir taperne nok en gang. Trumps team har kjøpt det israelske narrativet og araberstatene er alltid villige til å selge palestinerne for sine egeninteresser.


2 liker  
Kommentar #4

Njål Kristiansen

158 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 3 år siden

SaudiArabia er i støpeskjeen. Kongefamilien utgjør mange hundre personer, og mange er prinser som er jevngamle med dagens kronprins og tronpretendent. Kassen er tom, sammenlignet med de gode gamle dager da oljeprisen lå vesentlig høyere. I noen år har landet gått i underskudd på drift og levet på formuen. Nå går denne tiden mot slutten. Når pengene ikke lenger strømmer inn må det prioriteres, og regimet står for fall. 

Når pengene skal fordeles på de mange familiegrenene vil det bli mindre på dem alle. Dette gir naturligvis grobunn for misnøye. Selv om kronprinsen har makten akkurat nå vet ingen hvor lenge dette vil vare, eller om slekten ellers vil samle seg i grupper for å overta. Jeg spår urolige tider som vil medføre dyptgripende endringer. Ved liksom å løse opp folkets bånd kan kronprinsen kanskje kjøpe seg en del folk, men folket besitter likevel ikke makten. I fremtiden må de inn og ta makten og alliere seg med den sterkeste på det tidspunktet. Det er ikke gitt at dette blir dagens kronprins. Han har angivelig flere reformer i ermet og har bare startet et sted, men vi får se hva han klarer og hvor lenge han kan holde stillingen. 

En krig i utlandet kan være et behendig middel for å samle, men hvis sønnene dør forgjeves og seieren ikke bringes hjem vil regimet rakne innenfra. Jeg tror en trussel om krig er mer effektiv enn en reell krig da dette vil være tilstrekkelig til å skape en diplomatisk løsning som involverer regionens stormakter Iran, Tyrkia og Saudi-Arabia og Russland med Israel som haleheng. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere