Kjell A. Nyhus

8    3

Spor i ørkensanda

Jeg leser Bibelen slik jeg spiser abbor. Alle de irriterende og spisse beina må ut, før noe kan gå inn.

Publisert: 17. nov 2017 / 769 visninger.

‘Er Noahs Gud vår Gud?’ spør Sofie Braut i Vårt Land (4. november). Ja og nei, vil jeg svare.

Jeg har vært en ivrig bibel­leser fra jeg var 14-15 år. Særlig
de vanskelige og rare tekstene har opptatt meg. Jeg har banket og banket på dem, og noen åpnet seg aldri. Eller de åpnet seg, men jeg aksepterte ikke det jeg fant. Gud skal vite at jeg har forsøkt som Israel å suge honning av klippen, olje av det harde fjell.

Lå igjen ved vadestedet. Jeg har skjønt at jeg må velge, at GTs tekstverden er et mangfold av utsagn og uttrykk om Gud som det er umulig å få i hop uten å gjøre vold mot dem. Jeg har måttet ta stilling: Hvilke forestillinger om Gud i GT kan jeg tro på, og hvilke må jeg legge til side?

Jeg er fullt klar over det formastelige ved uttrykket «å velge seg sin Gud». Men på et psykologisk nivå greier jeg ikke å skrive det på en annen måte: Da det grydde av dag, lå krigeren Jahve igjen ved vadestedet.

Jeg ble ikke halt, men beveger meg nå smidigere gjennom
Bibelen. Jeg elsker Bibelen og leser den med stort alvor. Jeg leser slik jeg spiser abbor. Alle de irriterende og spisse beina må ut, før noe kan gå inn.

Eikelunden i Mamre. I begynnelsen vandret Gud i hagen i den svale kveldsbrisen. Han var venn med menneskene. Abraham spiste rømme og melk sammen med ham, og de hygget seg i
eikelunden i Mamre. Sara lo av ham, og han ble ikke fornærmet. Abraham ber for innbyggerne i Sodoma, og Gud hører. Om det bare skulle være ti rettferdige i den store byen, skulle den spares. For Abraham veit hvem han tror på: «Må ikke hele jordens dommer gjøre det som rett er?» Gud var moralens og rettens beskytter.

Så kom Moses, Dommerboka, Samuelsbøkene og Kongebøkene, og det hardnet til.

I 2 Mos 12 blir Jahves betrodde engel like fram kalt «ødeleggeren», og det er slett ikke upassende. Det er den samme ødeleggeren vi finner i aksjon noen århundrer seinere, da han i løpet av natten slår i hjel 185.000 assyriske gutter (2. Kong. 19,35).

Skalv av redsel. Det var ved Sinai at Jahve for alvor viste hvem han var, men de måtte for all del ikke trø ham for nær.
Jahve var farlig. Det gjallet i horn, det tordnet og lynte, fjellet ristet og «folket skalv av redsel». Moses satte opp et grenseskille ved foten av fjellet som folket ikke måtte krysse. Dersom de gjorde det, ville Jahve drepe dem uten skånsel (2 Mos 19,12). Folket var så redde at de engang ikke våget å høre Jahves røst i frykt for at han i vilske skulle komme til å drepe dem (2 Mos 20, 18f).

Ikke engang Moses var helt trygg på Jahves luner. Da han og kona Sippora og sønnen Gersjom var i ferd med å slå leir for natta, kom Jahve i ly av nattemørket for å drepe ham. Men Sippora kom Moses til hjelp. Hun grep en flintstein og skar av forhuden på sønnens penis. «Da lot Herren ham være» (2 Mos 4,24ff).

Også helten David visste å gjøre ære på Jahve og Saul ved å skjære av forhuder. Saul ville gjerne ha 100 forhuder i festegave for dattera Mikal – Davids trolovede. David dro straks ut på herjingstokt og drepte like godt 200 filistere som han skamskar. «Så tok han forhudene deres med seg og la dem alle fram for kongen».

Lot all miskunn fare. Så førte israelerne krig mot folkeslagene som bodde i Kanaan. Jahve lot all miskunn fare og gav ordre om at alle skulle drepes, menn, kvinner, småjenter og spedbarn (1 Sam 15,3). Kongene ble drept i religiøs triumf og etterpå hang de dem opp i pæler og mishandlet dem. Det var folkemord og etnisk rensing av simpleste sort, og alt skjedde på Jahves ordre.

I Babylon satt deuteronomisten, det vil si skriveren, en anonym jødisk lærd og strevde med å finne mening i at folket var forvist og tempelet brent. Han så bare én løsning: Det er ikke
Jahve som har sviktet, men folket. Folket sviktet. Og nå får de som fortjent.

Det er ikke bare vi som har lært om «kjærlighetens Gud» som reagerer på deuteronomistens gudsforståelse. I etter-
eksilsk tid satte jødiske skriftlærde seg fore å skrive en annen utgave av folkets historie med Jahve. Slik fikk vi det kronistiske historieverket.

David velger pesten. Ved å sammenlikne skrivemåten ser vi tydelig hvordan kronisten prøver å tegne et annet bilde av Jahve. Ett eksempel er fra 2. Samuels bok: Deuteronomisten skriver at Jahve «egget David opp imot folket og sa til ham. Gå og hold folketelling i Israel!» David gjør som han blir instruert og foretar folketellinga.

Men av grunner teksten tier om, blir Jahve rasende. David kan velge en av tre straffereaksjoner: Hungersnød i hele landet i sju år, at han selv må leve på flukt i tre måneder, eller en dødelig pest som rammer folket.

David velger pesten, vel vitende om at han selv vil slippe unna. Morgenen etter drar Jahves engel ut og dreper 70.000 menn. Da innser David at han har gjort et dumt valg, og spør Jahve: «Hva har da de (folket) gjort?»

Han får ikke noe svar, men drapene opphører.

Satan gjør sin entre. Denne historien var ufordøyelig også for kronisten. Forfatteren snur begynnelsen på fortellingen trill rundt og bytter subjekt: «Satan (min uth.) stod opp mot Israel og lokket David til å holde folketelling» (1 Krøn. 21,1).

Det er altså Den Onde som er årsak til den fatale hendelsen. Kronisten vil berge Gud. Det er et sympatisk trekk, men i det samme mister han den grunnleggende monismen som hersket under Jahves gamle regime: Død og pine, barn og miskunn, alt kom fra hans hånd. Nå har han fått selskap.

Verden blir delt. Alt er ikke Gud. Og med det begynner stadig flere å ytre seg kritisk til den Jahve som oppfører seg som en fornærmet og egenmektig fyrste. Folk nekter å godta at all lidelse, vold og pest skyldes dem selv. De kan ikke gi seg dette selvplageriet i vold uten å fornekte sin verdighet.

Kanskje det er Jahve som svikter? Eller er Gud en annen?

Job og salmisten. Mot dette reiser en ukjent seg og gyver løs på fedrenes teologi og på den Gud han selv tilber: «Du har solgt ditt folk til spottpris og du tok ikke stor betaling. […] Alt dette er kommet over oss enda vi ikke har glemt deg og ikke sveket din pakt.[…] Våkn opp! Hvorfor sover du Herre?» (Sal. 44, 13. 24)

Sammen med en rekke andre stemmer i GT protesterer Job mot en gud som piner og dreper med den ene hånden og velsigner med den andre. Hvem er egentlig, han som bor i himmelen?

Job klynger seg til et håpet om at Gud er god, at det må finnes en Gud bakom gud: «Fremdeles har jeg et vitne i himmelen, én i det høye som taler min sak. […] Måtte han gi en mann rett hos Gud» (16, 19). Gud mot gud, altså. Mot slutten kaster Job seg i armene på «en annen», han vet at Gud er hans løsningsmann og venn og «som den siste skal han stå fram på jorden».

Min Gud. Job kan jeg snakke med, og det er en lykke at det finnes skrik og protest i Salmene, usentimental, intellektuell innsikt hos Forkynneren, og profetene forsøker i det minste å gjøre Jahve moralsk. I de seine skriftene i GT er ikke Jahve lenger alt sammen: enehersker, anklager, dommer og bøddel.

Og da er jeg ved begynnelsen. Eldgamle tekster om den krigerske og hevngjerrige Jahve, leser jeg som et viktig dokument over menneskenes kjempende og smertefulle kamp for å erkjenne Gud. Her og der stikker nok hevneren Jahve hodet fram også i NT, men vi ser en tydelig trang til å tøyle hans villskap. Da disiplene ønsket å hevne avvisningen de møtte i Samaria, var det Elia sin gud de appellerte til. Han frambød seg som et nyttig verktøy for deres usle lidenskaper.

Kunne Elias gud drepe hundre uskyldige soldater (1 Kong 1), så kunne han vel sette en skikkelig støkk i samaritanene også? Da Jesus hørte deres tanker, «snudde han seg og talte strengt til dem». Teksten har fått et senere tillegg – som viser hvordan de første kristne tenkte – hvor
Jesus irettesetter selve disiplenes teologi: «Dere vet ikke hva ånd dere er av. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse» (Luk 9,52ff).

Spor i ørkensanda. Og da ser leserne at jeg har funnet honning og olje likevel – ved et
annet fjell. På fjellet Golgata, hvor Gud blottes og blør. Det rare er at Jahve – den skremmende – har jaget meg dit. Det var spor i ørkensanda som ledet meg fram. Sportegn som Jahve selv har lagt igjen.

(En lengre utgave av teksten ble opprinnelig trykket i Luthersk Kirketidende.)


6 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

140 innlegg  18901 kommentarer

Publisert rundt 1 måned siden
Kjell A. Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Og da er jeg ved begynnelsen. Eldgamle tekster om den krigerske og hevngjerrige Jahve, leser jeg som et viktig dokument over menneskenes kjempende og smertefulle kamp for å erkjenne Gud. Her og der stikker nok hevneren Jahve hodet fram også i NT, men vi ser en tydelig trang til å tøyle hans villskap. Da disiplene ønsket å hevne avvisningen de møtte i Samaria, var det Elia sin gud de appellerte til. Han frambød seg som et nyttig verktøy for deres usle lidenskaper.

Så fint å få denne sammenstillingen og grenseoppgangen mot Jahve. Særlig i det siste har hans disipler vært veldig aktive her på VD. De har ivrig og høylydt forkynt en gud som har hatt flere negative enn positive trekk, og vi som ikke har falt på kne for deres doktrinære misjonering har vært levnet liten ære. Misjoneringen har hatt lite preg av å være til menneskenes beste, nei snarere tvert imot til dom og stor herlig straff. 

For meg er Gud først og fremst Fredsfyrsten basert på NT. NT er en mye mildere utgave av Bibelen som det går an å tro på. Kjærlighetsbudet er sentralt i min tenkning, og det er den Gud jeg akter å holde fast ved. Min tro er et resultat av intellektuell forståelse, ikke av skremsler. Jeg tror fordi jeg finner det forklarlig at det finnes en uforklarlig Gud over alle mennesker og ting. Vi søkte ham med vårt intellekt og fant ham. Han satt antagelig bare og ventet på at noen skulle finne frem. Slik er det min tro at det startet, vokste frem og ble til en altomfattende skikkelse. Og dette er en god skikkelse som vil oss vel, og som vi kan spille på lag med, ja, jeg tror jeg vil si at Gud og oss spiller hverandre gode når vi er på den kjærlighetsfylte Fredsfyrstens lag. 

5 liker  
Svar
Kommentar #2

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3708 kommentarer

Intellektuell tro ?

Publisert 29 dager siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Min tro er et resultat av intellektuell forståelse, ikke av skremsler. Jeg tror fordi jeg finner det forklarlig at det finnes en uforklarlig Gud over alle mennesker og ting. Vi søkte ham med vårt intellekt og fant ham. Han satt antagelig bare og ventet på at noen skulle finne frem.

Det ser ut til at du/dere ikke har forstått noe som helst av genuiteten og tilblivelsen av den kristne tro.

4 liker  
Svar
Kommentar #3

Dag Løkke

10 innlegg  1840 kommentarer

Hvordan vi kommer til tro

Publisert 29 dager siden

Selvfølgelig er det fullt mulig å komme fram til kristen tro ved hjelp av intellektet. Andre finner kanskje fram ved hjelp av følelser. Atter andre kan ha funnet Gud på en tredje eller fjerde måte. Jeg er overbevist om at mulighetene er mange. 

Dette utelukker ikke at det i samtlige tilfelle er Guds hellige ånd som skaper troen i oss. Det utelukker heller ikke at det bare er én vei til Gud, nemlig gjennom Jesus Kristus. Vi kan lete etter Gud på mange måter, og når vi finner Ham, vil vi kanskje oppdage at det var motsatt: Det er Gud selv som finner oss!    

2 liker  
Svar
Kommentar #4

Bjørn Erik Fjerdingen

101 innlegg  6018 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Selvfølgelig er det fullt mulig å komme fram til kristen tro ved hjelp av intellektet. Andre finner kanskje fram ved hjelp av følelser. Atter andre kan ha funnet Gud på en tredje eller fjerde måte. Jeg er overbevist om at mulighetene er mange. 

Det er jeg enig med deg i.  

Det er uansett ikke opp til oss å bedømme.  Gud handler på den måten Han selv velger.

Jeg har samtalt i lengere tid med en katolsk prest.  Han kom til tro p.g.a. intellektet eller fornuften.

Det kan rett og slett være ren fornuft å tro på Jesus.  

For min egen del sto fornuften i veien for troen i lang tid - før jeg kom til tro igjen med hjelp fra vår Herre.

2 liker  
Svar
Kommentar #5

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3708 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Selvfølgelig er det fullt mulig å komme fram til kristen tro ved hjelp av intellektet. Andre finner kanskje fram ved hjelp av følelser

Du misforstår meg.  Helt enig i det ovenfor siterte.  

Men en av hovedkomponentene i den kristne tro er at det er Gud som søker og finner oss, ikke omvendt.  Det er dette som er den store forskjellen på kristen tro og alle andre religioner. 

Disse er skapt av menneskelige tanker og følelser, med målet om å gjøre seg fortjent til en eller annen  frelse.  Ingen kan føle eller tenke seg frem til Sannhetens Gud.

Da Jesus åpenbarte seg med sin nådefrelse var alt ferdig, bare å ta imot.  "Den som tok imot Ham, gav han rett til å bli Guds barn. De som tror på hans navn" Johs.Evangeliet. 

I første omgang er det bare et barnslig mottak og overgivelse til budskapet. Senere kan intellekt og følelser bekrefte det hele assistert av DHÅ.




1 liker  
Svar
Kommentar #6

Tore Olsen

14 innlegg  3439 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.

Selvfølgelig er det fullt mulig å komme fram til kristen tro ved hjelp av intellektet. Andre finner kanskje fram ved hjelp av følelser. Atter andre kan ha funnet Gud på en tredje eller fjerde måte. Jeg er overbevist om at mulighetene er mange. 

Dette utelukker ikke at det i samtlige tilfelle er Guds hellige ånd som skaper troen i oss. Det utelukker heller ikke at det bare er én vei til Gud, nemlig gjennom Jesus Kristus. Vi kan lete etter Gud på mange måter, og når vi finner Ham, vil vi kanskje oppdage at det var motsatt: Det er Gud selv som finner oss!  

Vi kan ikke "monopolisere" veien i følge vår egen forståelse, begrense andres tilnærming passende vår forståelse. Intellektet kan være en vei inn, men også en vei ut, det samme med alle de fasetter vi mennesker beveger oss innenfor. Så jeg er enig med deg og Bjørn Erik i det.

Troen for meg er ikke gratis. Jeg opplever troen som en prøvelse på min sjel, som om Gud vil vise meg hva slags stoff jeg er laget av, som ikke kan komme frem på annen måte - og dernest omvendelse etter beste evne, som heller ikke kan skje uten Guds hjelp.

For meg er troen en vekstprosess for å lutre sjelen og styrke egenskaper og talenter som er til velsignelse for meg og de jeg tjener. Gud vil ha et prøvet folk - er min erfaring - se hva jødene og de tidlige kristne ble utsatt for. Se også hva apostlene formante menighetene om i sine brev.

3 liker  
Svar
Kommentar #7

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3708 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
For meg er Gud først og fremst Fredsfyrsten basert på NT. NT er en mye mildere utgave av Bibelen som det går an å tro på.

1.Fredsfyrsten er ikke "basert " på NT. Fredsfyrsten er basert på GT.                                      I NT er han åpenbaret. 

2.Det finnes ikke noen light utgave av Bibelen, 

3.      2 Tim 3,16 "Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,
[Hver bok i Skriften kan også oversettes "hele Skriften".]
<Rom 15, 4; 2 Pet 1, 21>"

4.       Les fortellingen om Emmausvandrerne !
 

Å trekke ut en del av skriftene og forkaste det, er i seg selv forkastelig. Dette kalles for sekterisme.

 

4 liker  
Svar
Kommentar #8

Tore Olsen

14 innlegg  3439 kommentarer

Publisert 29 dager siden
Kjell A. Nyhus. Gå til den siterte teksten.
Spor i ørkensanda. Og da ser leserne at jeg har funnet honning og olje likevel – ved et
annet fjell. På fjellet Golgata, hvor Gud blottes og blør. Det rare er at Jahve – den skremmende – har jaget meg dit. Det var spor i ørkensanda som ledet meg fram. Sportegn som Jahve selv har lagt igjen.

Ikke vet jeg om du svarer på din tråd her. Det som mangler i din analyse er hvordan menneskene var i den tiden og hva de utsatte hverandre for. Men vi nærmer oss en periode hvor vi vil få se lignende tilstander.

2 liker  
Svar
Kommentar #9

Are Karlsen

9 innlegg  3876 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
For meg er Gud først og fremst Fredsfyrsten basert på NT. NT er en mye mildere utgave av Bibelen som det går an å tro på. Kjærlighetsbudet er sentralt i min tenkning, og det er den Gud jeg akter å holde fast ved.

Ikke glem at NT forteller at Guds kjærlighet fikk ham til å «gi sin enbårne sønn». 

Det offeret Gud krevde av Abraham i GT, men hindret, det gjennomfører han på sin egen sønn i NT. 

Man må ikke forveksle Gud med den lett humrende Santa Claus. 

1 liker  
Svar
Kommentar #10

Dag Løkke

10 innlegg  1840 kommentarer

Gud og julenissen

Publisert 28 dager siden

Også i min gudsforståelse står kjærligheten sentralt.

Guds ubetingede kjærlighet til oss er grunnleggende, dernest budet om at vi også skal elske hverandre.

Jeg kan ikke se at dette innebærer noen umiddelbar fare for at vi dermed blander sammen Gud og julenissen.   

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Are Karlsen

9 innlegg  3876 kommentarer

Publisert 28 dager siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.

Også i min gudsforståelse står kjærligheten sentralt.

Guds ubetingede kjærlighet til oss er grunnleggende, dernest budet om at vi også skal elske hverandre.

Jeg kan ikke se at dette innebærer noen umiddelbar fare for at vi dermed blander sammen Gud og julenissen.   

Forsøkene på å fjerne Gud i GT fra kristendommen, gir oss en skikkelse som nærmer seg julenissen. 

Vi aksepterer å leve i et rettssamfunn med rettferdighet og dom, men har problemer med det samme i forhold til Gud. 

2 liker  
Svar
Kommentar #12

Kjell A. Nyhus

8 innlegg  3 kommentarer

Publisert 27 dager siden

bare husk det helt fundamentale: Jesu død på korset kan bare forstås i lys av Guds treenighet. Det er ingen parallell at jeg skulle ofre sønnen min. Det ville vært absolutt umoralsk. Man kan ofre seg selv, og det kan være et svært moralsk og kjærlighetsfull handling, men aldri å ofre enn annens liv. Det er Gud som ofrer seg selv i Sønnen. Dette er Guds absolutte selvhengivelse. Dette er ekumenisk, historisk og basal kristendom.

2 liker  
Svar
Kommentar #13

Magnus Leirgulen

61 innlegg  3708 kommentarer

Empiri

Publisert 27 dager siden
Are Karlsen. Gå til den siterte teksten.
Forsøkene på å fjerne Gud i GT fra kristendommen, gir oss en skikkelse som nærmer seg julenissen.

De siste tohundre år har GT blitt distansert mer og mer fra NT. Dette på tross av at Jesus selv var svært opptatt av å påpeke sin relasjon til skriftene, og alt det som ble profetert om ham der.  Han skrider "bokstavelig" talt ut av skriftene og inn i denne verden. Det er en retrospektiv empiri om hans virkelighet og sannhet.

Hva blir igjen om alt dette fjernes ?  

Kjærlighet er så mangt.

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Runar Foss Sjåstad

15 innlegg  632 kommentarer

Publisert 27 dager siden

Enig

Svar
Kommentar #15

Are Karlsen

9 innlegg  3876 kommentarer

Publisert 27 dager siden
Kjell A. Nyhus. Gå til den siterte teksten.
bare husk det helt fundamentale: Jesu død på korset kan bare forstås i lys av Guds treenighet. Det er ingen parallell at jeg skulle ofre sønnen min. Det ville vært absolutt umoralsk. Man kan ofre seg selv, og det kan være et svært moralsk og kjærlighetsfull handling, men aldri å ofre enn annens liv. Det er Gud som ofrer seg selv i Sønnen. Dette er Guds absolutte selvhengivelse. Dette er ekumenisk, historisk og basal kristendom.

Treenigheten hører med i dette bildet. Men også Jesu´ natur som sant menneske og sann Gud.

Det er Gud, Sønnen, som ofrer seg. Men, mennesket Sønnen sier til Gud Faderen: La din vilje skje, ikke min. 

Mennesket Jesus hadde en kamp i forhold til det offer Gud ville han skulle bringe. Mennesket Jesus måtte bære en ufattelig lidelse, - villet av Gud.

Mitt poeng er at det Gudsbildet som avtegner seg i og med korset, et grotesk drapsinstrument, korresponderer med det Gudsbildet vi finner i GT. 

Å kalle Gud for umoralsk, må vel sies å være en antropomorfisme. Men Gud er ikke begrenset som vi mennesker, han er den allmektige som alltid har en løsning: Han kunne reist Isak opp fra de døde, om nødvendig. Ifølge Skriften. Slik han gjorde med sin egen sønn.

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Øivind Hundal

0 innlegg  65 kommentarer

Alt. Ikke alt?

Publisert 26 dager siden

Jeg vet ikke alt. Jeg forstår ikke alt. Jeg prøver ikke presse hele Bibelen inn under min forståelse. Jeg godtar at alle Bibeltekstene er Guds Ord. Og jeg godtar at jeg ikke klarer å forstå alle tekstene, og bringe dem inn i et ordnet system. Fordi mitt «ordnede system» ville medført en begrenset Gud, formet etter mitt begrensede hode. Leve paradokset. Grunn på paradokset.

1 liker  
Svar

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
4 dager siden / 934 visninger
3 kommentarer
av
Søren Ferling
4 dager siden / 66 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
9 dager siden / 7511 visninger
224 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
18 dager siden / 2624 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
27 dager siden / 3472 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7717 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8312 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2513 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
3 minutter siden / 2645 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
11 minutter siden / 977 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
13 minutter siden / 977 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
15 minutter siden / 977 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Nok strid blant kristne!
16 minutter siden / 256 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
17 minutter siden / 977 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
25 minutter siden / 2645 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
31 minutter siden / 977 visninger
Øystein Røiseland kommenterte på
Vårt Land og Venstres sjel
39 minutter siden / 200 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Guds vrede – og den ubegripelige forsoningen
40 minutter siden / 2645 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Selvsagt er der intet liv etter døden.
rundt 1 time siden / 977 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Danning framfor alt
rundt 1 time siden / 656 visninger
Les flere