Solveig-Marie Oma

7    0

Evig prøvekanin

Noen vil ha blindeskolene tilbake. Det er et nederlag for skolen somikke makter å gi blinde og svaksynte barn den undervisninga de harkrav på.

Publisert: 17. nov 2017 / 325 visninger.

I en undersøkelse i fjor ble 60 synshemmede ungdommer mellom 16 og 22
år spurt ut om skoletida. 65 prosent svarte at de hadde blitt mobba,
mange av dem alvorlig. Det er ikke lett å lære i en slik situasjon,
særlig når lærerne heller ikke har den kompetansen de trenger. 40
prosent har fått fritak fra ett eller flere fag.

På ungdomsskolen hadde jeg en fantastisk assistent som hadde hatt en
synshemmet elev før meg. Hun er en av de viktigste grunnene til at jeg
hadde det bra der. Det, og at de sendte flere lærere på kurs hos
Statped. Normalen er usikkerhet og uvitenhet hos ansatte, ikke trygg
kompetanse. Jeg er ikke en del av den stygge statistikken, men har
mange venner som er det. Det imponerer meg at mange kommer seg gjennom
og ut i jobb når skoletida har vært en slik kamp.

Jeg merket det godt når lærerne hadde vært på kurs. Det de lærer der
er avgjørende for den faglige tilretteleginga, og viktigst, hvordan
man sørger for at den synshemmede eleven blir inkludert og ikke
utestengt og mobba. Det er ingen spøk å ha mat og helse når medelevene
dine tvinger deg til å vaske opp uten hansker i glovarmt vann så du
brenner deg. Og det er ikke lett å komme seg til timen når de stenger
deg inne på do og  kommanderer deg til å synge før du får slippe ut.
Dette er dessverre ikke tenkte eksempler, men noe ei venninne
fortalte. Barns usikkerhet overfor folk som er annerledes  fører
gjerne til uskyldig utforsking og testing, men dette kan utvikle seg
til noe mye verre om man ikke snakker om det. Nøkkelen er god og ærlig
informasjon. På barneskolen fortalte foreldrene mine om min synshemming, og seinere har
jeg selv informert om det, slik at det hele blir
ufarliggjort. Jeg er overbevist om at dette er en av hovedårsakene til
at jeg har sluppet unna mobbing.

Tidligere gikk blinde og sterkt svaksynte i Norge på blindeskole, i
Trondheim eller Oslo. Nå er situasjonen blitt så alarmerende at ordet
blindeskole har kommet opp i debatten igjen. En av de jeg har snakket
med i forbindelse med denne artikkelen er Sverre Fuglerud,
seksjonsleder i Blindeforbundet. Han forteller:
- Jeg har selv gått på blindeskole. Vi får en del henvendelser fra
foreldre som ønsker et blindeskoletilbud. Det har sine store ulemper,
særlig dette at elevene reiste langt hjemmefra veldig tidlig og
tilbrakte lite tid med familien. Vi vil ikke tilbake dit, det er det
veldig få som mener, men å ha tilbud i perioder kan være aktuelt.
Han forteller at videregåendetilbudet for hørselshemmede på Briskeby
ser ut til å fungere veldig gått. De har så å si ikke frafall.
Fuglerud nevner også at døve elever har oppfølgingsopplegg 1-6 uker i
året, mens Blindeforbundet slåss for å beholde Statpeds
klassetrinnskurs hvert år.

Jeg husker godt klassetrinnskursene. Vi reiste på kurs ei uke hvert
skoleår og lærte punktskrift, IKT og praktiske og sosiale ferdigheter
sammen med synshemmede på samme alder. Disse kursene betydde mye for
meg, både faglig og sosialt. Statped arrangerer slike kurs, og også
personalkurs for lærere og andre medarbeidere på skolen. Ida Utne som
vokste opp i dagens inkluderte skole og nå jobber i Statped Midt, sier
til meg at  utfordringa deres er å overbevise skolene om hvor viktig
slik opplæring er:
- Det er kommunen som betaler for å sende lærere på kurs, og med en
presset kommuneøkonomi kan det være lett å si nei til ekstern hjelp.
En del tenker at de klarer dette selv, så vi må bli flinkere til å
framheve hvor spesielt det pedagogiske er. Det er fort gjort å gi
oppgaver som tar veldig mye energi, som en internettoppgave den
synshemmede eleven blir sittende med i fem timer, mens andre elever
bruker en halvtime. Skal man lære bort punktskrift må man ha vært på
kurs og lært det selv først, og det samme gjelder tilrettelegging i de
praktiske fagene. Alle må forstå at fritak fra fag ikke er en løsning.

Ja, det kan ta så lang tid å navigere på internett før man blir dreven
i programmene som oversetter til tale og punktskrift. Fortsatt bruker
jeg ofte mer tid enn andre når jeg skal google noe. Faktisk er det
slik at bare det å følge med i en vanlig skoletime uten å se er mer
energikrevende. Prøv selv. Ha bind for øynene under et foredrag eller
forelesning, og oppdag hvor hardt du må kompensere for alt du mister:
Tavla, powerpointen, og ikke minst kroppspråket til læreren.  Det er
helt forståelig at det trengs en ekstra lærer i klasserommet i en del
fag. Jeg klarte meg etter hvert alene i språkfag og samfunnsfag, men
selvsagt hadde jeg assistent i de mer praktiske fagene, også på
videregående.

«Jeg har aldri hatt en blind elev før, men jeg syns dette er veldig
spennende. Du må bare si fra hva du trenger, og du må nok lære meg en
del også. Jeg kan jo ikke dette.» Ei så herlig innstilling, men dere
skal vite at det tar på å stadig måtte lære opp lærerne sine. En
undersøkelse Barneombudet har gjort viser at altfor mange blir
undervist av ufaglærte når det egentlig skulle vært en spesialpedagog.
Når skolene av den ene eller andre grunnen ikke vil sende lærerne på
kurs, er det elevene og foreldrene som må ta støyten. Man blir veldig
flink til å forklare behovene sine og snakke med voksne, men energien
skulle vel vært brukt på å lære i timene og få venner i friminuttene.

I en debatt om synshemmedes utdanningssituasjon i mai i år var alle
partiene enige om at noe må gjøres. Jeg håper inderlig at myndigheter,
Statped og Blindeforbundet klarer å samarbeide og bygge en trygg
grunnmur for synshemmede elever og lærerne deres. Har man det fælt på
skolen får man ikke lært det man skal, og da blir det vanskelig å
komme seg ut i jobb. Ja, noe må gjøres og det fort! Vi er leie av å
være prøvekaniner.

 

Solveig-Marie Oma studerer musikk i Tromsø. Hun er medlem i sentralstyret for Norges Blindeforbunds Ungdom, og skribent i «Synlige stemmer», et prosjekt i Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte.

 

Kabb.no

 

 

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Njål Kristiansen kommenterte på
Norge, en fredsnasjon?
1 minutt siden / 314 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
Meining trumfar lykke
2 minutter siden / 302 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vi er i utakt, hva så?
7 minutter siden / 166 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ser du ulven?
8 minutter siden / 9407 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Lulas kirke i et splittet Brasil
12 minutter siden / 60 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge bidrar til utdanning med kvalitet
23 minutter siden / 160 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Søppeljournalistikk i St. Olavs domkirke
28 minutter siden / 326 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
35 minutter siden / 182 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Hevnporno og en kulturs moralske selvmord
36 minutter siden / 182 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Hvordan være intim i en homofil relasjon hvis man er kristen?
rundt 1 time siden / 1974 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Elendig håndverk
rundt 1 time siden / 284 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
Kirkerådet må informere om en uklar valgordning
rundt 2 timer siden / 126 visninger
Les flere