Per Steinar Runde

205    2385

Betre med asyl- og sosialpolitikk etter mønster og målestokk frå u-land?

NRK-Dagsrevyen held behandling av flyktningar i Uganda fram som eit føredøme, og Vårt Land skriv at folk i Myanmar og Sierra Leone er dei mest sjenerøse og gåvmilde. Stemmer dette, eller er det berre endå eit eksempel på moralsk utpressing?

Publisert: 17. nov 2017 / 781 visninger.

Innslag nummer 11 i Søndagsrevyen 12. november handla om flyktningar. Programleiar Yama Wolasmal introduserte reportasjen frå Uganda slik:

«Flyktninger har utløst voldsomme debatter her hjemme og i Europa etter at over én million mennesker søkte tilflukt her i 2015. Men visste du at 90% av de 65 millioner som er på flukt akkurat nå, tas imot av fattige u-land? Ta for eksempel Uganda. Landet har alene tatt imot 1,3 millioner flyktninger, ifølge FN, og det er mer enn hele Europa tok imot til sammen. I Uganda får flyktningene reise fritt, de får tillatelse til å jobbe, og de får sin egen jordflekk der de kan dyrke mat og bygge hus til seg selv. Blant dem er Graze Joice Adiyo, krigsflyktning fra Sør-Sudan.»

Afrika-korrespondent Sverre Tom Radøy tek så over og følgjer Adiyo og ein flokk andre på lastebilen til flyktningleiren Umogo, driven av World Vision i samarbeid med UNHCR (FNs Høgkommissær for flyktningar) og styresmaktene i Uganda.

Men etter kort tid blir Adiyo tildelt eit stykke jord i åsane ovanfor leiren, der ho sjølv får eller må dyrke mat til familien. Av mangel på pengar stoppa FN matvarehjelpa til fleire titusen i oktober. Adiyo får også litt reiskap og material og skal byggje sitt eige hus på eiga jord.

Tre ugandarar synest det er flott at nabofolk  som har lidd vondt under krigen, får slå seg ned, og ein statleg representant er stolt av måten landet behandlar flyktningane på. Men Uganda kan ikkje halde fram med å gje så god hjelp om ikkje landet får meir hjelp utanfrå, seier Høgkommissæren, ifølgje programleiar Wolasmal.

Påstandar om sjenerøse afrikanarar eller asiatar, i motsetning til gjerrige europearar eller nordmenn, møter vi ganske ofte i media.

«Land i dyp konflikt mest sjenerøse», forkynte avisa Vårt Land på sjølve valdagen. Dei viste til britisk-baserte Charities Aid Foundation sin World Giving Index, der Myanmar trona på toppen i 2017, som det landet der flest hjelper ein framand, gjev pengar til trengande og brukar av si tid til fellesskapet, etter det innbyggjarane sjølve har gitt opp i spørjeundersøkingar.

På dei neste plassane kjem Indonesia, Kenya, New Zealand og USA. Noreg er trass alt på ein respektabel 20. plass. Det finst også ei rangering etter kor ofte folk hjelper ein ukjend, og her kjem av alle Sierra Leone på topp! Som nummer to kjem Irak.

Dagen etter skreiv Vårt Land ein leiar med tittelen «Norsk sjenerøsitet faller». Frå året før hadde Noreg nemleg falle frå 15. til 20. plass på denne lista over dei mest gåvmilde nasjonane.

Rett nok tok redaksjonen visse atterhald og nemnde både vår solide velferdsstat og rause bistandspolitikk, men hadde «vanskelig for å se hvorfor menneskene i verdens lykkeligste og rikeste land ikke skal toppe denne kåringen». Når både Tyskland, Storbritannia og Australia går forbi oss, «handler det om innstilling, ikke bare om velstand».

Noko er sjølvsagt sant i desse innslaga og oppslaga. Det går føre seg ein grufull borgarkrig i landet Sør-Sudan, som m.a. Noreg og norske hjelpeorganisasjonar som Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp, pluss eit par profilerte NRK-medarbeidarar, har hjelpt fram til å bli sjølvstendig.

Motsetningar fanst det likevel nok av mellom ulike stammer internt i det animistiske og delvis kristne sør, som mellom svarte og arabiske muslimar i vestlege delar (Darfur) av Sudan. Folk har også flykta frå borgarkrigen i Sudan tidlegare, kome attende og no flykta på nytt. Dét er ingen spøk, men blodig alvor og ein stor tragedie.

Men Uganda og Myanmar som kroneksempel på sjenerøsitet og velvilje overfor andre kan derimot synest som ein spøk, vurdert både historisk og etter samtidige hendingar.

Noko av det første Idi Amin gjorde som president, var å utvise sytti tusen innvandrarar frå det indiske subkontinent; ei populær avgjerd mellom ugandarar.

Etnisk uro og undertrykking har i endå større grad skjedd gjennom fleire tiår med militærstyre i Myanmar. Slik sett er dagens opprør og utdriving av over ein halv million rohingya-muslimar i tråd med tidlegare historie, berre i større skala.

Livstidsstraff  for «gjengangerhomofile» i Uganda og den sterke undertrykkinga av etniske og religiøse minoritetar i buddhistiske Burma/Myanmar, vitnar heller ikkje om overlag mykje velvilje overfor andre.

Ein kan også vurdere kven som faktisk hjelper i Uganda. World Vision, som driv flyktningleiren i Umogo, er ein evangelisk-kristen hjelpeorganisasjon med hovudkontor i California, og sannsynlegvis kjem det meste av innsamla midlar frå USA.

Det same kan seiast om hjelp gitt av UNHCR (FNs Høgkommissær for flyktningar), der USA er største bidragsytar, med Tyskland, Japan, Storbritannia, Sverige og Noreg på dei neste plassane.

Men per innbyggjar gjev nordmenn mest, 17 dollar per snute. Deretter kjem Luxembourg (15 dollar), Sverige (11), Danmark (10), Monaco 7, Sveits og Tyskland (4), Nederland, Finland, Irland, Island (alle med 3) og Austerrike, Belgia, Storbritannia, Canada og Kuwait med 2 dollar per innbyggjar. Bortsett frå Kuwait er dei europeiske eller vestlege land kvart einaste eitt.

Lista over land med dei mest gåvmilde innbyggjarane er basert på all slags gåver, også til eigne slektningar og ikkje minst til eigne landsmenn. Då vert det meiningslaust å samanlikne u-land med korrupsjon og enorme inntektsskilnader med vår velferdsstat, der offentlege utgifter i fjor nådde 50% av BNP .

I afrikanske land, der statsinntektene er små, stikk dei styrande likevel mykje i eiga lomme. Fattigfolk har difor berre gåver frå slektningar å lite på når eigne inntekter ikkje er nok til livsnødvendige ting. Hos oss omfordeler staten halvparten av den samla produksjonsverdien i landet, slik at ingen lid materiell naud.

Av UD sitt budsjett for 2018 går også 31 av 38 mrd til u-hjelp. Men dei innanlandske inntektsoverføringane er sjølvsagt langt større. Løyvingane til Folketrygda, dvs. til eldre, sjuke og uføre, er på heile 470 mrd. Helse- og sosialdepartementet har eit budsjett på 165 mrd.

Til m.a. drift av grunnskule og sjukeheimar får kommunane 166 mrd, og under Justisdepartementet er det sett av 3 mrd til Utlendingsdirektoratet og 17 mrd (sjå nedst på sida i denne lekkja) til busetjing og opplæring av flyktningar; alt ifølgje Statsbudsjettet 2018.

Med vår godt utbygde velferdsstat, som vi inntil vidare har, skil vi oss også ut frå ein del europeiske land, for ikkje å snakke om USA, der langt fleire er avhengige av private gåver, som ikkje strekkjer til i same grad.

Viss vi forsynte flyktningar med ei hakke, ein hammar, nokre spikrar og fjøler og gav dei lov til å byggje seg eit krypinn på statsallmenning og dyrke maten sin sjølv, hadde vi knapt fått eller fortent ros, same kor mange vi tok imot. Her til lands ville folk iallfall vinterstid fort ha frose eller svolte i hel under slike vilkår.

No trur eg sjølvsagt ikkje på solskinnshistoria frå Uganda. Sjølv der er det ikkje nok å strø nokre korn i jorda og vips så har ein familie på fem nok mat neste dag. Ein må både så, vatne, luke og vente før ein kan hauste, og avlinga kan gje både for lite og mangelfull kost.

Spinkle jordhytter kan også lett bryte saman under vêr og vind. Folk treng i det minste jamn forsyning av mat og vatn for å greie seg. Men likevel illustrerer samanlikninga kor mykje meir som blir kravd av ressursar for kvar person Noreg skal busetje, jamført med land midt i Afrika.

1,3 millionar flyktningar i Uganda svarar til 3,5 % av landets eigne innbyggjarar. Til samanlikning har Noreg ei innvandrarbefolkning på nær éin million, halvparten frå Asia og Afrika. Dette svarar høvesvis til 24 %  og 12 % av det norske folket.

Dessutan må vi rekne med at dei som får asyl i Noreg, mange av slektningane deira og alle etterkomarane blir her for evig og alltid, medan dei fleste flyktningar elles i verda før eller seinare reiser attende til heimlandet. Situasjonen kan rett og slett ikkje samanliknast.

NRK og Vårt Land sine påstandar i desse sakene held difor ikkje i møte med den enklaste faktasjekk. Kvar blir det av Faktisk.no? Kvifor vel media med vitande og vilje å servere oss svada i staden for å sanning? Svaret er nok at dei veit det har effekt, ikkje fordi folk er dumme, men fordi mange er godtruande og lett påverkelege emosjonelt.

 

8 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Njål Kristiansen

146 innlegg  20137 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
NRK og Vårt Land sine påstandar i desse sakene held difor ikkje i møte med den enklaste faktasjekk

Eksemplet med Uganda og Bangla kunne nok vært forfleret. De som flykter til et annet u-land får ikke mye i ytelser, men de klarer seg på et vis på egen hånd fordi det ikke er noe hjelpeapparat. Alle naboland til land i krig har tatt imot like mange som Uganda. Pakistan er det største mottakerlandet for afghanere. Og noe som er anderledes; ofte bryr de seg ikke nevneverdig om det heller. Folk er overlatt til seg selv. Litt som de papirløse i Norge. 

For å si det enkelt; jeg tror du skal gå et annet sted med surmulingen din over at land som vi ikke vil sammenlignes med på sett og vis har en mer vellykket holdning til innvandring enn Norge. Det tjener ingen til ære å snakke ned de som er flinkere enn oss. Det får heller være vår oppgave å finne ut hvordan vi skal klare å hjelpe to-tre hundre som er i livsfare hvis de sendes hjem. Så får Uganda forsøke å fortsette å ta imot tusenvis. 

1 liker  
Svar
Kommentar #2

Tore Olsen

20 innlegg  4743 kommentarer

Grusomt

Publisert 9 måneder siden

Du har nok rett - vi er forferdelige

(Der sitter de på sine brede baker og skammer seg over sine landsmenn, for et forferdelig liv det må være å utholde)

5 liker  
Svar
Kommentar #3

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Eksemplet med Uganda og Bangla kunne nok vært forfleret. De som flykter til et annet u-land får ikke mye i ytelser, men de klarer seg på et vis på egen hånd fordi det ikke er noe hjelpeapparat. Alle naboland til land i krig har tatt imot like mange som Uganda. Pakistan er det største mottakerlandet for afghanere. Og noe som er anderledes; ofte bryr de seg ikke nevneverdig om det heller. Folk er overlatt til seg selv. Litt som de papirløse i Norge. 

Det er jo fint at de greier seg - selv om de ikke er her i landet.

Helt ubegripelig å lage et problem ut av det.

6 liker  
Svar
Kommentar #4

Njål Kristiansen

146 innlegg  20137 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Helt ubegripelig å lage et problem ut av det.

Ja, jeg vil tro at til og med på mørekysten må det finnes viktigere utfordringer enn å rakke ned på andre som med begrensede midler gjør noe rikinger kvier seg for. 

1 liker  
Svar
Kommentar #5

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Jeg antar Kristiansen mener norske myndigheter heller bør ta imot sør-sudaneserne i Norge. Vi kan ikke bare gi dem øks, håndsag, spett og spade for å rydde dyrkbar mark. Skogsmaskiner, traktorer, gravemaskiner og steinplukkermaskiner gjør jobben hundretalls ganger raskere. 

Flyktningene som ankommer Norge kan ikke alltid settes direkte i arbeid. Først må de lære seg norsk, gå på introduksjonsprogram 2-3 år, ta grunnskole og videregående skole, og så videre spesialisering. En stor andel av dem mislykkes med den teoretiske opplæringen og dropper ut av skolen. De blir isolerte og deprimerte, og en del ender opp som kriminelle og ekstremister.

På slutten av NRK-reportasjen sies det at Uganda er avhengig av hjelp  utenfra for å fortsette å være «flinke». Norge gir altså 31 milliarder i  u-hjelp. For at Uganda skal fremstå som mer innvandringsvennlig enn  Norge, er de helt avhengig av blant annet norsk bistand. Med dette  samspillet, fungerer flyktningpolitikken rimelig bra.

7 liker  
Svar
Kommentar #6

Njål Kristiansen

146 innlegg  20137 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Frode Klettum. Gå til den siterte teksten.
Jeg antar Kristiansen mener norske myndigheter heller bør ta imot sør-sudaneserne i Norge

Nei, der tar du nok feil, sånn grovt sett. Men på den annen side, det er stort behov for rydding av småskog langs norske veier. Kanskje innvandrere kan åpne for vidsyn langs veiene våre? I så fall kan vi først nyttiggjøre oss de som allerede er her på den måten og så evt tilkalle flere om det trengs? 

1 liker  
Svar
Kommentar #7

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
For å si det enkelt; jeg tror du skal gå et annet sted med surmulingen din over at land som vi ikke vil sammenlignes med på sett og vis har en mer vellykket holdning til innvandring enn Norge.

Pointen er jo netop at der i ulandene ikke er tale om indvandring, men om midlertidigt ophold for flygtninge.

I vores lande laves flygtninge øjeblikkeligt om til indvandrere af de mange der lever af netop dette og af andre, der har et politik demografisk mål.

Det er dette misbrug af asylinstitutionen, der er problemet - påpeget af Thorvald Stoltenberg i FN's generalforsamling allerede i 1992.

8 liker  
Svar
Kommentar #8

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 9 måneder siden

Denne diskurs er gennemgående i medierne og et stygt eksempel på den logiske fejl, der kaldes 'asymmetrisk sidestilling'.

Der sammenlignes ikke bare æbler og pærer, men kokosnødder og tyttebær.

Totalt usammenlignelige størrelser.

Omdrejningspunktet i denne intellektuelle uhæderlighed er begrebet 'flygtning', der bruges i vidt forskellige betydninger indenfor den samme meningstilkendegivelse.

Dette mønster er iøvrigt gennemgående i medierne og man kan undre sig over om man tror at ord er magiske, sådan at de udtalt forlener et objekt med egenskaber, det ellers ikke havde. Der er noget pseudoreligiøst i denne magiske sprogbrug.

6 liker  
Svar
Kommentar #9

Kåre Kvangarsnes

5 innlegg  803 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Kanskje innvandrere kan åpne for vidsyn langs veiene våre? I så fall kan vi først nyttiggjøre oss de som allerede er her på den måten og så evt tilkalle flere om det trengs? 

Egentlig en ganske nedlatende holdning til mennesker. Men slik blir det når du ikke kan gi fornuftbaserte argumenter. De er heller basert på det  den gode  oppfatter som en slags  "godhet" som egentlig  trumfer fornuft og realitetsorientering. Den er i sin opprinnelse religiøs betinget og kan for den "troende" ikke modereres gjennom rasjonell argumentasjon fra motparten. Det er nyttesløst før konsekvenser av egen tro føles på egen kropp, lære "the hard way" I mellomtiden blir det viktig å latterliggjøre motpartens holdninger.

Godhet uten konsekvenser blir konsekvenser uten godhet. Oppskriften på katastrofe.

8 liker  
Svar
Kommentar #10

Njål Kristiansen

146 innlegg  20137 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Kåre Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Egentlig en ganske nedlatende holdning til mennesker. Men slik blir det når du ikke kan gi fornuftbaserte argumenter. De er heller basert på det  den gode  oppfatter som en slags  "godhet" som egentlig  trumfer fornuft og realitetsorientering.

Mitt rykte som godhetstyrann er nok tildels betydelig overdrevet. 

1 liker  
Svar
Kommentar #11

Bjørn Erik Fjerdingen

122 innlegg  6968 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Ja, jeg vil tro at til og med på mørekysten må det finnes viktigere utfordringer enn å rakke ned på andre som med begrensede midler gjør noe rikinger kvier seg for. 

Har jeg rakket ned på noen flyktninger??

Den eneste på tråden som rakker ned på noen - ser du om du ser deg selv i speilet.

4 liker  
Svar
Kommentar #12

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Kanskje innvandrere kan åpne for vidsyn langs veiene våre? I så fall kan vi først nyttiggjøre oss de som allerede er her på den måten og så evt tilkalle flere om det trengs? 

I dag ryddes kratt og ungtrær i veikantene stort sett med anleggsmaskiner eller traktorer inntil 4 meter ut fra veiskulderen. 

Hvis kommuner eller andre skulle gi asylsøkerne det samme oppdraget med bruk av håndholdte ryddemaskiner, ville kostnadene øke. Noen oppdragsgivere fristes av tilbud om svært billig ufaglært utenlandsk arbeidskraft. En slik arbeidskraft vil i det lange løp utgjøre en brems på den videre utviklingen innen teknologi, robotisering, IT og forskning.

5 liker  
Svar
Kommentar #13

Njål Kristiansen

146 innlegg  20137 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Bjørn Erik Fjerdingen. Gå til den siterte teksten.
Har jeg rakket ned på noen flyktninger??

Tesen var myntet på trådstarter som virker skuffet over at Uganda viser seg som en flinkere elev i klassen enn Norge. Han må heller strebe etter at Norge viser seg som den flinke eleven han kanskje ønsker at vi skal være, eller heie på de som er mer løsningsorienterte enn ham selv. 

1 liker  
Svar
Kommentar #14

Harry Mikkelsen

2 innlegg  172 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Kvifor vel media med vitande og vilje å servere oss svada i staden for å sanning? Svaret er nok at dei veit det har effekt, ikkje fordi folk er dumme, men fordi mange er godtruande og lett påverkelege emosjonelt.

Det du sier her, er altså at media - eksemplifisert ved NRK og "Vårt Land", som du siterer - snakker usant? Og at de ønsker å desinformere folk? Interessant.

Forøvrig:

Av og til blir jeg forundret over våre forsøk på å desavuere fattige lands betydelige innsats for å hjelpe mennesker i nød, samt over våre mentale krumspring for å forsøke å vaske vår samvittighet fordi vi ikke gjør noe tilsvarende.

Noen av verdens største flyktningeleire:

Bidibidi, Uganda: 285.000 - fra Sør-Sudan. Dadaab, Kenya: 239.500 - fra Somalia. Kakuma, Kenya: 185.000 - fra Sør-Sudan og Somalia. Nyarugusu, Tanzania: 139.600 - fra DR Kongo og Burundi. Zaatari, Jordan: 80.100 - fra Syria. Bangladesh har annonsert at de skal bygge en flyktningeleir som skal huse inntil 800.000 Rohingya-muslimer på flukt fra Myanmar.
1 liker  
Svar
Kommentar #15

Njål Kristiansen

146 innlegg  20137 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Harry Mikkelsen. Gå til den siterte teksten.
Bangladesh har annonsert at de skal bygge en flyktningeleir som skal huse inntil 800.000 Rohingya-muslimer på flukt fra Myanmar.

Ja, myndighetene i Myanmar har ikke respondert tilfredstillende på denne krisen. En talsmann for det militæret i regionen sa at rohingyaene hadde tent på sine egne hus og beskutt seg selv mens de flyktet hals over hode. Dette er et praktisk talt ordrett sitat. Etterpå kom min skuffelse over at Aung San Su Kyi satte egen makt over det som kan kalles rett og rimelig, og lot være å ta tak i militærjuntaen som de facto styrer i bakgrunnen. 

Norge er en av de nærmeste overfor myndighetene i Sør-Sudan. Jeg vet at man har sagt til presidenten der at han må ta av sine egne midler for å hjelpe sitt folk, men jeg har ikke hørt noe om at ønsket er etterkommet. Jeg er såpass skuffet over myndighetene i Sør-Sudan at min oppfatning er at Norge bør trekke seg fra videre samarbeide frem til palassene er avhendet og pengene fordelt på de som de en gang ble stjålet fra. Vi må aktivt vise at dette er uakseptabel adferd. 

EU har gjort en stor innsats i flere år for å hindre den flyktningestrøm så har manifestert seg i Afrika de siste årene. Frankrike og Italia er de som leder an i arbeidet, med EU i ryggen. Hensikten er å få folk til å bli i sitt hjemland. Noen er rystet over at friske unge flyktninger ble solgt som slaver i Libya forrige dagen. Ingen grunn til å være overrasket. Slaveriet ble aldri utryddet i alle deler av Afrika. I Mauritania har det vært sett gjennom fingrene på at det har foregått. Lovene er uklare i Mauritania. Om jeg har forstått det rett ligger det en intensjon i lovene om at slaveri skal være forbudt, men dette er ikke klart nok uttrykt slik at det har eksistert et rom for kjøp og salg av mennesker. Dette skjer på åpne markeder og vies liten oppmerksomhet fra Vesten. Objektene som selges kan være kidnappede personer, både hvite og fargede. Her har man noe å svare for, være seg synd eller unnlatelsessynd. 

Så har vi neste skritt i utviklingen. Uansett om man tror på klimaendringer eller ikke er det sannsynlig at mange millioner mennesker vil legge ut på flukt fordi deres bosteder ikke lenger er beboelige pga endringer i levekårene. Tørke og flom på hvert sitt hold kan umuliggjøre et verdig liv der de bor i dag. I første rekke er det landbruks-befolkning som mister livsgrunnlaget sitt. Dernest er det byer som kan bli ubeboelige pga flom. Mennesket har tuklet med vannveiene slik at det bygger seg opp nye sedimenter i grunnen utenfor byene, eller at naturen tar en utvikling den ikke hadde tidligere, og som er ugunstig for det liv som er anlagt der. I et ekstremt scenario kan man se for seg et behov for å ramme inn hele kystlinjer med demninger, men siden vi snakker om tusenvis av kilometer med demninger, virker det noe urealistisk. Konsekvensen blir nok heller at folk flytter på seg, og da ligger det i kortene at noen også vil komme til Europa. I dag kan man bare undre hvordan man vil møte disse menneskene som flykter fordi konsekvensene av globale tiltak rammer noen få, og de må flykte til områder hvor disse endringene har sitt arnested. Her er det perspektiver som ikke er hyggelige. Klarer vi i tide å innse at andre betaler for deler av vår velstand slik at vi vil bidra til å kompensere noe? Jeg tror ikke det. Jeg tror ut fra dagens debatt om migrasjon at vi vil verge oss på det mest innbitte mot klimaflyktninger, uansett om vi er med å bærer et delansvar for deres utfordringer. 

1 liker  
Svar
Kommentar #16

Per Steinar Runde

205 innlegg  2385 kommentarer

Nok sjølvpisking

Publisert 9 måneder siden
Harry Mikkelsen. Gå til den siterte teksten.
Av og til blir jeg forundret over våre forsøk på å desavuere fattige lands betydelige innsats for å hjelpe mennesker i nød, samt over våre mentale krumspring for å forsøke å vaske vår samvittighet fordi vi ikke gjør noe tilsvarende.

Det står i artikkelen at vi har teke i mot relativt fleire innvandrarar enn Uganda og truleg også Kenya. Våre 'flyktningar' blir også verande.

Hadde noko ein ironisk tone, var han mynta  på media og ikkje på mottakarlanda. Men det er eit faktum at det  meste av hjelpa til flyktningleirar kjem frå vestlege land, og at dette også tilfører kapital som mottakarlandet nyt godt av.

Vi kunne gitt meir hjelp om vi brukte mindre på EMA og andre flyktningar her til lands. Ei stund til vil vi kunne gje av vår overflod, men mottak av personar frå muslimske eller afrikanske land vil undergrave både vår eigen velferdsstat og vår evne til å hjelpe andre. Frå ein artikkel på rights.no:

"Da er vi på anslagsvis 29 milliarder kroner over seks år. Altså kun for EMA som kom i 2015.

Hele  FNs flyktninghjelp (UNHCR) sitt budsjettforslag for 2016 til  flyktninger i Midtøsten og Nord-Afrika var på 18 milliarder kroner. Som  en «kuriøs» sammenlikning. Skjønner du galskapen?"




10 liker  
Svar
Kommentar #17

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Tesen var myntet på trådstarter som virker skuffet over at Uganda viser seg som en flinkere elev i klassen enn Norge.

Uganda og Norge går ikke i samme klasse og heller ikke i samme skole.

5 liker  
Svar
Kommentar #18

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Harry Mikkelsen. Gå til den siterte teksten.
Det du sier her, er altså at media - eksemplifisert ved NRK og "Vårt Land", som du siterer - snakker usant? Og at de ønsker å desinformere folk? Interessant.

Ja, det i er allerhøjeste grad desinformation at snakke om 'flygtninge' og 'modtage' og flere ord, når de ord bruges om så helt forskellige fænomener som i medierne.

6 liker  
Svar
Kommentar #19

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Det står i artikkelen at vi har teke i mot relativt fleire innvandrarar enn Uganda og truleg også Kenya. Våre 'flyktningar' blir også verande.

Tidligere tok Sør-Sudan imot flyktninger fra Uganda, og denne gangen er det Ugandas tur til å yte hjelp til sør-sudanerne. Flyktningene i Uganda får full bevegelsesfrihet og en liten jordlapp. De kan bearbeide jorda, men vil neppe få noen eiendomsrett til denne. Meningen er at de skal returnere når det blir trygt i hjemlandet. I The Guardian 20.8.16  står det at «Many hope for a future in North America or Europe”.

Hvor mange av disse potensielle transittflyktningene ville reist til Norden om den norske velferdsstaten ikke var kommet lenger i utvikling enn i Uganda; ikke så veldig mange, tror jeg. Flyktningene er ikke lenger truet på livet i Uganda og de har fått beskyttelse etter flyktningkonvensjonen.  Skal Norge hente 300-400 flyktninger og la tusener av de gjenværende flyktningene dø av underernæring og sykdom, eller skal vi og Europa hjelpe alle de 1,3 millioner flyktningene til et liv som etter deres tilvante standard anses som akseptabel og som gir håp.

Å hevde at vi må greie begge deler er irrasjonelt fordi det ikke er ressurser nok. Å plukke ut noen hundre heldige transittflyktninger vil bli som et Lotto-spill, der bare noen fåtalls personer får milliongevinster, mens den store massen får lite eller ingen ting. Jo vanskeligere forholdene blir i flyktningleirene, jo flere vil starte reisen mot Europa – de har jo ingenting å tape.

3 liker  
Svar
Kommentar #20

Frode Klettum

10 innlegg  409 kommentarer

Publisert 9 måneder siden
Per Steinar Runde. Gå til den siterte teksten.
Det står i artikkelen at vi har teke i mot relativt fleire innvandrarar enn Uganda og truleg også Kenya. Våre 'flyktningar' blir også verande.

Dobbel postering, se over.

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Nyprotestantisk revisjonisme
38 minutter siden / 302 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 1 time siden / 669 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
"The New State Solution" og den norske regjering.
rundt 1 time siden / 338 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 739 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 2 timer siden / 669 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
rundt 2 timer siden / 477 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Niqab-bilder gir misvisende fremstilling av muslimer i Norge
rundt 2 timer siden / 500 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 2 timer siden / 669 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 739 visninger
Morten Andreas Horn kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
rundt 2 timer siden / 477 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 2 timer siden / 739 visninger
Levi Fragell kommenterte på
Vil også kirken støtte aktiv dødshjelp?
rundt 3 timer siden / 477 visninger
Les flere